Spørsmål fra leserne

Jeg har forstått det slik at det greske ordet toʹte (da, så) brukes for å introdusere det som kommer etter i tid. Hvorfor står det da i Matteus 24: 9 at «da [toʹte] skal de overgi dere til trengsel», mens parallellberetningen i Lukas 21: 12 lyder slik: «Men før alt dette skal folk legge hånd på dere og forfølge dere»?

Det er riktig at toʹte kan brukes for å introdusere noe som kommer etter i tid, den neste begivenheten i en rekkefølge. Men det er ikke slik å forstå at dette er den eneste måten ordet brukes på i Bibelen.

Et oppslagsverk (A Greek-English Lexicon of the New Testament and Other Early Christian Literature av Bauer, Arndt og Gingrich) viser at ordet toʹte blir brukt med to hovedbetydninger i Bibelen.

For det første kan det bety «på den tiden». Tanken kan være «’da’ i fortidig betydning». Vi finner et eksempel i Matteus 2: 17: «Da ble det oppfylt, det som ble talt gjennom profeten Jeremia.» Her vises det ikke til noe i en serie av begivenheter, men til et bestemt tidspunkt i fortiden, på den tiden. Tanken i toʹte kan også være «’da’ i framtidig betydning». Vi har et eksempel i 1. Korinter 13: 12: «For nå ser vi i uklare konturer ved hjelp av et metallspeil, men da skal det være ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, liksom jeg også fullt ut er kjent.» Her brukte Paulus toʹte i betydningen ’på det tidspunktet i framtiden’.

Ifølge dette oppslagsverket brukes toʹte for det andre «for å introdusere det som kommer etter i tid». Oppslagsverket nevner mange eksempler fra de tre beretningene om Jesu svar på apostlenes spørsmål om tegnet på hans nærvær.a Som eksempler på at toʹte er brukt «for å introdusere det som kommer etter i tid», vises det til Matteus 24: 10, 14, 16, 30, Markus 13: 14, 21 og Lukas 21: 20, 27. Sammenhengen viser hvorfor det her er riktig å forstå ordet som en henvisning til begivenhetenes rekkefølge. Og dette hjelper oss til å forstå betydningen av Jesu profeti, som dreide seg om hvordan framtidige begivenheter skulle utvikle seg.

Vi behøver imidlertid ikke trekke den slutning at toʹte i disse beretningene hver gang introduserer det som kommer etter i tid. I Matteus 24: 7, 8 leser vi for eksempel at Jesus forutsa at nasjon skulle reise seg mot nasjon, og at det skulle bli matmangel og jordskjelv. Vers 9 fortsetter: «Da skal de overgi dere til trengsel og drepe dere, og dere skal bli gjenstand for alle nasjonenes hat for mitt navns skyld.» Er det rimelig å forstå det slik at krig, matmangel og jordskjelv måtte komme, og kanskje opphøre, før forfølgelsen kunne begynne?

Nei, det er ikke logisk, og det støttes heller ikke av det vi vet om oppfyllelsen i det første århundre. Beretningen i Apostlenes gjerninger viser at medlemmer av den nyopprettede kristne menighet møtte alvorlig motstand nesten umiddelbart etter at de begynte å forkynne. (Apostlenes gjerninger 4: 5—21; 5: 17—40) Vi kan absolutt ikke si at alle krigene, all hungersnøden og alle jordskjelvene som Jesus talte om, inntraff før denne første forfølgelsen. Tvert imot, motstanden inntraff «før» mye av det andre som var forutsagt, noe som er i samsvar med formuleringen i Lukas: «Men før alt dette skal folk legge hånd på dere og forfølge dere.» (Lukas 21: 12) Det skulle tilsi at toʹte i Matteus 24: 9 er brukt mer i betydningen «på den tiden». I løpet av den perioden da det skulle være krig, hungersnød og jordskjelv — på den tiden — skulle Jesu etterfølgere bli forfulgt.

[Fotnote]