Snart slutt på all fattigdom

HVA mente Jesus da han sa: «De fattige har dere jo alltid hos dere»? (Matteus 26: 11) Mente han at det alltid kom til å være fattigdom, uten at det ble noen løsning på problemet?

Jesus visste at det kom til å være fattigdom så lenge den nåværende ordning med et menneskelig styre består. Han visste at ingen menneskelig styreform og ikke noe økonomisk eller sosialt system vil kunne fjerne fattigdommen for bestandig. Dette blir også bekreftet av historien.

Menneskene har prøvd alle slags styreformer og alle slags økonomiske og sosiale systemer gjennom sin flere tusen år lange historie, men fattigdommen eksisterer fremdeles. Trass i de store framskritt som er gjort på vitenskapens, industriens og medisinens område, er det ikke til å komme forbi at stadig flere mennesker rundt omkring i verden blir fanget i fattigdommens grep.

Jesus var fullt klar over de mange faktorene som leder til fattigdom — hungersnød, tørke, invasjon av fiendtlige hærer, vanstyre, dårlig økonomisk styring, det at de rike og mektige undertrykker de fattige og svake, ulykker og sykdom, det at ektemenn dør og etterlater seg farløse barn og enker som står ribbet tilbake. Han var også klar over at fattigdommen kan være selvforskyldt ved at folk hengir seg til slike dårlige vaner som latskap, drukkenskap, pengespill og narkotikamisbruk, til skade for seg selv og sine familier.

Da Jesus sa at vi alltid har de fattige hos oss, mente han derfor at det ikke står i denne verdens makt å utrydde fattigdommen. Han mente at det vil komme til å være fattige mennesker så lenge de nåværende menneskelige styreformer eksisterer.

Selv om fattigdommen er et gammelt problem, bør vi ikke trekke den slutning at Jesus eller hans himmelske Far er ufølsomme overfor de fattige. Vi bør heller ikke trekke den slutning av Jesu ord at fattigdommen aldri kommer til å ta slutt. Dette framgår av hva Bibelen sier om dette.

Hva Moseloven sier om fattige

Tenk på den loven Gud gav fortidens Israel gjennom Moses. En av bestemmelsene i Loven gikk ut på at hver familie i Israel skulle få en arvelodd, et jordstykke i Kanaans land. (5. Mosebok 11: 8—15; 19: 14) De eneste dette ikke gjaldt, var levittene, som ikke fikk noen arvelodd. På grunn av sitt spesielle arbeid ved templet skulle de få sitt underhold ved at de fikk en tiendedel av landets grøde. — 4. Mosebok 18: 20, 21, 24.

Arvebestemmelsene i Moseloven sikret dessuten at jorden skulle fortsette å tilhøre den familien eller stammen som den opprinnelig var gitt til. (4. Mosebok 27: 8—11) Selv om en mann solgte sin jord, skulle den bare midlertidig tilhøre den nye eieren. I sin tid skulle eiendommen føres tilbake til selgerens familie.

De som ble fattige av en eller annen grunn, kanskje fordi de vanstelte jorden sin eller sløste bort midlene sine, hadde ifølge Loven rett til å sanke mat på andres jordstykker og i andres frukthager og vingårder. (3. Mosebok 23: 22) En nødstilt israelitt kunne også låne penger uten å behøve å betale renter. En gavmildhetens ånd skulle rå overfor de fattige. — 2. Mosebok 22: 25.

Jesus hadde omsorg for de fattige

Da Jesus kom til jorden flere hundre år senere, fortsatte han å vise den gavmildhetens ånd som han hadde lært av sin Far, Jehova. Jesus viste personlig interesse for dem som var fattige materielt sett. Han og hans disipler hadde en felles pengebeholdning som de tok av for å hjelpe trengende israelitter. — Johannes 12: 5—8.

Etter at Jesus var blitt drept, viste de kristne den samme omsorg for de fattige ved å yte materiell hjelp, spesielt til sine åndelige brødre og søstre som var dårligere stilt. (Romerne 15: 26) Sanne kristne i vår tid viser også den samme kjærlige omsorg for hverandre.

Samtidig som Bibelen gir uttrykk for medfølelse med dem som er offer for undertrykkende forhold, refser den folk som billedlig talt «spiser sitt eget kjøtt» på grunn av latskap. (Forkynneren 4: 1, 5) Apostelen Paulus skrev: «Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke spise.» (2. Tessaloniker 3: 10) De som er henfalne til narkotika, tobakk og alkohol og sløser bort sine midler til slikt, kan også havne i fattigdom. Dette er en følge av deres egne dårlige handlinger. De ’høster det de har sådd’. — Galaterne 6: 7.

Trygghet nå

Bibelen viser at Gud er spesielt interessert i dem som bestreber seg på å gjøre hans vilje. I Salme 37: 25 sier David for eksempel: «En ung mann har jeg vært, og jeg er også blitt gammel, og likevel har jeg ikke sett den rettferdige forlatt eller hans avkom lete etter brød.» De som er rettferdig innstilt, har ikke fått løfte om rikdom, men det framgår av disse ordene at Gud vil sørge for at de har nok materielt sett til å overleve. Og i vers 28 i den samme salmen heter det: «Jehova elsker rett, og han skal ikke forlate sine lojale.»

Da Jesus levde på jorden, gjorde han mer enn å vise omtanke for de fattige ved å yte dem materiell hjelp. Han forsikret dem om at Gud ville sørge for at iallfall deres grunnleggende behov ville bli dekket til enhver tid så sant de forsøkte å gjøre Guds vilje. Jesus sa:

«Se oppmerksomt på himmelens fugler, for de sår ikke og høster ikke og samler ikke i forrådshus; deres himmelske Far før dem likevel. Er ikke dere mer verd enn de? . . . Og hvorfor er dere bekymret når det gjelder klærne? Lær av liljene på marken, hvordan de vokser; de sliter ikke, og de spinner heller ikke; men jeg sier dere at ikke engang Salomo i all sin herlighet var kledd som en av dem. Når nå Gud på denne måten kler plantene på marken, som er her i dag og kastes i ovnen i morgen, skal han ikke da mye mer kle dere, dere med lite tro? Vær derfor aldri bekymret og si: ’Hva skal vi spise?’, eller: ’Hva skal vi drikke?’, eller: ’Hva skal vi kle oss med?’ . . . Deres himmelske Far vet jo at dere trenger alt dette.» — Matteus 6: 26—32.

Jesus avsluttet med følgende oppfordring til sine etterfølgere: «Fortsett da å søke først riket [Guds rike] og hans rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.» (Matteus 6: 33) For en fin oppmuntring dette er for dem som er fattige, men som søker å gjøre Guds vilje! Legg også merke til at Jesus pekte på at Guds rike skulle være det viktigste i hans etterfølgeres liv. Jesus visste at når Guds himmelske rike fullt ut tar makten over hele jorden, da — og først da — vil fattigdommen bli utryddet.

Ikke hos oss for alltid

Jesus gav oss altså et strålende framtidshåp. Så da han sa: «De fattige har dere jo alltid hos dere», siktet han derfor til livet under den nåværende ordning med menneskelig styre. Han siktet ikke til livet i framtiden under Guds himmelske rikes styre. Bibelen forutsier: «Den fattige skal ikke for alltid være glemt, heller ikke skal de saktmodiges håp noensinne gå til grunne.» (Salme 9: 18) Og som konge i Guds rike kommer Kristus Jesus ikke til å tolerere noen som forsøker å utnytte og undertrykke andre.

Temaet i Jesu undervisning var Guds himmelske rikes herredømme. (Matteus 4: 17) Under Rikets styre kommer forholdene på jorden til å gjenspeile forholdene i himmelen. Det var derfor han lærte sine etterfølgere å be til Gud: «La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» — Matteus 6: 10.

Hvordan kommer dette til å skje? Det er Guds hensikt å fjerne hele den nåværende ordning med menneskelig styre fra jorden og erstatte den med sitt himmelske rikes styre. Profetien i Daniel 2: 44 lyder slik: «Og i de [nåværende] kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal bli ødelagt. Og riket skal ikke bli overlatt til noe annet folk [det skal ikke komme noe nytt menneskelig styre]. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse [nåværende] rikene, og selv skal det bestå til uavgrensede tider.»

I en ny verden under Guds rikes herredømme skal så hele jorden bli forvandlet til et paradis med overflod, uten spor av fattigdom. Legg merke til hva forskjellige bibelske profetier sier om de forholdene som da skal herske:

«Hærstyrkenes Jehova [skal] i sannhet gjøre i stand et gjestebud for alle folkene, . . . et gjestebud med vin som har fått stå på sitt bunnfall, med margfulle retter som er rike på olje.» (Jesaja 25: 6) «Det skal bli rikelig med korn på jorden; på fjellenes topp skal det være en overflod.» (Salme 72: 16) «Velsignelsens øsregn skal det vise seg å være. Og treet på marken skal gi sin frukt, og landet selv skal gi sin grøde, og de skal i sannhet være på sin jord i trygghet.» (Esekiel 34: 26, 27) «Jorden skal visselig gi sin grøde; Gud, vår Gud, skal velsigne oss.» (Salme 67: 6) «Ødemarken og det vannløse området skal juble, og ørkensletten skal glede seg og blomstre som safrankrokusen.» — Jesaja 35: 1.

Dessuten lover Mika 4: 4: «De skal sitte hver under sin vinranke og under sitt fikentre, og det vil ikke være noen som får dem til å skjelve.» Alle skal ha sine egne hus: «De skal visselig bygge hus og bo i dem . . . De kommer ikke til å bygge og en annen til å bo.» (Jesaja 65: 21, 22) Det er ikke overraskende at Jesus gav følgende løfte til en som trodde på hans lære: «Du skal være med meg i Paradiset.» — Lukas 23: 43.

Ja, Guds eget inspirerte Ord lærer tydelig at det skal bli fullstendig slutt på all fattigdom. Og den tiden nærmer seg, for Bibelens profetier viser at denne verden nå er inne i sine «siste dager» og erfarer «kritiske tider» som er «vanskelige å mestre». (2. Timoteus 3: 1—5, 13) Den nåværende tingenes ordning skal snart bli fjernet for bestandig, og fattigdommen skal bli utryddet for alltid — ikke ved menneskelige bestrebelser, men ved Guds inngripen. Kongen Jesus Kristus «skal utfri den fattige som roper om hjelp, likeså den nødstilte og den som ingen hjelper har. Han skal synes synd på den ringe og den fattige, og de fattiges sjeler skal han frelse». — Salme 72: 12, 13.

[Bilde på sidene 8 og 9]

I Guds nye verden vil det være gode boliger og rikelig med mat til alle

[Bilde på side 10]

I den nye verden vil ingen barn mangle mat