HVEM BLIR «TATT MED»?

15, 16. Hvordan viser Matteus 24:40, 41 at de salvede må være våkne?

¹⁵ Før Jesus fortalte de tre illustrasjonene, snakket han om en endelig dom, der det skulle bli tydelig hvem av de salvede som var godkjent. Han nevnte to menn som var ute på åkeren, og to kvinner som malte på en håndkvern. Det kunne se ut som om både de to mennene og de to kvinnene gjorde det samme arbeidet. Men Jesus sa at bare den ene av dem skulle «bli tatt med», og at den andre skulle «bli etterlatt». (Les Matteus 24:40, 41.) Så sa han: «Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer.» (Matt 24:42) Jesus sa noe lignende etter at han hadde fortalt illustrasjonen om jomfruene. (Matt 25:13) Er det en sammenheng mellom disse to uttalelsene? Det kan se sånn ut. Det er bare de som virkelig er trofaste salvede, som blir «tatt med» av Jesus og får komme inn i det himmelske riket. – Joh 14:3.

¹⁶ Hold deg våken. Hvis noen av de salvede ikke holder seg åndelig våkne, kommer de ikke til å være blant de utvalgte. (Matt 24:31) Men alle kristne, uansett hvilket håp de har, må se på dette som en advarsel om å fortsette å holde seg våkne og være trofaste.

17. Hvorfor trenger vi ikke å bli urolige hvis Jehova velger å salve noen i vår tid?

¹⁷ Siden vi har blitt godt kjent med Jehova, stoler vi på at alt han gjør, er rettferdig. Så vi blir ikke urolige hvis Jehova velger å salve noen kristne nå i vår tid.c Vi husker det Jesus sa om de arbeiderne som kom i den ellevte timen i illustrasjonen om vingården. (Matt 20:1–16) De som ble leid inn til å jobbe i vingården sent på dagen, fikk den samme lønnen som dem som begynte å jobbe tidligere. Så uansett når noen blir salvet, vil de få den samme himmelske belønningen hvis de fortsetter å være trofaste.

Til slutt så vi på at de salvede må fortsette å holde seg våkne for å kunne bli tatt med av Jesus og få sin himmelske belønning. De gleder seg til å «bli samlet hos» Jesus i himmelen. Etter Harmageddon-krigen kommer de til å være Jesu brud i Lammets bryllup. – 2. Tess 2:1; Åp 19:7, 9.