«Hvis du da bringer din gave til alteret og du der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg,

Matteus 5: 23

Når du «bringer din gave til alteret»

Jesus gir her en levende beskrivelse: En jødisk tilbeder er kommet til Jerusalem i forbindelse med en av de årlige høytidene. Han har en gave — sannsynligvis et dyr — som skal ofres til Jehova.a Det å frambære et offer var langt fra et meningsløst ritual. Boken Judaism—Practice and Belief sier: «Det å velge ut fete, lytefrie offerdyr, se dem bli undersøkt av eksperter, gå med dem noen få meter opp til brennofferalteret, gi dem fra seg, legge hendene på dyrets hode, bekjenne urenhet eller skyld og ellers innvie dyret, skjære over strupen på det, eller bare holde det — alt dette understreket at stunden var betydningsfull og ærefryktinngytende. . . . Ingen som trodde at Gud hadde gitt befaling om hele denne tjenesten . . . kunne utføre den uten å bli følelsesmessig engasjert.»

Jesu ord i Matteus 5: 23, 24 retter derfor tilhørernes oppmerksomhet mot en jødisk tilbeder som befinner seg i en situasjon som var betydningsfull og ærefryktinngytende. En bibelforsker beskriver situasjonen slik: «Tilbederen har gått inn i templet; han har gått gjennom en rekke forgårder, hedningenes forgård, kvinnenes forgård og mennenes forgård. Foran ham ligger prestenes forgård, der lekfolk ikke kunne gå inn. Tilbederen står ved gjerdet, klar til å gi fra seg sitt offer til presten; han har lagt hendene på [dyrets hode] for å bekjenne.»

I dette viktige øyeblikk kommer han til å tenke på at hans bror har noe imot ham. Det kan være at det er hans egen samvittighet som sier ifra om dette, eller at brorens holdning til ham har vist at han er fornærmet. Hva skal han gjøre?