Vær lykkelig og velorganisert
NÅR vi er velorganisert, kan vi gjøre tingene på en god måte. Når vi er effektive, kan vi gjøre best mulig bruk av tid og ressurser. (Galaterne 6: 16; Filipperne 3: 16; 1. Timoteus 3: 2) Men livet består av mer enn organisering og effektivitet. Salmisten, som skrev under inspirasjon, sa: «Lykkelig er det folk som har Jehova til Gud!» (Salme 144: 15, NW) Utfordringen ligger i å være både lykkelig og organisert i alt vi gjør.
Velorganisert og lykkelig
Jehova Gud er det største eksempel når det gjelder god organisering. Hele hans skaperverk, fra enkle celler til kompliserte levende skapninger, fra ørsmå atomer til enorme galakser, kjennetegnes av orden og presisjon. Hans universelle lover er så pålitelige at vi tar utgangspunkt i dem når vi planlegger framtiden. Vi vet at solen kommer til å stå opp hver morgen, og at etter vinter følger sommer. — 1. Mosebok 8: 22; Jesaja 40: 26.
Men Jehova er ikke bare en ordens Gud; han er også ’den lykkelige Gud’. (1. Timoteus 1: 11; 1. Korinter 14: 33) Hans lykke gjenspeiles i hans skaperverk. Lekne kattunger, vakre solnedganger, appetittvekkende mat, inspirerende musikk, stimulerende arbeidsoppgaver og mye annet viser at det var hans hensikt at vi skulle glede oss over livet. Hans lover er ikke irriterende restriksjoner, men et vern om vår lykke.
Jesus Kristus etterligner sin Far. Han er «den lykkelige og eneste Makthaver» og oppfører seg på nøyaktig samme måte som sin Far. (1. Timoteus 6: 15; Johannes 5: 19) Da han samarbeidet med sin Far om å skape, var han ikke bare en effektiv mesterarbeider. Han var lykkelig i sitt arbeid. Han var «glad framfor [Jehova] hele tiden; [han] gledet seg over det fruktbare land på hans jord, og de ting [han] var glad i, hadde med menneskenes sønner å gjøre». — Ordspråkene 8: 30, 31, NW.
I alt vi gjør, ønsker vi å gjenspeile en lignende vennlighet og glede. Men i vår streben etter effektivitet hender det kanskje av og til at vi glemmer at det ’å vandre ordentlig ved Guds ånd’ innbefatter det å framelske Guds ånds frukter. (Galaterne 5: 22—25) Vi gjør derfor vel i å spørre: Hvordan kan vi være både organisert og lykkelig i vår egen virksomhet og når vi leder andres arbeid?
Vær ikke ond mot deg selv
Tenk på det fine rådet som vi finner i Ordspråkene 11: 17 (NW). Under inspirasjon forteller skribenten oss først at «en mann som viser kjærlig godhet, handler vel mot sin egen sjel». Som en motsetning sier han deretter: «Men et ondt menneske fører vanskeligheter over sitt eget legeme.» New International Version sier det på denne måten: «En vennlig mann gjør godt mot seg selv, men en ond mann påfører seg selv skade.»
Hvordan kan vi uten å vite om det være onde mot oss selv? Det kan vi blant annet hvis vi er velmenende, men fullstendig uorganisert. Hva fører dette til? En ekspert sier: «En forglemmelse, et dokument som er blitt arkivert feil, en beskjed som ikke er blitt oppfattet ordentlig, en telefonsamtale som er blitt gjengitt på en unøyaktig måte — slike småfeil er som ormer som fortærer effektiviteten og forpurrer selv de beste planer.» — Teach Yourself Personal Efficiency.
Dette stemmer godt overens med det som skribenten skrev under inspirasjon: «Den som er lat i sitt arbeid, er en bror av ham som ødelegger.» (Ordspråkene 18: 9) Ja, uorganiserte, ineffektive mennesker kan være årsak til ulykker, og de ødelegger for seg selv og andre. Derfor er det ofte slik at andre unngår dem. Slike mennesker fører vanskeligheter over seg selv på grunn av sin egen slapphet.
En levende hund eller en død løve?
Vi kan imidlertid også være onde mot oss selv hvis vi fastsetter altfor høye normer. Den tidligere siterte forfatteren som skrev om effektivitet, sa at vi kan strebe etter «en fullkommen norm som det er umulig å oppfylle til punkt og prikke». Han sier at resultatet blir at vi «uunngåelig kommer til å pådra oss hjertesorg og bli desillusjonert». En perfeksjonist er kanskje organisert og effektiv, men han kommer aldri til å bli virkelig lykkelig. Før eller senere pådrar han seg bare hjertesorg.
Hvis vi er tilbøyelige til å være perfeksjonister, gjør vi vel i å huske at «det er bedre å være en levende hund enn en død løve». (Forkynneren 9: 4) I vår urealistiske streben etter det perfekte dreper vi kanskje ikke oss selv i bokstavelig forstand, men vi kan skade oss selv alvorlig fordi vi blir utbrent. En autoritet sier at dette innbefatter «fysisk, følelsesmessig, åndelig og intellektuell utmattelse og utmattelse på det mellommenneskelige plan». (Job Stress and Burnout) Hvis vi sliter oss ut med å strebe etter uoppnåelige mål, er vi avgjort onde mot oss selv, og det vil uunngåelig berøve oss gleden.
Gjør vel mot deg selv
Husk at «en mann som viser kjærlig godhet, handler vel mot sin egen sjel». (Ordspråkene 11: 17, NW) Vi viser kjærlig godhet mot oss selv når vi setter oss realistiske og rimelige mål, idet vi har i tankene at den lykkelige Gud, Jehova, kjenner våre begrensninger. (Salme 103: 8—14) Vi kan være lykkelige hvis vi også tar hensyn til slike begrensninger og så innenfor disse rammene ’gjør vårt ytterste’ for å oppfylle våre forpliktelser på en god måte. — Hebreerne 4: 11; 2. Timoteus 2: 15; 2. Peter 1: 10.
Det er selvsagt alltid fare for at vi kan komme til å gå til den andre ytterlighet og bli for gode mot oss selv. Glem ikke hva Jesus svarte da apostelen Peter kom med oppfordringen: «Vær god mot deg selv, Herre» på et tidspunkt da det faktisk var behov for å gå resolutt til handling. Peters tankegang var så farlig at Jesus sa: «Vik bak meg, Satan! Du er en snublestein for meg, for du tenker ikke Guds tanker, men menneskers.» (Matteus 16: 22, 23) Det å vise kjærlig godhet mot sin egen sjel gir ikke rom for en likegyldig, selvopptatt holdning. Også dette kan berøve oss all lykke. Vi trenger derfor rimelighet, ikke fanatisme. — Filipperne 4: 5.
Gjør vel mot andre
De skriftlærde og fariseerne på Jesu tid mente sannsynligvis at de var svært effektive og organiserte. Oppslagsverket A Dictionary of the Bible sier om deres tilbedelse: «Ethvert bibelsk påbud var omgitt av et nett av nitide retningslinjer. Disse kunne ikke fravikes på grunn av skiftende omstendigheter; det ble ubønnhørlig krevd full lydighet mot loven i minste detalj av alle jøder . . . De juridiske detaljene ble mangedoblet inntil religionen ble et område for spesialister og livet en uutholdelig byrde. Mennesker ble redusert til moralske roboter. Samvittighetens stemme ble overdøvd; det guddommelige ords levende kraft ble nøytralisert og utvannet i en strøm av evinnelige regler.»
Det er ikke så rart at Jesus Kristus fordømte dem for dette. «De binder sammen tunge byrder og legger dem på folks skuldrer,» sa han, «men selv vil de ikke røre dem med sin finger.» (Matteus 23: 4) Kjærlige eldste avholder seg fra å bebyrde hjorden med en lang rekke nitide regler og retningslinjer. De viser kjærlig godhet mot Guds hjord ved å følge Jesu Kristi vennlige, forfriskende eksempel. — Matteus 11: 28—30; Filipperne 2: 1—5.
Selv når omsorgsfulle eldste får mange ansvarsfulle oppgaver innenfor organisasjonen, vil de aldri tape av syne at de har å gjøre med mennesker — mennesker som Gud elsker. (1. Peter 5: 2, 3, 7; 1. Johannes 4: 8—10) De vil aldri være så opptatt av organisasjonsmessige spørsmål at de glemmer sin hovedoppgave som hjordens hyrder, voktere og beskyttere. — Ordspråkene 3: 3; 19: 22; 21: 21; Jesaja 32: 1, 2; Jeremia 23: 3, 4.
Hvis en for eksempel er svært opptatt av skjemaer og tall, kan det hende at en glemmer å vise omtanke for andre mennesker. Tenk på en bussjåfør som mener at det er hans hovedoppgave å holde seg nøye til rutetabellen uansett hva som skjer. Han er opptatt av et ønske om å kjøre fra den ene enden av ruten til den andre innenfor nøyaktig den fastsatte tiden. Dessverre er det slik at passasjerene, sett fra hans synspunkt, hindrer ham i dette. De er sendrektige og uorganiserte og kommer alltid til holdeplassen akkurat idet han holder på å kjøre. I stedet for å huske at hele poenget med jobben hans er å dekke passasjerenes behov, betrakter han dem som et hinder for sin effektivitet og unngår dem.
Vis omtanke for hver enkelt
En hjerteløs streben etter effektivitet kan ofte føre til at en overser enkeltpersoners behov. De som er svake og lite effektive, blir ofte betraktet som en hemsko. Når dette skjer, kan det få forferdelige følger. I den gamle greske bystaten Sparta ble for eksempel svake og sykelige barn overlatt til seg selv for å dø. De kunne ikke bli sterke, effektive soldater som kunne forsvare en sterk, effektiv stat. Filosofen Bertrand Russell sier at «når et barn ble født, brakte faren det til familiens eldste, slik at de kunne undersøke det; hvis barnet var friskt, ble det gitt tilbake til faren, slik at han kunne oppfostre det; hvis ikke, ble det kastet ned i et dypt vannhull». — History of Western Philosophy.
Det var strenghet og askese, ikke lykke, som kjennetegnet denne grusomme staten. (Jevnfør Forkynneren 8: 9.) Myndighetene i Sparta mente utvilsomt at hensynet til effektiviteten rettferdiggjorde deres handlinger, men deres oppførsel var blottet for omtanke og vennlighet. Deres måte å gjøre tingene på var ikke Guds måte. (Salme 41: 2; Ordspråkene 14: 21) Tilsynsmenn i den kristne menighet husker derimot at alle Guds sauer er verdifulle i hans øyne, og de viser kjærlig godhet mot hver enkelt. De viser ikke bare omtanke for de 99 som er friske, men også for den ene som er svak eller ute av følelsesmessig likevekt. — Matteus 18: 12—14; Apostlenes gjerninger 20: 28; 1. Tessaloniker 5: 14, 15; 1. Peter 5: 7.
Hold deg nær til hjorden
Eldste holder seg nær til den hjorden de har omsorg for. Men eksperter i moderne lederteknikk foreslår kanskje at for å oppnå størst mulig effektivitet bør en leder eller tilsynsmann holde avstand til dem han fører tilsyn med. En ekspert beskriver de forskjellige resultatene som en offiser i flyvåpenet oppnådde når han henholdsvis nærmet seg sine underordnede eller fjernet seg fra dem: «Når han hadde svært nær kontakt med sine medarbeidere, så det ut til at de følte seg trygge og ikke bekymret seg noe særlig om effektiviteten. Så snart han ble mer reservert og rolleorientert, begynte hans underordnede å lure på om noe var galt . . . , og deres bekymring fikk dem til å vie sitt arbeid større oppmerksomhet. Som følge av dette økte militærbasens effektivitet i bemerkelsesverdig grad.» — Understanding Organizations.
Men den kristne menighet er ikke en militær organisasjon. Kristne eldste som fører tilsyn med andres arbeid, ser hen til Jesu Kristi eksempel. Han holdt seg alltid nær til sine disipler. (Matteus 12: 49, 50; Johannes 13: 34, 35) Han utnyttet aldri deres bekymring for å oppnå større effektivitet. Han knyttet sterke bånd mellom seg og sine etterfølgere, bånd som var preget av gjensidig fortrolighet og tillit. Det nære forholdet mellom hans disipler var kjennetegnet av øm hengivenhet. (1. Tessaloniker 2: 7, 8) Når det eksisterer en slik nærhet, vil en lykkelig hjord som er fullstendig motivert av kjærlighet til Gud, reagere positivt på ledelse. Den reagerer ikke av tvang, men vil villig gjøre sitt beste i tjenesten for ham. — Jevnfør 2. Mosebok 35: 21.
Det er mange skriftsteder som framhever kristne egenskaper som lykke og kjærlighet til brorskapet. (Matteus 5: 3—12; 1. Korinter 13: 1—13) Til sammenligning er det få skriftsteder som framhever behovet for effektivitet. Det er avgjort behov for å være godt organisert. Guds folk har alltid vært organisert. Men tenk på hvor ofte for eksempel de som skrev salmene, beskriver Guds tjenere som lykkelige. Salme 119, som forteller mye om Jehovas lover, påminnelser og retningslinjer, begynner slik: «Salig [lykkelig, NW] er den som er hel i sin ferd og følger [Jehovas] lov. Salige [lykkelige, NW] er de som holder hans lovbud og søker ham av hele sitt hjerte.» (Salme 119: 1, 2) Tar du imot den utfordringen som består i å være både velorganisert og lykkelig?
[Bilde på side 28]
Himmelglobus — en gammel oppfinnelse som viser himmellegemenes baner
[Bilde på side 31]
Som en kjærlig Hyrde er Jehova ikke bare en ordens Gud, men også den lykkelige Gud
[Rettigheter]
Garo Nalbandian