Hva betyr Jesu død for deg?

«ALLE de hærer som noen gang har marsjert, alle de flåtestyrker som noen gang er blitt bygd opp, alle de parlamenter som noen gang har sittet sammen, og alle de konger som noen gang har regjert, har ikke til sammen berørt menneskenes liv på denne vår jord i så sterk grad som denne ene personen.» Dette skrev forfatteren James A. Francis om Jesus Kristus.

Menneskene betrakter Jesus på forskjellige måter, men Bibelen viser at han er Guds Sønn, og at han var et menneske som la en selvoppofrende kjærlighet for dagen. Jesus nevnte en viktig måte han viste denne kjærligheten på, da han sa om seg selv: «Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» — Matteus 20: 28.

Hvilken betydning har denne løsepengen? Hvorfor var det behov for den? Hvem blir løskjøpt? Ja, hva betyr Jesu død for deg?

Hva er den?

En løsepenge er noe som gjenløser. Å løskjøpe noen vil si å utfri vedkommende av fangenskap eller straff ved å betale en pris. I åndelig forstand betyr «å løskjøpe» det å få i stand en utfrielse av synden og dens straff. Det er grunnen til at Jesus døde. Som den kristne apostelen Paulus skrev: «Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» — Romerne 6: 23.

En gjenløsning er bibelsk sett forbundet med det å betale en løsepenge. Salme 49: 7—10 sier: «De setter sin lit til sitt gods og brisker seg av sin store rikdom. Ingen kan løse ut sin bror og gi Gud løsepenger for ham, — det ble for dyrt å frikjøpe hans liv, det må en oppgi for alltid — så han kunne leve evig og aldri gå i sin grav.» En gjenløsning er en forløsning som blir gjennomført av Gud, ikke av noe ufullkomment menneske.

Hvorfor var den nødvendig?

Gjenløsningen er nødvendig fordi vår første jordiske far, Adam, syndet. Han mistet derved et evig liv i fullkommenhet, ble med rette dømt til døden og døde til sist. (1. Mosebok 2: 15—17; 3: 1—7, 17—19; 5: 5) Som hans etterkommere har vi arvet synd og død. «Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden,» skrev Paulus, «og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» (Romerne 5: 12) Ja, «alle dør på grunn av Adam». (1. Korinter 15: 22) Salmisten David sa derfor som sant var: «Jeg kom til verden med skyld, med synd ble jeg til i mors liv.» — Salme 51: 7.

Det er helt nødvendig for enhver syndig etterkommer av Adam å bli frigjort fra syndens og dødens fordømmelse hvis han skal oppnå evig liv. Ufullkomne mennesker kan ikke tilveiebringe denne løsepengen, men Jehova har i sin kjærlighet gjort det gjennom Jesus Kristus. Hva er det så som blir kjøpt med løsepengen? Da Adam syndet, mistet han et evig liv som et fullkomment menneske med alle dets rettigheter og muligheter. Det var følgelig det samme som ble løskjøpt ved Jesu gjenløsningsoffer.

Det den gjør mulig

Rettferdigheten skjedde fyllest ved at menneskeheten fikk erfare døden, syndens straff. Gjenløsningen er derfor et utslag av Guds barmhjertighet og kjærlige godhet. Jesu fullkomne menneskeliv med alle dets rettigheter og muligheter ble ofret i døden og aldri tatt tilbake, for han ble ikke oppreist som et menneske av kjøtt og blod, men som en udødelig åndeskapning. (1. Korinter 15: 50; 1. Peter 3: 18, EN) Jesu Kristi ofrede menneskeliv fortsetter derfor å ha en forsonende eller gjenløsende kraft.

Som et syndfritt menneske var Jesus i en stilling som var lik den stilling som den fullkomne Adam opprinnelig var i. Ettersom Jesus var lydig mot Gud helt til sin død, ble han gjort til den store Øversteprest, og han frembar verdien av sitt ofrede, fullkomne menneskeliv i himmelen. (Hebreerne 9: 24—26) Fordi Gud godtok dette offer med dets forsonende kraft, kunne Jesus utfri troende etterkommere av Adam av synd og død ved å anvende verdien av sitt offer til gagn for dem. (1. Korinter 6: 20; 7: 23; 1. Johannes 2: 1, 2) Jesus ble derved «opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham». (Hebreerne 5: 8, 9) Dette gjør det mulig for dem å komme i en rettferdig stilling innfor Gud gjennom hans Sønn.

Hvem blir gjenløst?

Hvem er det så som får gagn av gjenløsningen? Det er mennesker som viser tro på denne foranstaltningen og derved kommer i et harmonisk forhold til Gud. Ved å tjene ham trofast kan de bli frigjort fra synden og dens straff, døden, og oppnå evig liv. — Johannes 17: 3.

Den første mann kunne avgjøre om han ville adlyde Gud eller ikke. Han valgte å være ulydig. «Adam ble ikke bedratt», men han døde som en forsettlig synder. (1. Timoteus 2: 14, NW) Hva så med Adams etterkommere? De kunne velge enten å tjene Gud etter beste evne i sin ufullkomne tilstand eller å være ulydig mot sin Skaper. — Josva 24: 15.

Jesus kom for å «gi sitt liv som løsepenge for mange». (Markus 10: 45) Men hvem er de «mange»? Det er innlysende at Adam ikke hører med blant dem, for han var en fullkommen mann som med overlegg valgte å være ulydig mot Gud, og som døde som en forsettlig synder som ikke viste anger. Men hva så med hans store familie, som teller tusentalls millioner? Jesus Kristus utligner med sin tilsvarende løsepenge den nedarvede fordømmelse som hviler over Adams familie. (Jevnfør 1. Timoteus 2: 5, 6, NW.) Jesus anvender verdien av sitt gjenløsningsoffer til gagn for de «mange» troende.

Gjenløste troende innbefatter både jøder og hedninger eller mennesker fra folkeslagene. Paulus sier: «Likesom én manns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, så fører én manns rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.» (Romerne 5: 18) Det var ved å dø på en pæl at «Kristus kjøpte [jødene] fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for [deres] skyld. For det står skrevet: Forbannet er enhver som henger på et tre». (Galaterne 3: 13; 5. Mosebok 21: 23) Romerne 4: 11 sikter til hedninger når det der sies om Abraham, jødenes stamfar, at han, mens han ennå var uomskåret, ble «far til alle uomskårne som har troen». Jesu gjenløsningsoffer er derfor til gagn for troende jøder og troende hedninger.

Den handlemåte som den enkelte følger, avgjør hvorvidt han vil høste gagn av Jesu offer. De forsettlig onde vil i likhet med Adam ikke bli tvunget til å nyte godt av gjenløsningen og til å ta imot et evig liv. Som Kristus sa: «Den som tror [viser tro, NW] på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» (Johannes 3: 36) Gjenløsningen bevirker også at de døde som er i Guds minne, vil få en oppstandelse. (Johannes 5: 28, 29) Hvis de viser lydighet og verdsettelse, vil det at verdien av gjenløsningen blir anvendt til gagn for dem, bety at de vil få leve for bestandig. Men de som lever nå i de «siste dager», har den mulighet at de kan oppnå evig liv uten å behøve å dø i det hele tatt. — 2. Timoteus 3: 1—5; Matteus 24: 3—14, 21, 34; Johannes 11: 25, 26.

Grunner til takknemlighet

Alle som ønsker å nyte godt av gjenløsningen, må ha en inderlig verdsettelse av den. Og det er absolutt på sin plass å vise en slik verdsettelse. Når alt kommer til alt, var gjenløsningen et uttrykk for den største kjærlighet fra Guds og Kristi side.

Jehova Gud viste stor kjærlighet da han tilveiebrakte gjenløsningen ved å la sin Sønn dø. Jesus sa: «Så høyt har Gud elsket verden [menneskeverdenen] at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror [viser tro, NW] på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» (Johannes 3: 16, 17) Burde du ikke verdsette en slik tilkjennegivelse av Guds kjærlighet?

Tenk også over den store kjærlighet Jehova viste ved å sørge for gjenløsningen. Før Guds Sønn ble sendt til jorden for å leve og dø som en fullkommen mann, hadde han en førmenneskelig tilværelse. Han var «den førstefødte av alt det skapte», for ved ham «ble alle andre ting skapt i himlene og på jorden, de synlige og de usynlige ting». (Kolosserne 1: 13—16, NW) For en kjærlighet Jehova Gud hadde til sin Sønn! Likevel sendte ikke Gud en hvilken som helst av de millioner av rettferdige engler til jorden. Hans kjærlighet til menneskeheten var så stor at han sendte sin førstefødte Sønn.

Tenk også over den store kjærlighet Jesus viste i forbindelse med gjenløsningen. Som en åndeskapning i himmelen var han Guds «verksmester». Ja, Guds Sønn ’hadde sin lyst i menneskenes barn’. (Ordspråkene 8: 22—31, EN) Det var likevel ikke lett for ham å forlate himmelen, hvor han nøt godt av de gunstige forholdene der sammen med sin Far og myriader av rettferdige engler. Fra himmelen kunne Guds Sønn se de onde tilstandene på jorden og syndens og dødens herjinger blant menneskene. Han visste også at tilveiebringelsen av gjenløsningen ville medføre hans død. Likevel «tok [han] på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik. . . . han fornedret seg selv og ble lydig til døden». Fordi Jesus viste en slik trofasthet, ble han oppreist til et herlig, himmelsk liv. (Filipperne 2: 5—11) For en kjærlighet han viste i forbindelse med gjenløsningen! Verdsetter du det Jesus gjorde?

Hva vil du gjøre?

Den engelske prelaten Richard fra Chichester (cirka 1198—1253) bad en gang om at menn og kvinner måtte komme til «å kjenne Jesus Kristus bedre, elske ham inderligere og følge ham nøyere». Jesu gjenløsningsoffer utgjør i sannhet en god grunn til å lære å kjenne, elske og følge ham.

Hvis det ikke var for gjenløsningen, ville vi som syndere dø uten noe håp, for «dødens brodd er synden». (1. Korinter 15: 56) Hva må du så gjøre for å bli frelst fra den død som vil følge fordi du er blitt stukket av syndens brodd? Du trenger å lære om Guds foranstaltning for frelse gjennom Jesus Kristus. Deretter må du vise tro på gjenløsningen. Hvordan? Ved å vise at du har en inderlig verdsettelse av den, ved å innvie deg til Gud og ved å fortelle andre om denne enestående foranstaltning for frelse.

Ved å følge en slik handlemåte kan du bli blant dem som utgjør den ’store skare’ som «kommer ut av den store trengsel, og . . . har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets [Jesu Kristi] blod». (Åpenbaringen 7: 9, 14) De har håp om å oppnå evig liv i et jordisk paradis. (Lukas 23: 43, NW) Ja, du kan være blant dem som utgjør denne lykkelige skaren, hvis du betrakter Jesu død som noe som virkelig er av stor verdi for deg.

[Bilde på side 4]

Den syndfrie Jesus var i en stilling som var lik den stilling som den fullkomne Adam opprinnelig var i

[Bilde på side 6]

Verdsetter du hva Jesu død virkelig betyr?