I Bergprekenen sa Jesus Kristus: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov, for himlenes rike hører dem til.» (Matteus 5: 3) Jesus sa også: «Vokt dere for all slags begjærlighet, for selv om noen har overflod, kommer ikke hans liv av de ting han eier.» — Lukas 12: 15.

Andre søker inn i seg selv for å finne lykke og forsøker å bygge opp sin selvrespekt. Biblioteker og bokhandlere er fulle av bøker som gir veiledning i hvordan man kan utvikle og forbedre sin personlighet, men slike publikasjoner har ikke gitt folk varig lykke. Så hvor kan vi da finne sann lykke?

Hvis vi skal kunne være virkelig lykkelige, må vi erkjenne vårt medfødte, åndelige behov. Jesus sa: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» Vi vil naturligvis ikke ha noe særlig gagn av bare å forstå at vi har et slikt behov, hvis vi ikke gjør noe med det. Vi kan belyse dette med et eksempel. Hva ville skje med en maratonløper hvis han ikke etter løpet dekket kroppens behov for vann? Ville ikke den manglende væsketilførselen føre til uttørring eller få andre alvorlige følger? Hvis vi unnlater å dekke vårt behov for åndelig næring, vil det også få alvorlige følger for oss. Vi vil til slutt bli åndelig uttørket. Det vil føre til at vi mister gleden og lykken.