«Jeg er ... ydmyk av hjerte»

1–3. Hvordan kommer Jesus inn i Jerusalem, og hvorfor overrasker kanskje det noen av dem som ser på?

STEMNINGEN i Jerusalem er til å ta og føle på. En helt spesiell mann skal komme til byen! Utenfor byen samles folk langs veien. De gleder seg til å ta imot denne mannen, for noen sier at han er kong Davids arving, og at han er den som har rett til å bli konge i Israel. Mange har palmegrener i hendene. Andre legger ut klesplagg og grener av trær på veien for å vise at de har respekt for ham. (Matteus 21:7, 8; Johannes 12:12, 13) Mange er spente på hvordan han vil komme inn i byen.

² Noen tenker kanskje at han vil komme inn i byen på en imponerende måte. De har sikkert hørt om viktige personer som har gjort det tidligere. Her er noen eksempler: Da Davids sønn Absalom prøvde å gjøre seg selv til konge, sørget han for at 50 menn løp foran vognen hans. (2. Samuelsbok 15:1, 10) Den romerske herskeren Julius Cæsar gjorde noe enda mer imponerende. En gang han kom tilbake til Roma etter en seier, ledet han en stor parade, og der var det blant annet 40 elefanter med lamper. Men folket i Jerusalem venter på en mye viktigere mann. De forstår det kanskje ikke, men dette er Messias, det største menneske som noen gang har levd. Men noen blir nok overrasket når denne framtidige Kongen kommer inn i byen.

³ De ser ingen vogn, ingen løpere, ingen hester – og i hvert fall ingen elefanter. Nei, Jesus kommer ridende på et esel,a et helt vanlig dyr som folk brukte til å frakte ting på. Jesus har ikke på seg flotte klær, og det er ikke noe spesielt ved det dyret han rir på. Han sitter ikke på en kostbar sal, men bare på noen plagg som vennene hans har lagt på ryggen til eselet. Hvorfor velger Jesus å dra inn i Jerusalem på en så beskjeden måte? Mindre viktige menn har jo krevd mye mer oppmerksomhet tidligere.

4. Hva var forutsagt i Bibelen om hvordan Messias skulle komme inn i Jerusalem?

⁴ Jesus oppfylte denne profetien: «Gled deg stort ... Rop i triumf, Jerusalems datter. Se! Din konge kommer til deg. Han er rettferdig og bringer frelse, han er ydmyk og rir på et esel.» (Sakarja 9:9) Bibelen forutsa altså at Messias skulle komme til Jerusalem for å vise at han var den Kongen som Jehova hadde valgt. Og det at han red inn i byen på et esel, viste at han hadde en vakker egenskap, nemlig ydmykhet.

5. Hvorfor gjør det inntrykk på oss at Jesus var så ydmyk, og hvorfor må vi etterligne ham?

⁵ Når vi tenker over hvor ydmyk Jesus er, gjør det inntrykk på oss, og vi får lyst til å bli enda bedre kjent med ham. Som vi så i det forrige kapittelet, er Jesus den eneste som er «veien, sannheten og livet». (Johannes 14:6) Derfor har ingen andre som noen gang har levd på jorden, vært så betydningsfulle som Jesus. Likevel var ikke Jesus stolt og egoistisk, noe vi ufullkomne mennesker ofte er. Hvis vi vil følge Jesus, må vi kjempe mot tendensen til å være stolte. (Jakob 4:6) Husk at Jehova hater stolthet. Det er derfor vi må etterligne Jesus og prøve å være ydmyke.

Jesus har alltid vært ydmyk

6. Hva er ydmykhet, og hvordan visste Jehova at Jesus kom til å være ydmyk?

⁶ En ydmyk person tror ikke at han er veldig viktig, eller at han er bedre enn andre. Det er ikke en overfladisk egenskap, men den kommer innenfra. Andre kan se denne egenskapen i den måten en person snakker og oppfører seg på, og hvordan han eller hun behandler andre. Hvordan visste Jehova at Jesus kom til å være ydmyk? Han visste at Jesus etterlignet hans fullkomne eksempel. (Johannes 10:15) Han hadde også sett at Jesus hadde vist ydmykhet tidligere. Hvordan da?

7–9. (a) Hvordan viste Mikael ydmykhet da han hadde en konflikt med Satan? (b) Hvordan kan vi etterligne Mikael når det gjelder å være ydmyk?

⁷ I Judas’ brev fortelles det om noe som skjedde i himmelen: «Da overengelen Mikael hadde en konflikt med Djevelen og diskuterte med ham om Moses’ døde kropp, våget han ikke å dømme ham på en hånlig måte. Han sa bare: ‘Måtte Jehova refse deg.’» (Judas 9) Mikael er et navn som brukes om Jesus før han kom til jorden, og etter at han kom tilbake til himmelen. Han blir kalt overengel fordi han leder alle de andre englene.b (1. Tessaloniker 4:16) Mikael har altså stor myndighet, men det er interessant å se hva han gjorde i konflikten med Satan.

⁸ Det sies ikke noe om hvorfor Satan ville ha Moses’ døde kropp, men vi kan være sikre på at han hadde planlagt noe ondskapsfullt. Det kan være at han ville bruke kroppen i forbindelse med falsk tilbedelse. Samtidig som Mikael ikke tillot at Satan fikk ta den døde kroppen, viste han stor selvkontroll. Satan hadde absolutt fortjent å bli straffet. Men på det tidspunktet da Mikael hadde denne konflikten med Satan, hadde han enda ikke blitt «betrodd all dom», så han forsto at det var Jehova som skulle dømme. (Johannes 5:22) Mikael hadde stor myndighet fordi han var overengel. Men likevel prøvde han ikke å få større myndighet. Han var ydmyk og ventet på at Jehova skulle bestemme hva som skulle gjøres. I tillegg til å være ydmyk var han også beskjeden, det vil si at han var klar over sine egne begrensninger.

⁹ Hvorfor fikk Jehova Judas til å skrive om denne hendelsen? Noen av de kristne på Judas’ tid var ikke ydmyke. De var stolte og ‘snakket hånlig om alt det som de i virkeligheten ikke forsto’. (Judas 10) Fordi vi alle er ufullkomne, er det lett for oss å bli stolte. Hvordan reagerer vi når det er noe i menigheten vi ikke forstår? Kanskje vi ikke forstår en avgjørelse som de eldste har tatt. Men vi kjenner ikke til alt som ligger bak avgjørelsen. Så hvis vi klager eller snakker negativt med andre om avgjørelsen, er vi ikke ydmyke. Det er bedre at vi etterligner Mikael, eller Jesus, og lar være å dømme i saker der Gud ikke har gitt oss noen myndighet.

10, 11. (a) Hvordan viste det at Jesus var villig til å komme til jorden, at han var ydmyk? (b) Hvordan kan vi etterligne Jesu ydmykhet?

¹⁰ Jesus viste også at han var ydmyk, ved å være villig til å bli sendt til jorden. Tenk på alt det han måtte gi slipp på. Han var overengelen. Han var også «Ordet», det vil si at han snakket på vegne av Jehova. (Johannes 1:1–3) Han var i himmelen, i Jehovas «hellige og herlige bolig». (Jesaja 63:15) Likevel «ga [han] avkall på alt han hadde, og påtok seg en slaves skikkelse og ble menneske». (Filipperne 2:7) Tenk også på hva oppdraget hans her på jorden innebar. Livet hans ble overført til livmoren til en jødisk jomfru, der det i ni måneder skulle utvikle seg til et lite barn. Han ble født som en hjelpeløs baby i en fattig familie og gikk fra å være en liten gutt til å bli en ung mann. Selv om han var en fullkommen ungdom, var han lydig mot de ufullkomne foreldrene sine. (Lukas 2:40, 51, 52) Han var virkelig ydmyk!

¹¹ Vi etterligner Jesu ydmykhet når vi tar på oss oppgaver som folk ser på som mindre viktige. Vi trenger for eksempel ydmykhet når vi forkynner det gode budskap om Riket for folk som ikke vil høre på oss, sier stygge ting til oss eller behandler oss dårlig. (Matteus 28:19, 20) Men hvis vi fortsetter å forkynne, kan vi være med på å redde liv. Uansett vil dette arbeidet lære oss å være ydmyke, og da blir det lettere å etterligne Jesus.

Jesus var ydmyk da han var på jorden

12–14. (a) Hvordan viste Jesus at han var ydmyk, når folk roste ham? (b) Hvordan viste Jesus ydmykhet ved den måten han behandlet andre på? (c) Hva er det som viser at Jesu ydmykhet var ekte?

¹² Da Jesus var på jorden, var han hele tiden ydmyk. Da andre for eksempel roste ham, ga han alltid æren til Jehova. Folk skrøt ofte av Jesus på grunn av det han sa, de miraklene han gjorde, og den personligheten han hadde. Likevel tok han aldri æren selv, men han ga alltid Jehova æren. – Markus 10:17, 18; Johannes 7:15, 16.

¹³ Jesus viste ydmykhet ved den måten han behandlet andre på. Han gjorde det helt tydelig at han hadde kommet til jorden for å tjene andre og ikke for å bli tjent. (Matteus 20:28) Han var ydmyk ved å være mild og rimelig overfor andre. Når disiplene skuffet ham, ble han ikke sint på dem, men han prøvde å snakke tålmodig med dem. (Matteus 26:39–41) En gang da han trengte litt fred og ro, kom det en folkemengde til ham. Selv om han var sliten, sendte han dem ikke bort, men han «begynte å lære dem mange ting». (Markus 6:30–34) Da en kvinne som ikke var israelitt, flere ganger ba ham om å gjøre datteren hennes frisk, sa han til å begynne med at han ikke ville gjøre det. Men han avviste henne ikke. Og som vi skal se i kapittel 14, hørte han på henne, og fordi hun hadde så sterk tro, gjorde han som hun ba om. – Matteus 15:22–28.

¹⁴ Jesus levde alltid opp til det han sa om seg selv: «Jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte.» (Matteus 11:29) Jesus var ikke bare høflig eller lot som om han var ydmyk. Han var ydmyk på ekte. Det er ikke så rart at han syntes det var viktig å lære disiplene å være ydmyke.

Jesus lærte etterfølgerne sine å være ydmyke

15, 16. Hvilken forskjell sa Jesus at det skulle være mellom lederne i denne verden og etterfølgerne hans?

¹⁵ Det tok lang tid før apostlene lærte å være ydmyke. Om og om igjen måtte Jesus prøve å lære dem hvor viktig ydmykhet er. En gang fikk for eksempel Jakob og Johannes moren sin til å spørre Jesus om de kunne få viktige posisjoner i Guds rike. Jesus svarte beskjedent: «Hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke opp til meg å avgjøre. Det er det min Far som bestemmer.» De ti andre apostlene ble sinte på Jakob og Johannes. (Matteus 20:20–24) Hva gjorde Jesus med dette problemet?

¹⁶ Han korrigerte dem vennlig. Han sa: «Dere vet at nasjonenes ledere hersker over folk, og stormennene bruker makt over dem. Slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være de andres tjener, og den som vil være først blant dere, skal være de andres slave.» (Matteus 20:25–27) Apostlene hadde sikkert sett hvor stolte og egoistiske «nasjonenes ledere» kunne være. Jesus sa at etterfølgerne hans måtte være annerledes enn de lederne som bare ville ha mer og mer makt. De måtte være ydmyke. Skjønte apostlene hva han mente?

17–19. (a) Hvordan lærte Jesus apostlene å være ydmyke kvelden før han døde? (b) Hva var den viktigste måten Jesus lærte etterfølgerne sine om ydmykhet på?

¹⁷ Det var ikke lett for dem. Dette var verken første eller siste gang Jesus prøvde å lære dem å være ydmyke. En gang tidligere, da de hadde kranglet om hvem av dem som var den største, hadde han stilt et lite barn midt iblant dem. Så sa han at de måtte være mer lik barn. Han sa dette fordi barn vanligvis ikke er stolte eller opptatt av å være viktigere enn andre, sånn som voksne ofte er. (Matteus 18:1–4) Men kvelden før han døde, så han at stolthet fortsatt var et problem for apostlene. Derfor gjorde han noe som de aldri kom til å glemme. Han tok et håndkle og bandt det rundt livet, og så vasket han føttene til apostlene. Dette var noe som tjenerne vanligvis gjorde. Jesus vasket til og med føttene til Judas, som snart skulle forråde ham. – Johannes 13:1–11.

¹⁸ Jesus fortalte dem hvorfor han vasket føttene deres. Han sa: «Jeg har gitt dere et mønster.» (Johannes 13:15) Forsto de nå at de måtte være ydmyke? Det så ikke sånn ut. Senere den samme kvelden begynte de igjen å diskutere hvem av dem som var den største. (Lukas 22:24–27) Likevel fortsatte Jesus å være tålmodig og underviste dem på en ydmyk måte. Senere viste han dem virkelig hva det vi si å være ydmyk, for i Bibelen står det at ‘han ydmyket seg og var lydig helt til døden, ja døden på en torturpæl’. (Filipperne 2:8) Selv om Jesus aldri sa eller gjorde noe blasfemisk eller var kriminell, var han villig til å bli henrettet på en ydmykende måte. Ved at han døde på denne måten, viste han ekte og perfekt ydmykhet. Han er den eneste av Jehovas skapninger som har vist en sånn ydmykhet.

¹⁹ Kanskje var det denne måten å vise ydmykhet på som gjorde størst inntrykk på de trofaste apostlene. De glemte aldri dette. Bibelen forteller at disse mennene ydmykt samarbeidet i mange år etter dette. Hva med oss?

Vil du etterligne Jesus?

20. Hvordan kan vi vite om vi er ydmyke av hjerte?

²⁰ Paulus sier til hver og en av oss: «Fortsett å ha den samme innstillingen som Kristus Jesus hadde.» (Filipperne 2:5) Vi må etterligne Jesus og være ydmyke av hjerte. Hvordan kan vi vite om vi er det? Paulus sier: «Ikke gjør noe av diskusjonslyst eller av egoisme, men vær ydmyke og sett andre høyere enn dere selv.» (Filipperne 2:3) Det handler altså om hvordan vi ser på andre i forhold til oss selv. Vi må se på andre som «høyere», som viktigere, enn oss selv. Vil du følge dette rådet?

21, 22. (a) Hvorfor må de eldste være ydmyke? (b) Hvordan kan vi vise at vi ydmyke?

²¹ Mange år etter at Jesus døde, tenkte apostelen Peter fremdeles på hvor viktig det er å være ydmyk. Han lærte de eldste å gjøre oppgavene sine på en ydmyk måte og aldri herske over dem som er i menigheten. (1. Peter 5:2, 3) Selv om man har fått ansvar i menigheten, har man ingen grunn til å være stolt. Det er heller sånn at jo større ansvar man har, jo mer ydmyk må man være. (Lukas 12:48) Det er selvfølgelig ikke bare de eldste som må være ydmyke, det er viktig at vi alle er det.

²² Peter glemte sikkert aldri den kvelden da Jesus vasket føttene hans, selv om Peter først protesterte. (Johannes 13:6–10) Han skrev til de kristne: «Dere skal alle kle dere i ydmykhet overfor hverandre.» (1. Peter 5:5) Uttrykket «kle dere i» kan få oss til å tenke på en tjener som tar på seg et forkle for å gjøre husarbeid. Det kan også minne oss om den gangen da Jesus bandt et håndkle rundt livet før han la seg ned på kne for å vaske apostlenes føtter. Hvis vi er ydmyke sånn som Jesus var, vil vi ikke tenke at vi er for viktige til å gjøre det Jehova måtte be oss om. Det er lett for andre å se hva vi har på oss, og det bør være like lett å se at vi er ydmyke.

23, 24. (a) Hvorfor må vi ikke være stolte? (b) Hvilken feil påstand om ydmykhet skal vi se på i det neste kapittelet?

²³ Stolthet er som gift. Det skader både oss selv og andre, og det er en egenskap som kan gjøre selv det beste mennesket ubrukelig for Jehova. Men ydmykhet kan gjøre en som ikke tror at han duger til noe, til en som er verdifull og nyttig for Jehova. Selv om vi hver dag må jobbe hardt for å være ydmyke som Jesus, er det fint å huske at Jehova vil belønne oss. Peter skrev: «Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når den rette tid er inne.» (1. Peter 5:6) Jehova opphøyde virkelig Jesus fordi han var så ydmyk. På samme måte ønsker Jehova å opphøye og belønne oss når vi er ydmyke.

²⁴ Det er dessverre noen som mener at ydmykhet er et tegn på svakhet. Jesu eksempel motbeviser den påstanden. For selv om han var det mest ydmyke av alle mennesker, var han også det modigste. Det neste kapittelet handler om det.