De saktmodige skal arve jorden

«Jeg forestiller meg at balansen i naturen vil bli gjenopprettet. . . . Ikke med det første, men en gang i framtiden, når det blir en ny himmel og en ny jord.» — Jean-Marie Pelt, fransk miljøekspert.

MANGE bekymrer seg over de miljømessige og sosiale forholdene på jorden og skulle ønske at jorden ble forvandlet til et paradis. Det er ikke bare i nyere tid man har gjort seg slike forhåpninger. Bibelen lovte for lenge siden at paradiset skal bli gjenopprettet på jorden. Jesu ord: «De saktmodige . . . skal arve jorden», og: «Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden», er blant de mest kjente versene i Bibelen. (Matteus 5: 5; 6: 10, Norsk Bibel) Men i dag er det få som tror at jorden skal bli et paradis, som skal være bebodd av saktmodige, eller milde, mennesker. Ja, de fleste som regner seg som kristne, betrakter paradiset som tapt.

Det franske ukeskriftet La Vie forklarer hvorfor folk, i hvert fall i den katolske kirke, har mistet troen på et paradis, enten det er snakk om et paradis på jorden eller i himmelen: «Etter å ha vært en dominerende del av den katolske lære i minst 1900 år har [forestillingen om et] paradis forsvunnet . . . fra søndagsprekener, teologistudier og katekismeundervisningen.» Ukeskriftet skriver videre at ordet «paradis» er innhyllet i «et tett slør» av «mystikk og forvirring», og at noen predikanter bevisst unngår ordet fordi det «overbringer for mange forestillinger om jordisk lykke».

Ifølge sosiologen Frédéric Lenoir, som har spesialisert seg på religion, er forestillingene om et paradis blitt «stereotype bilder». I tråd med dette sier religionshistorikeren Jean Delumeau, som har skrevet flere bøker om emnet, at oppfyllelsen av Bibelens løfter i første rekke er symbolsk. Han skriver: «Svaret på spørsmålet: ’Hva er tilbake av håpet om paradiset?’ er ifølge den kristne tro: Takket være Frelserens oppstandelse skal vi alle en dag ta hverandre i hendene og oppnå lykke.»

Er budskapet om et jordisk paradis fortsatt aktuelt? Hva skal egentlig skje med jorden i framtiden? Finnes det bare et vagt bilde av framtiden, eller er det mulig å få et klart bilde av den? Disse spørsmålene blir drøftet i den neste artikkelen.

«Som i himmelen, så også på jorden»

«Ifølge den katolske tro finnes det fire siste ting: død, dom, helvete og himmel.» — Catholicism, redigert av George Brantl.

LEGG merke til at blant disse utsiktene for menneskene blir ikke jorden nevnt. Det er ikke overraskende, for den katolske kirke tror, i likhet med mange andre trossamfunn, at jorden en dag skal bli tilintetgjort. I et katolsk oppslagsverk (Dictionnaire de Théologie Catholique) sies det under artikkelen «Verdens ende»: «Den katolske kirke tror og lærer at den nåværende verden, slik Gud skapte den, og slik den er nå, ikke skal vare i all evighet.» En katolsk katekisme, som kom ut for noen år siden, tar opp den samme tanken: «Vår verden . . . er bestemt til å forsvinne.» Men hvis jorden skal forsvinne, hva da med Bibelens løfter om et jordisk paradis?

Bibelen viser tydelig at det skal bli opprettet et framtidig paradis på jorden. Profeten Jesaja, for eksempel, sa dette om jorden og dens innbyggere: «De skal visselig bygge hus og bo i dem; og de skal visselig plante vingårder og spise deres frukt. De kommer ikke til å bygge og en annen til å bo; de kommer ikke til å plante og en annen til å spise. For som treets dager skal mitt folks dager være; og sine henders verk kommer mine utvalgte til å bruke fullt ut.» (Jesaja 65: 21, 22) Jødene, som Gud gav disse løftene til, var overbevist om at deres land — ja hele jorden — en dag skulle bli et paradis som ville være til evig gagn for menneskeheten.

Salme 37 bekrefter dette håpet. «De saktmodige skal ta jorden i eie.» (Salme 37: 11) Her er det ikke bare snakk om at nasjonen Israel for en tid skulle bli gjenopprettet i det lovte land. Den samme salmen angir nærmere: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» (Salme 37: 29)a Legg også merke til at denne salmen sier at evig liv på jorden skal være en lønn for «de saktmodige». En fransk bibel sier i en kommentar til dette verset at ordet «saktmodige» «har en langt videre betydning enn det som kommer til uttrykk i oversettelser; det innbefatter de vanskeligstilte, dem som plages eller forfølges for Jahves skyld, de ydmyke hjerter som underordner seg under Gud».

På jorden eller i himmelen?

I Bergprekenen gav Jesus et løfte som minner oss om de skriftstedene som er sitert ovenfor: «Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden.» (Matteus 5: 5, Norsk Bibel) Nok en gang sies det at de troende skal få jorden som en varig lønn. Jesus presiserte imidlertid overfor apostlene at han beredte et sted for dem «i [sin] Fars hus», og at de skulle være sammen med ham i himmelen. (Johannes 14: 1, 2; Lukas 12: 32; 1. Peter 1: 3, 4) Hvordan skal vi da forstå løftene om jordiske velsignelser? Har disse løftene noen betydning i dag, og hvem er det de i så fall angår?

Forskjellige bibelkommentatorer sier at «jorden» i Jesu bergpreken og også i Salme 37 bare er symbolsk ment. F. Vigouroux skrev i sine kommentarer i Bible de Glaire at han oppfattet disse versene som «et symbol på himmelen og på kirken». Ifølge en annen fransk bibelkommentator, M. Lagrange, er disse velsignelsene «ikke et løfte om at de saktmodige skal ta den jorden som de bor på, i eie, verken under den nåværende ordning eller under en mer fullkommen ordning, men [at de skal ta i eie] det stedet der himlenes rike er, hvor enn det måtte være». En annen bibelforsker sier at «jordiske verdier blir brukt som et symbol på himmelen». Andre igjen sier: «Det lovte land, Kanaan, omtales i åndelig forstand og symboliserer hjemlandet i det høye, Guds rike, som de saktmodige er garantert å få i eie. Dette bildet har samme betydning i Salme 37 og i andre skriftsteder.» Men bør vi være raske til å utelukke at Guds løfter innbefatter den bokstavelige jordkloden?

En evig hensikt med jorden

I begynnelsen var det direkte sammenheng mellom jorden og Jehova Guds hensikt med menneskene. «Himlene — himlene tilhører Jehova, men jorden har han gitt til menneskesønnene.» (Salme 115: 16) Guds opprinnelige hensikt med menneskeheten hadde altså tilknytning til jorden, ikke til himmelen. Jehova gav det første menneskepar i oppdrag å utvide hagen i Eden, slik at den skulle dekke hele jorden. (1. Mosebok 1: 28) Guds hensikt var ikke bare midlertidig. Nei, Jehova forsikrer i sitt Ord at jorden skal vare for evig: «En generasjon går, og en generasjon kommer; men jorden står endog til uavgrenset tid.» — Forkynneren 1: 4; 1. Krønikebok 16: 30; Jesaja 45: 18.

Guds løfter går ikke i glemmeboken, for han er Den Høyeste, og han sørger for at det han har lovt, blir gjennomført. Bibelen forklarer ved hjelp av vannets naturlige kretsløp at Guds løfter helt sikkert blir oppfylt: «Liksom øsregnet og snøen faller fra himlene og ikke vender tilbake dit uten å ha gjennomvætt jorden og fått den til å bære og spire . . . slik skal mitt ord [Guds ord], som går ut av min munn, vise seg å være. Det skal ikke vende tilbake til meg med uforrettet sak, men det skal i sannhet gjøre det som jeg har funnet behag i, og det skal ha sikker framgang i det som jeg har sendt det til.» (Jesaja 55: 10, 11) Gud gir menneskene løfter. Det kan gå en viss tid før de blir oppfylt, men Gud glemmer ikke hva han har lovt. Guds løfter ’vender tilbake’ til ham etter at alt det han har sagt, er blitt fullført.

Det er ikke tvil om at det behaget Jehova å skape jorden til menneskene. Ved slutten av den sjette skapelsesdagen sa han at alt var «meget godt». (1. Mosebok 1: 31) At jorden skal bli forvandlet til et varig paradis, hører til den delen av Guds hensikt som ennå ikke er blitt gjennomført. Men Guds løfter ’skal ikke vende tilbake til ham med uforrettet sak’. Alle løftene om at menneskene skal leve evig i fred og trygghet under fullkomne forhold på jorden, kommer til å bli oppfylt. — Salme 135: 6; Jesaja 46: 10.

Guds hensikt skal med sikkerhet bli gjennomført

Våre første foreldres, Adam og Evas, synd forstyrret for en tid Guds opprinnelige hensikt — å gjøre jorden til et paradis. Da de hadde vært ulydige, ble de vist ut av hagen. Dermed mistet de det privilegium å få del i oppfyllelsen av Guds hensikt, som går ut på at fullkomne mennesker skal bo på en paradisisk jord. Men Gud traff tiltak for at hans hensikt skulle bli gjennomført. Hvordan? — 1. Mosebok 3: 17—19, 23.

Situasjonen i Eden kan sammenlignes med situasjonen til en mann som begynner å bygge et hus på en flott tomt. Akkurat da han har lagt fundamentet, kommer det noen og ødelegger det. I stedet for å skrinlegge prosjektet tar han de nødvendige skritt for at huset skal bli ferdig. Selv om det ekstra arbeidet betyr økte utgifter, hersker det ingen tvil om at det opprinnelige prosjektet skal gjennomføres.

Gud traff på lignende måte de nødvendige tiltak for at hans hensikt skulle bli gjennomført. Kort tid etter at våre første foreldre syndet, kunngjorde Gud et håp for etterkommerne deres — en «ætt» skulle rette opp den skaden som var gjort. I oppfyllelsen av denne profetien viste det seg at den primære del av denne ætten var Guds Sønn, Jesus, som kom til jorden og ofret sitt liv for å gjenkjøpe menneskeheten. (Galaterne 3: 16; Matteus 20: 28) Etter at Jesus var blitt oppreist til liv i himmelen, skulle han bli Konge i Riket. Blant de saktmodige er det først og fremst han som arver jorden sammen med utvalgte trofaste mennesker som også blir oppreist til himmelsk liv for å herske sammen med ham i dette riket. (Salme 2: 6—9) Med tiden skal denne regjeringen ta makten over jorden for å gjennomføre Guds opprinnelige hensikt og gjøre jorden til et paradis. Utallige millioner saktmodige mennesker skal «arve jorden» i den forstand at de skal få nyte godt av det styre Jesus Kristus og hans medregenter kommer til å utøve over jorden gjennom dette riket. — 1. Mosebok 3: 15; Daniel 2: 44; Apostlenes gjerninger 2: 32, 33; Åpenbaringen 20: 5, 6.

«Som i himmelen, så også på jorden»

Denne frelse, som gjør det mulig for mennesker å oppnå liv enten i himmelen eller på jorden, blir nevnt i et syn apostelen Johannes fikk. Han så konger, som var blitt valgt ut blant Kristi trofaste disipler, sitte på himmelske troner. Bibelen sier uttrykkelig at disse Kristi medarbeidere «skal herske som konger over jorden». (Åpenbaringen 5: 9, 10) Legg merke til hvordan Guds hensikt blir gjennomført: Paradiset blir gjenopprettet på jorden under ledelse av et himmelsk rike, som består av Jesus Kristus og hans medarvinger. På grunn av alle disse ordningene som Gud har truffet, kan det jordiske paradiset bli endelig gjenopprettet i samsvar med Guds opprinnelige hensikt.

I sin mønsterbønn oppfordret Jesus sine disipler til å be om at Guds vilje må skje «som i himmelen, så også på jorden». (Matteus 6: 9, 10) Ville disse ordene ha gitt noen mening hvis jorden skulle bli tilintetgjort, eller hvis den bare var et symbol på himmelen? Eller ville de ha gitt noen mening hvis alle de rettferdige kom til himmelen? Guds vilje med jorden kommer tydelig til uttrykk i Bibelen, helt fra skapelsesberetningen og til synene i Åpenbaringen. Jorden skal i samsvar med Guds vilje virkelig bli et paradis. De troende på jorden ber om at dette må skje.

Evig liv på jorden for menneskeheten er i samsvar med den opprinnelige hensikt til Skaperen, den Gud som ’ikke har forandret seg’. (Malaki 3: 6; Johannes 17: 3; Jakob 1: 17) I over hundre år har dette bladet, Vakttårnet, redegjort for hvordan Guds hensikt skal bli gjennomført. Det setter oss i stand til å forstå de løftene vi finner i Bibelen om en gjenopprettelse av paradisiske forhold på jorden. Vi oppfordrer deg til å undersøke dette nærmere, enten ved å drøfte det med Jehovas vitner der du bor, eller ved å skrive til Jehovas vitner, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk.

[Fotnote]