BETSAIDA
(Betsaida) [fra aram.: jegerens (el. fiskerens) hus].
Den byen som Filip, Andreas og Peter kom fra (Joh 1: 44), skjønt Simon Peter og Andreas tydeligvis hadde slått seg ned i Kapernaum da Jesus begynte sitt virke der. (Mt 8: 5, 14; Mr 1: 21, 29) Det var en by «i Galilea». (Joh 12: 21) Etter døperen Johannes’ død trakk Jesus og hans disipler seg tilbake til Betsaida, og på et øde, gresskledd sted i nærheten bespiste han mirakuløst omkring 5000 menn, foruten kvinner og barn, som hadde samlet seg for å høre ham. (Lu 9: 10–17; jf. Mt 14: 13–21; Joh 6: 10.) Utenfor Betsaida gav Jesus senere en blind mann synet igjen. (Mr 8: 22) Ettersom disse kraftige gjerningene ble gjort i nærheten av Betsaida, ble byens innbyggere i sin alminnelighet – sammen med dem som bodde i Korasin – med rette klandret på grunn av at de ikke viste anger. – Lu 10: 13.
Hvor «landsbyen» (Mr 8: 22, 23) eller ’byen’ (Lu 9: 10) Betsaida lå, er noe som har vært gjenstand for en del diskusjon. De opplysningene som finnes i Bibelen, peker i retning av et sted ved Galilea-sjøens nordlige bredd. Josefus forbinder navnet med en stor landsby som lå et lite stykke øst for det stedet hvor Jordan løper ut i Galilea-sjøen. Denne landsbyen ble utbygd av tetrarken Filip og fikk navnet Julias til ære for keiser Augustus’ datter. (Jewish Antiquities, XVIII, 28 [ii, 1]) Julias’ gamle ruiner finnes i al-Tell, 3 km fra sjøen, men det finnes rester av en mindre fiskerlandsby ved al-Araj like ved bredden. Inntil ganske nylig benyttet fiskerne her en naturlig havn, så geografisk passer stedet med betydningen av navnet Betsaida.
En del kommentatorer godtar at denne identifikasjonen gjelder for noen av de skriftstedene hvor Betsaida er omtalt, men de hevder samtidig at det også må ha vært et annet Betsaida, som lå vest for Jordan. Denne oppfatningen bygger på uttalelser av Josefus og andre om at Galilea ikke strakte seg øst for Jordan. Josefus skriver at Julias lå i «nedre Gaulanitis», området øst for Galilea-sjøen. (Den jødiske krig, København 1997, 2. bok, kap. 9, pkt. 1 [s. 127]) Bibelen sier på den annen side at Betsaida lå «i Galilea». (Joh 12: 21) Det ser imidlertid ut til at Galileas grenser ikke alltid var så nøye definert. Josefus omtaler således en viss Judas fra Gaulanitis som ’galileer’. (Jewish Antiquities, XVIII, 4 [i, 1]; Den jødiske krig, 2. bok, kap. 8, pkt. 1 [s. 121]) Det er også mulig at noen av Betsaidas innbyggere bodde på Jordans vestbredd, 1,5 km borte.
Enda et argument som blir framført til støtte for at det fantes et annet Betsaida, vest for Jordan, ved Kapernaum, er at Jesus ifølge Markus 6: 45 – slik teksten er gjengitt i noen oversettelser, for eksempel i Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1930 – nødde apostlene til å «fare [i båt] i forveien over til hin side, til Betsaida», mens det i parallellberetningen i Johannes 6: 17 sies at de skulle fare over «mot Kapernaum». Flere nyere oversettelser gjengir imidlertid Markus 6: 45 slik at man kan trekke den slutning at apostlene begynte overfarten til Kapernaum ved først å seile langs kysten «mot Betsaida» (de forlot tydeligvis Jesus i nærheten av det stedet hvor han mirakuløst hadde bespist de 5000, trolig et stykke sør for Betsaida, på motsatt side av sjøen i forhold til Kapernaum), for så å krysse den nordlige enden av sjøen på vei til sitt bestemmelsessted, Kapernaum. Da de kom til land, ankret de opp i nærheten av Gennesaret, tydeligvis litt sør for Kapernaum. – Mr 6: 53.
Selv om det er blitt framsatt mange forslag med hensyn til hvor et annet Betsaida skal ha ligget, krever beretningene i Bibelen ikke at det fantes en slik by. Alle de foreslåtte stedene ligger for øvrig i nærheten av Kapernaum, og det virker usannsynlig at to byer med navnet Betsaida skulle ha ligget bare noen kilometer fra hverandre.