Daniel — en autentisk, profetisk bok

BIBELEN beretter: «I Babels konge Belsasars første år hadde Daniel en drøm og så i sitt indre syner mens han lå på sitt leie; siden skrev han drømmen opp og fortalte dens hovedinnhold [gav den fullstendige beretning om saken, NW].» — Daniel 7: 1, EN.

Det var i annen halvdel av det sjette århundre før vår tidsregning at Daniel skrev ned denne og andre drømmer og syner som angår oss nå i vår tid. Vi finner «den fullstendige beretning» om disse synene i den profetiske boken som bærer Daniels navn.

En virkelig og sann profet

Kristus bekreftet at Daniel var en profet. Det er interessant å se at Jesus gjorde dette i sin egen profeti om tegnet på sitt «nærvær og på avslutningen på tingenes ordning». Han tidfestet derved den fullstendige oppfyllelsen av Daniels profeti til vår tid, til den tiden da vi kan se de forskjellige trekkene ved tegnet, for eksempel internasjonale kriger, matmangel, jordskjelv og verdensomfattende trengsler. — Matteus 24: 3—8, 15, vers 3 fra NW.

Jesus sa: «Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. . . . evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. ’Den ødeleggende styggedom’, som profeten Daniel har talt om, skal da stå på det hellige sted — forstå det, den som leser! Når dere ser det, må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. . . . Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt [generasjon, NW] skal ikke forgå før alt dette skjer.» — Matteus 24: 11—34.

Når Jesus henviste sine disipler til «profeten Daniel» umiddelbart etter at han kom med en advarsel om at det skulle framstå falske profeter, så viser dette at han betraktet Daniel som en sann Guds profet. I forrige artikkel har vi pekt på at noen av Daniels inspirerte profetiske uttalelser ble oppfylt mens han levde, for eksempel forutsigelsen av Nebukadnesars midlertidige sinnssykdom og Babylons fall. Men Daniel forutsa også begivenheter som skulle inntreffe flere hundre år senere. Hva går så noen av de langsiktige profetiene i Daniels bok ut på?

Messias’ komme og død

En profeti som avgjort viser at Daniel var en virkelig og sann profet, er den som handler om de 70 profetiske ukene. I denne profetien heter det blant annet: «Sytti uker er fastsatt for ditt folk og din hellige by, til ondskapen har nådd sitt mål og synden tar slutt. Da blir skylden strøket ut . . . Og du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet [Messias, NW], en fyrste, står fram, skal det gå syv uker og to og seksti uker [i alt 69 uker] . . . Og etter de to og seksti uker [det vil si, etter de 7 og de 62, altså etter den 69. uke] skal den salvede utryddes . . . Én uke [den 70.] gjør han pakten tung for mange [han skal la pakten stå ved makt for de mange i én uke, NW], midt i uken gjør han ende på slaktoffer og grødeoffer.» — Daniel 9: 24—27, vers 25, 26 fra EN.

Mange jødiske, katolske og protestantiske bibelkommentatorer mener at de «uker» som er nevnt i denne profetien, er årsuker. Den norske bibeloversettelsen av 1930 gir følgende opplysning i en fotnote til vers 24: «Med uke menes her et tidsrom av syv år.» De 490 årene begynte i 455 f.Kr., da Nehemja fikk tillatelse av perserkongen Artaxerxes til å «gjenreise og ombygge Jerusalem». (Nehemja 2: 1—8) Sekstini årsuker senere, det vil si i 29 e.Kr., ble Jesus døpt og salvet, og derved ble han Kristus, den salvede, Messias. «Midt i uken [den 70.]», i 33 e.Kr., ble han ’utryddet’. Hans offerdød var en soning for menneskenes synder, slik at det ble gjort «ende på» de dyreofringene som var påbudt ifølge Moseloven.a

På grunn av denne pålitelige profetien forholdt det seg slik at jødene i det første århundre «visste at de sytti årsuker som Daniel hadde fastsatt, begynte å nærme seg sin avslutning. Ingen var overrasket over å høre døperen Johannes kunngjøre at Guds rike var kommet nær». — Manuel Biblique av Bacuez og Vigouroux.

Verdensmakter som fremstilles som dyr

En annen langsiktig profeti som har stor betydning for mennesker som lever i vår tid, forutsier en rekke verdensmakter som skulle følge etter hverandre. Disse verdensmaktene ble fremstilt som skremmende dyr, og de skulle til slutt måtte vike plassen for Guds rike.

Daniel fortalte: «Jeg så i et syn om natten . . . Fire store dyr steg opp av havet, og de var ulike å se til. Det første dyret var som en løve . . . Så fikk jeg se et dyr til, det andre i rekken. Det var likt en bjørn . . . Deretter så jeg et annet dyr som lignet en leopard . . . Så fikk jeg i mine nattsyner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og meget sterkt. . . . ’Disse store dyrene, fire i tallet, betyr at det kommer fire konger på jorden [at fire konger skal oppstå av jorden, EN]. Men Den Høyestes hellige skal overta riket og beholde det for alle tider.’» — Daniel 7: 2—18.

At disse dyrene representerer verdensmakter, fremgår tydelig av et annet syn som Daniel hadde. Dette synet forklarte han slik: «Væren du så, den som hadde to horn, er kongene av Media og Persia. Den raggete bukken er kongen av Javan [Hellas, fotnoten].» — Daniel 8: 20, 21.

De fire dyrene i Daniel, kapittel 7, symboliserer likeledes fire verdensmakter som gjorde seg gjeldende fra Daniels tid og videre framover, helt fram til den tid da Guds rike skulle opprettes. Daniel levde fremdeles da den babylonske verdensmakt (løven) falt, og da dens etterfølger, Medo-Persia (bjørnen), kom til makten. Daniels langsiktige profeti viste at Medo-Persia skulle bli slått og avløst av Hellas (leoparden), som igjen skulle bli avløst av et «fjerde dyr», det romerske rike og dets utløper, den angloamerikanske verdensmakt.b

Daniel kom med en nøyaktig forutsigelse angående de verdensmaktene som skulle oppstå i tur og orden, og de har alle utgytt blod som ville dyr i sitt begjær etter å oppnå verdensherredømme. Det rettferdige rike som han profeterte om, kommer også snart til å tre i stedet for våre dagers politiske makter. I et av sine syner fikk Daniel se at «den gamle av dager», Jehova Gud, lot «en menneskesønn», Jesus Messias, få «herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham». Vil dette bety en endelig løsning på menneskehetens problemer? Ja, for Jesu herredømme blir her beskrevet som «et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne». — Daniel 7: 13, 14; jevnfør Matteus 16: 27, 28; 25: 31.

De kortsiktige og de langsiktige profetiene som vi så vidt har berørt i disse to artiklene, er bare en del av de drømmer, syner og profetier som omtales i Daniels bok. Disse eksemplene viser at den boken som bærer Daniels navn, er en autentisk, profetisk bok — historie som er skrevet på forhånd. Oppfyllelsen av disse profetiene finner fortsatt sted nå i det 20. århundre og gir oss et strålende håp. En nærmere redegjørelse for dette kommer i de følgende numre av bladet.

[Fotnoter]

[Ramme på side 6]

BLE BOKEN SKREVET PÅ ET SENERE TIDSPUNKT?

IFØLGE Bibelen er Daniels bok skrevet av profeten ved samme navn, og dette innebærer at den må være skrevet i det sjette århundre før vår tidsregning. (Daniel 7: 1) Men profetiene i denne boken er så forbløffende at mange har tvilt på at de kan være skrevet før de forutsagte begivenhetene inntraff. Noen ikke-kristne og til og med mange bibelkommentatorer som kaller seg kristne, har sådd tvil om bokens ekthet. De foretrekker å holde seg til en teori om at den skal være skrevet på et senere tidspunkt, nemlig i makkabeertiden. Denne teorien skriver seg opprinnelig fra en filosof i det tredje århundre som het Porfyrios, og som var motstander av kristendommen. Hvilke argumenter anføres til støtte for denne teorien, og hva er de verdt?

Ut fra den forutsetning at det er umulig å profetere noe som helst, påstod Porfyrios at den boken som bærer Daniels navn, egentlig ble skrevet av en ukjent jøde i løpet av makkabeertiden, i det annet århundre før vår tidsregning, det vil si, etter at mange av de begivenheter som er forutsagt i Daniel, hadde funnet sted. Hans spekulasjoner gikk ut på at en bedrager skrev i Daniels navn for å styrke jødenes kampmoral i det annet århundre før Kristus, da makkabeerne gjorde opprør mot selevkidene. Men kan den respektfulle og ikkevoldelige opptreden som Daniel og hans tre hebraiske venner la for dagen i Babylon, på noen måte oppfattes som en spore til væpnet opprør? Overhodet ikke. (Daniel 1: 8; 2: 49; 3: 16—18, 30) Porfyrios’ påstand om at boken må tidfestes til det annet århundre før Kristus, virker også tåpelig i betraktning av at «en salvet, en fyrste», stod fram til fastsatt tid i 29 e.Kr., ved utløpet av de 69 årsuker som er omtalt i Daniel 9: 25, EN.

Ifølge den jødiske historiker Josefus ble de hebraiske kanoniske skrifter, som også omfatter Daniels bok, fullført på Esras tid, i det femte århundre før Kristus. Hvordan kan da noen påstå at Daniels bok først ble skrevet så sent som i det annet århundre før Kristus? Dessuten viser Dødehavsrullene at den var alminnelig akseptert og ble regnet blant de hellige skrifter i jødiske kretser i det annet århundre før Kristus. Ville dette ha vært sannsynlig hvis boken hadde vært et samtidig verk?

Et annet av Porfyrios’ og mange bibelkritikeres argumenter går ut på at Daniels bok inneholder historiske unøyaktigheter. Deres teori går som sagt ut på at den ble skrevet i det annet århundre før vår tidsregning. Men våkne jøder på den tiden forkastet 1. Makkabeerbok og mente at den ikke var verdig til å bli inkludert i den bibelske kanon, selv om de oppfattet boken som historisk nøyaktig. Opplyste jøder som hadde adgang til de skrifter som var forfattet av verdslige historikere, for eksempel Herodotos, ville ganske sikkert ha forkastet Daniels bok hvis den hadde inneholdt historiske unøyaktigheter. Arkeologiske funn har dessuten bekreftet at Belsasar har eksistert, og de har også bekreftet andre detaljer i Daniel som Porfyrios og mange bibelkritikere har betraktet som uriktige.

Når det gjelder Porfyrios’ påstand om at Daniels profetier ble skrevet etter at de forutsagte begivenheter hadde funnet sted, kan vi sitere følgende uttalelse av Philip R. Davies, som er knyttet til instituttet for bibelske studier ved universitetet i Sheffield: «Dette er en beklagelig fremstilling av Daniels bok som et verk som stort sett er et overlagt bedrag rettet mot en (formentlig) lettlurt forsamling, og meningen skulle liksom være at dette falske middel skulle tjene en god hensikt . . . Jeg finner det vanskelig å tilskrive bokens opprinnelige lesere en slik lettlurthet. Hvis det er noen som er lettlurte i denne forbindelse, er det snarere de rasjonalistiske kritikerne.» — Journal for the Study of the Old Testament, nummer 17, 1980.

Det kan neppe overraske noen at en nyplatonsk filosof ville benekte at en bibelskribent var blitt inspirert av Gud til å forutsi framtidige begivenheter. Med det er skuffende når bibelkommentatorer utgir seg for å være kristne og samtidig forsøker å undergrave folks tillit til en viktig profetisk bok i Bibelen. Det røper manglende tro på Ham som har sagt: «Jeg kunngjør fra først av de siste ting, forutsier det som ikke har hendt.» — Jesaja 46: 10.

[Illustrasjon på side 5]

(Se den trykte publikasjonen)

70 uker (490 år)

69 uker (483 år) 1 uke (7 år)

455 f.Kr. 29 C.E. 33 C.E. 36 C.E.

[Bilder på side 7]

Babylon

Medo-Persia

Hellas

Det romerske rike — Storbritannia og USA