Hva er den eneste bibelske skilsmissegrunn blant de kristne?

Jesus Kristus sa i Bergprekenen: «Det er dessuten blitt sagt: ’Enhver som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne en skilsmisseattest.’ Men jeg sier dere at enhver som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn utukt, utsetter henne for å begå ekteskapsbrudd, og enhver som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.» (Mt 5: 31, 32) Og etter at han hadde sagt til noen fariseere at Moselovens innrømmelse vedrørende muligheten for skilsmisse ikke var den ordning som hadde vært fra begynnelsen av, sa han: «Jeg sier dere at enhver som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn utukt og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd.» (Mt 19: 8, 9) Som vist i artikkelen UTUKT er «utukt» en oversettelse av det greske ordet porneia, som omfatter alle former for seksuell omgang utenfor et bibelsk gyldig ekteskap. Jesu ord i Matteus 5: 32 og 19: 9 betyr derfor at den eneste skilsmissegrunn som virkelig opphever de ekteskapelige bånd, er at ens ektefelle har gjort seg skyldig i porneia. En disippel av Kristus kan benytte seg av en slik mulighet for skilsmisse hvis han eller hun ønsker det, og en slik skilsmisse gir mulighet for å inngå ekteskap med en kristen som er fri til å gifte seg. – 1Kt 7: 39.

Hvis en gift person begår umoralske, seksuelle handlinger med en person av samme kjønn (homoseksuelle handlinger), gjør han seg skyldig i noe Bibelen betegner som urent og avskyelig. En som gjør noe slikt og ikke angrer, skal ifølge Bibelen ikke arve Guds rike. Bestialisme (seksuell omgang med dyr) blir også fordømt i Bibelen. (3Mo 18: 22, 23; Ro 1: 24–27; 1Kt 6: 9, 10) Disse grovt urene handlingene hører inn under det vide begrepet porneia. Det er også verdt å merke seg at det under Moseloven var dødsstraff for å gjøre seg skyldig i homoseksuelle handlinger og bestialisme, og når dødsstraffen ble fullbyrdet, ble den uskyldige ektefellen fri til å gifte seg igjen. – 3Mo 20: 13, 15, 16.

Jesus Kristus sa: «Enhver som fortsetter å se på en kvinne for å nære lidenskap for henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.» (Mt 5: 28) Jesus mente imidlertid ikke at det som er i hjertet, men ikke blir omsatt i handling, danner grunnlag for skilsmisse. Hans uttalelse betyr ganske enkelt at hjertet må holdes rent, og at man ikke må nære urette tanker og ønsker. – Flp 4: 8; Jak 1: 14, 15.

Jødenes rabbinske lov la vekt på at gifte personer hadde plikt til å fullbyrde det intime samliv, og gav en mann rett til å skille seg fra sin hustru hvis hun var ufruktbar. Bibelen gir imidlertid ikke de kristne rett til å skille seg fra sin ektefelle av en slik grunn. Og mange års ufruktbarhet fikk ikke Abraham til å skille seg fra Sara, Isak til å skille seg fra Rebekka, Jakob til å skille seg fra Rakel eller presten Sakarja til å skille seg fra Elisabet. – 1Mo 11: 30; 17: 17; 25: 19–26; 29: 31; 30: 1, 2, 22–25; Lu 1: 5–7, 18, 24, 57.

Det blir ikke sagt noe i Bibelen som kunne gi en kristen rett til skilsmisse fordi hans eller hennes ektefelle fysisk sett var ute av stand til å ha kjønnslig omgang eller hadde fått en sinnslidelse eller en uhelbredelig eller frastøtende fysisk sykdom. Den kjærlighet en kristen skal vise, ville i et slikt tilfelle få ham til å vise sin ektefelle forståelse og godhet i stedet for å søke skilsmisse. (Ef 5: 28–31) Bibelen gir heller ikke en kristen rett til å skille seg fra sin ektefelle fordi han eller hun har en annen religion; den viser i stedet at en kristen ved å bli hos sin ikke-troende ektefelle kan vinne vedkommende for den sanne tro. – 1Kt 7: 12–16; 1Pe 3: 1–7.

I Bergprekenen sa Jesus at «enhver som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn utukt, utsetter henne for å begå ekteskapsbrudd», og at «enhver som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd». (Mt 5: 32) Hvis en mann skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn at hun har gjort seg skyldig i «utukt» (porneia), utsetter han henne altså for faren for å begå ekteskapsbrudd i framtiden. Hun er nemlig i et slikt tilfelle ikke skilt på bibelsk grunnlag og er ikke fri til å gifte seg med og ha seksuell omgang med en annen mann. Da Jesus sa at «enhver som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd», siktet han til en kvinne som var skilt av en «annen grunn enn utukt» (porneia). Selv om en slik kvinne skulle være skilt i juridisk forstand, ville hun ikke være skilt i bibelsk forstand.

Jesu ord ifølge Markus og Lukas må imidlertid forstås i lys av den mer fullstendige uttalelsen som Matteus nedskrev. Matteus tar med ordene «av noen annen grunn enn utukt» (Mt 19: 9; se også 5: 32), noe som viser at det som Jesus sa ifølge Markus og Lukas, bare gjelder hvis det blir søkt skilsmisse på et annet grunnlag enn at ektefellen har gjort seg skyldig i «utukt» (porneia).