Før det har gått tre måneder, marsjerer den romerske stattholderen i Syria, Cestius Gallus, sørover med en hær på 30 000 mann som skal slå ned det jødiske opprøret. Hæren kommer til Jerusalem under løvhyttehøytiden og trenger raskt inn i forstedene. Selotene, som er tallmessig underlegne, søker tilflukt i festningen inne på tempelområdet. Romerske soldater begynner snart å undergrave tempelmuren. Jødene er skrekkslagne. Hedenske soldater er nå i ferd med å vanhellige jødedommens helligste sted! Men de kristne i byen husker Jesu ord: ’Når dere får se avskyeligheten stå på et hellig sted, da må de som er i Judea, begynne å flykte til fjellene.’ (Matteus 24: 15, 16) Vil de vise tro på Jesu profetiske ord og handle i samsvar med sin tro? Slik forholdene utvikler seg, avhenger livet deres av at de gjør det. Men hvordan skal de kunne flykte?

Plutselig og uten noen åpenbar grunn trekker Cestius Gallus sin hær tilbake og drar ut mot kysten, og selotene tar opp forfølgelsen. Utrolig nok er den trengsel som er kommet over byen, blitt forkortet! De kristne viser tro på Jesu profetiske advarsel ved å flykte fra Jerusalem til Pella, en nøytral by som ligger i fjellene på den andre siden av elven Jordan. De kommer seg ut i tide. Selotene vender snart tilbake til Jerusalem og tvinger de gjenværende innbyggerne til å slutte seg til dem i deres opprør.a De kristne, som er i trygghet i Pella, avventer den videre utvikling.