I Matteus 28: 19 tales det om «Den Hellige Ånds navn». Men ordet «navn» sikter ikke alltid til et egennavn, verken på gresk eller på norsk. Når vi sier «i lovens navn», sikter vi ikke til en person. Vi sikter til det loven står for, dens myndighet. Archibald Thomas Robertson sier: «Dette er en vanlig måte å bruke ’navn’ (onoma) på i Septuaginta og i papyrer som et uttrykk for makt eller myndighet.» (Word Pictures in the New Testament) Så en dåp ’i Den Hellige Ånds navn’ er en anerkjennelse av åndens myndighet, at den kommer fra Gud og virker i samsvar med Guds vilje.

I evangeliene finner man uttrykkelige vitnesbyrd om treenigheten bare i dåpsformelen i Mt 28.19.» — New Catholic Encyclopedia.

Og Matteus 28: 19 lyder slik: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.»

Sier disse versene at Gud, Kristus og den hellige ånd utgjør en treenig guddom, at de tre er av samme vesen og er like mektige og like evige? Nei, de gjør ikke det, like lite som det å nevne tre personer, for eksempel Per, Pål og Espen, betyr at de er tre i én.

McClintock og Strong innrømmer i sin Cyclopedia at en slik uttalelse «bare beviser at de tre subjektene som er nevnt, finnes, . . . men den beviser ikke i seg selv at alle de tre tilhører den guddommelige natur og innehar like stor guddommelig ære». — Cyclopedia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature.

Og angående Matteus 28: 18—20 sier dette verket: «I seg selv ville imidlertid ikke dette skriftstedet være noe avgjørende bevis for at de tre subjektene som nevnes, er personer, eller at de er jevnbyrdige eller guddommelige.»