«Det er dette jeg er utsendt for»

1–4. (a) Hvordan underviser Jesus en samaritansk kvinne, og hva fører det til? (b) Hvordan reagerer apostlene?

JESUS og apostlene har gått i flere timer. De er på vei nordover, fra Judea til Galilea. De har valgt den korteste ruten, som tar cirka tre dager, og de må gå gjennom Samaria. Midt på dagen nærmer de seg en liten by som heter Sykar, og der stopper de for å spise.

² Mens apostlene går for å kjøpe mat, sitter Jesus og hviler ved en brønn utenfor byen. En samaritansk kvinne kommer for å hente vann. Jesus kunne ha valgt å overse henne, for han er «sliten etter reisen». (Johannes 4:6) Han kunne ha lukket øynene og hvilt seg og bare latt være å snakke med denne kvinnen. Som vi så i kapittel 4 i denne boken, regner kvinnen sikkert med at en jødisk mann ikke vil bry seg om henne. Men Jesus begynner å snakke med henne.

³ Først forteller han en illustrasjon om noe som hun gjør hver dag. Ja, det er faktisk akkurat det hun holder på med nå – hun har kommet for å dra opp vann. Jesus snakker om levende vann som vil hjelpe henne til å komme nærmere Gud. Flere ganger stiller hun kontroversielle spørsmål.a Jesus unngår disse temaene og fortsetter å snakke om det han har begynt på. Han snakker om den rene tilbedelsen og Jehova Gud. Det er mange som blir hjulpet av det Jesus sier, for kvinnen forteller folk i byen om samtalen, og de vil også gjerne høre på Jesus. – Johannes 4:3–42.

⁴ Så kommer apostlene tilbake. Hvordan reagerer de på at Jesus snakker med denne kvinnen? De virker ikke spesielt fornøyde. De er overrasket over at Jesus har tatt kontakt med henne, og sannsynligvis overser de henne bare. Etter at hun har gått, sier de at Jesus skal spise den maten de har kjøpt. Men Jesus sier til dem: «Jeg har mat som dere ikke vet om.» Først blir de forvirret og tror at Jesus har egen mat. Men så forklarer han hva han mener: «Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» (Johannes 4:32, 34) På denne måten lærer han dem at det oppdraget han har fått, er viktigere for ham enn mat. Han vil at de skal føle det på samme måte. Hvilket oppdrag snakker han om?

5. Hva var det viktigste for Jesus, og hva skal vi se på i dette kapittelet?

⁵ Jesus sa en gang: «Jeg må forkynne det gode budskap om Guds rike i de andre byene også, for det er dette jeg er utsendt for.» (Lukas 4:43) Ja, Jesus ble sendt for å forkynne det gode budskap om Guds rike og å undervise folk.b De som følger Jesus i dag, har fått det samme oppdraget. Derfor skal vi se på hvorfor Jesus forkynte, hva han forkynte, og hvilken holdning han hadde til det oppdraget han hadde fått.

Hvorfor forkynte Jesus?

6, 7. Hvordan ville Jesus at «en offentlig lærer» skal se på det å forkynne det gode budskap for andre? Illustrer.

⁶ Først skal vi se på hva Jesus følte for de sannhetene han lærte folk. Så skal vi se på den holdningen han hadde til dem han underviste. Jesus brukte en enkel illustrasjon for å vise hvordan han så på det å fortelle andre om de sannhetene Jehova hadde lært ham. Han sa: «En offentlig lærer som har fått undervisning om himmelens rike, er derfor lik en vert som bærer fram både nye og gamle ting fra skattkammeret sitt.» (Matteus 13:52) Hva er grunnen til at verten i denne illustrasjonen bærer fram ting fra skattkammeret sitt?

⁷ Verten gjør ikke dette fordi han er stolt og vil vise fram det han eier. Det gjorde kong Hiskia en gang, og det gikk ikke bra. (2. Kongebok 20:13–20) Så hvorfor viser verten fram det han eier? Vi kan illustrere det: Du besøker favorittlæreren din hjemme hos ham. Han åpner en skuff og tar fram to brev. Det ene er gulnet fordi det er så gammelt, mens det andre er nyere. Han har fått disse brevene fra faren sin. Ett av dem fikk han da han var barn, mens det andre fikk han mye senere. Han er veldig glad når han forteller deg om hvor verdifulle disse brevene er for ham, og hvordan de rådene han har fått der, har forandret livet hans. Han er sikker på at disse rådene kan hjelpe deg også. Det er tydelig at brevene betyr mye for ham. (Lukas 6:45) Han viser dem til deg, ikke for å skryte eller få noe ut av det selv, men for å hjelpe deg og for å få deg til å forstå hvor verdifulle de er.

8. Hvorfor har vi gode grunner til å sette stor pris på de sannhetene vi lærer ut fra Bibelen?

⁸ Jesus, som var den store Lærer, hadde lignende grunner til å lære andre sannheter om Jehova. Han så på disse sannhetene som verdifulle skatter. Han elsket dem, og han ville gjerne dele dem med andre. Han ville at alle som fulgte ham, enhver «offentlig lærer», skulle føle det på samme måte. Gjør vi det? Vi har gode grunner til å elske hver eneste sannhet som vi lærer ut fra Bibelen. Vi setter stor pris på disse åndelige skattene, enten det er sannheter som vi har kjent lenge, eller sannheter som vi har fått en justert forståelse av i den senere tiden. Når vi etterligner Jesus og snakker engasjert om sannheten og fortsetter å elske alt det fine Jehova har lært oss, kan vi hjelpe andre til å føle det på samme måte.

9. (a) Hvordan så Jesus på de menneskene han underviste? (b) Hvordan kan vi etterligne Jesus?

⁹ Jesus hadde også stor kjærlighet til de menneskene han underviste. Vi skal se nærmere på det i Del 3 i denne boken. Bibelen forutsa at Messias skulle «ha medfølelse med de svake og de fattige». (Salme 72:13) Ja, Jesus brydde seg virkelig om andre mennesker. Han var interessert i det som lå bak det de tenkte og gjorde. Han var opptatt av problemene deres og det som hindret dem i å ta imot sannheten. (Matteus 11:28; 16:13; 23:13, 15) Tenk for eksempel på den samaritanske kvinnen. Det gjorde sikkert stort inntrykk på henne at Jesus snakket med henne. Det at han visste hvordan hun hadde det, gjorde at hun forsto at han var en profet, og derfor begynte hun å fortelle andre om ham. (Johannes 4:16–19, 39) Vi kan jo ikke lese hjertene til dem vi forkynner for. Men vi kan være interessert i folk, sånn som Jesus var. Vi kan vise at vi bryr oss om dem, og vi kan snakke om det de interesserer seg for, og de problemene og behovene de har.

Hva forkynte Jesus?

10, 11. (a) Hva forkynte Jesus? (b) Hvorfor trenger menneskene Guds rike?

¹⁰ Hva var det Jesus forkynte? Ifølge læren til mange kirkesamfunn kan det se ut som om Jesus var mest opptatt av å forbedre de sosiale rettighetene til folk og innføre politiske reformer. Eller det kan se ut som om det viktigste for ham var menneskers personlige frelse. Men som vi allerede har nevnt, sa Jesus klart og tydelig: «Jeg må forkynne det gode budskap om Guds rike.» Hva betydde det?

¹¹ Husk at Jesus var i himmelen da Satan for første gang snakket stygt om Jehovas navn og påsto at Jehovas måte å styre på, ikke var den beste. Det må ha vært forferdelig for Jesus å se at hans rettferdige Far ble anklaget for å være en urettferdig hersker som holder gode ting tilbake fra menneskene. Og han må ha blitt såret da Adam og Eva trodde på Satan! Jesus så hvordan dette opprøret førte til synd og død for alle mennesker som kom etter dem. (Romerne 5:12) Så han må ha blitt veldig glad da han fikk vite at Jehova ved hjelp av sitt rike en dag skulle ordne opp i alle de problemene som dette opprøret hadde ført til.

12, 13. Hva skal Guds rike ordne opp i, og hvordan gjorde Jesus dette riket til hovedtemaet i det han forkynte?

¹² Hva var det viktigste å ordne opp i? Jehovas navn måtte helliges. Alle løgnene som Satan og andre hadde kommet med om ham, måtte motbevises. Og fordi Jehovas navn har å gjøre med hva slags hersker han er, så måtte det bevises at hans styre er det beste. Jesus forsto denne problemstillingen bedre enn noen andre. Da han lærte etterfølgerne sine hvordan de skulle be, sa han at de skulle be om at Jehovas navn må bli helliget, at hans Fars rike må komme, og at Guds vilje må skje på jorden. (Matteus 6:9, 10) Guds rike, med Jesus som Konge, skal snart fjerne Satans onde verdensordning og bevise at Jehovas styre er rettferdig og evig. – Daniel 2:44.

¹³ Guds rike var hovedtemaet i det Jesus forkynte. Alt det han sa og gjorde, hjalp folk til å forstå hva Riket er, og hvilken rolle det har i forbindelse med Jehovas hensikt. Jesus lot ikke noe distrahere ham i å utføre det oppdraget han hadde fått, nemlig å forkynne det gode budskap om Guds rike. Det var mange store problemer og mye urettferdighet i samfunnet på hans tid, men han fokuserte på budskapet og oppdraget sitt. Betydde det at han var urimelig eller uengasjert når han forkynte? Absolutt ikke!

14, 15. (a) Hvordan viste Jesus at han var «større enn Salomo»? (b) Hvordan kan vi etterligne Jesus når vi forkynner?

¹⁴ Som vi kommer til å se i hele denne delen av boken, gjorde Jesus undervisningen sin både interessant og spennende. Han snakket til folks hjerte. Dette minner oss kanskje om kong Salomo, som uttrykte seg på en tiltalende måte og brukte nøyaktige og sanne ord for å få fram Jehovas tanker. (Forkynneren 12:10) Jehova ga denne ufullkomne mannen «et hjerte med innsikt», sånn at han kunne snakke om mange forskjellige emner, for eksempel fugler, fisker, trær og dyr. Folk kom langveisfra for å høre på ham. (1. Kongebok 4:29–34) Men Jesus var «større enn Salomo». (Matteus 12:42) Han var mye visere enn ham og hadde et hjerte med mye mer innsikt. Når Jesus underviste folk, brukte han den enorme kunnskapen han hadde om Guds Ord og om fugler, dyr, fisker, jordbruk, værforhold, aktuelle hendelser, historie og sosiale forhold. Men han skrøt aldri av det han kunne, for å imponere andre. Budskapet hans var enkelt og klart. Det var ikke rart at folk gjerne ville høre på ham! – Markus 12:37; Lukas 19:48.

¹⁵ Vi som følger Jesus, prøver å etterligne ham. Vi har ikke like mye visdom og kunnskap som ham, men vi har alle noe kunnskap og erfaring som vi kan bruke når vi snakker med andre om bibelske sannheter. Foreldre kan for eksempel bruke den erfaringen de har med å oppdra barn, for å illustrere den kjærligheten Jehova har til barna sine. Andre kan bruke eksempler eller illustrasjoner fra jobben, skolen, mellommenneskelige forhold eller aktuelle hendelser. Selv om vi snakker om mange forskjellige emner med folk, passer vi på at budskapet om Guds rike er det vi først og fremst snakker om. – 1. Timoteus 4:16.

Hvilken holdning hadde Jesus til oppdraget sitt?

16, 17. (a) Hvordan så Jesus på oppdraget sitt? (b) Hvordan viste Jesus at han satte tjenesten på førsteplassen i livet sitt?

¹⁶ Jesus så på oppdraget sitt som en dyrebar skatt. Han lærte folk om hvordan Jehova virkelig er, og han forvirret dem ikke med menneskelige læresetninger og tradisjoner. Jesus var glad for å kunne hjelpe folk til å bli godkjent av Jehova og få et fantastisk håp for framtiden. Han syntes det var viktig å fortelle andre om Riket fordi han visste at det kunne trøste dem og gjøre dem lykkelige. Hvordan vet vi at han følte det sånn? Vi skal se på tre ting som viser det.

¹⁷ For det første: Jesus satte tjenesten på førsteplassen i livet sitt. Å snakke om Guds rike var det viktigste i livet hans. Det var derfor Jesus levde et enkelt liv, som vi så i kapittel 5. Han fokuserte på det som betydde mest, og det oppfordret han andre til å gjøre også. Han ble ikke distrahert av ting som han måtte betale for og etter hvert vedlikeholde, reparere eller erstatte. Han levde enkelt, sånn at han kunne prioritere tjenesten. – Matteus 6:22; 8:20.

18. På hvilke måter brukte Jesus tid og krefter i tjenesten?

¹⁸ For det andre: Jesus brukte mye tid og krefter i tjenesten. Han brukte mye energi i tjenesten og gikk hundrevis av kilometer på kryss og tvers i Palestina for å finne mennesker som han kunne forkynne for. Han snakket med dem i hjemmene deres, på torgene og mange andre steder. Han snakket også med dem når han var trøtt, sulten og tørst, og når han trengte å slappe litt av med de nærmeste vennene sine. Til og med like før han døde, fortsatte han å fortelle om Guds rike! – Lukas 23:39–43.

19, 20. Hvordan illustrerte Jesus at forkynnelsesarbeidet hastet?

¹⁹ For det tredje: Jesus så på tjenesten som noe som hastet. Tenk på den samtalen han hadde med den samaritanske kvinnen ved brønnen utenfor Sykar. Apostlene syntes tydeligvis ikke at det var så viktig å snakke om det gode budskap akkurat da. Jesus sa til dem: «Sier dere ikke at det ennå er fire måneder til høsten kommer? Jeg sier dere: Løft blikket og se på markene – de er hvite og klare for innhøstning.» – Johannes 4:35.

²⁰ Jesus brukte denne illustrasjonen på grunn av den årstiden de var i. Det var tydeligvis i måneden kislev (november/desember). Det var enda fire måneder til bygghøsten, som begynte ved påsketider, rundt 14. nisan. Derfor visste bøndene at det ikke var tid for innhøstningen enda. De hadde god tid på seg. Men hva med innhøstningen av mennesker? Jo, det var mange som gjerne ville høre, lære, bli Jesu disipler og få det fantastiske håpet som Jehova kunne gi dem. Da Jesus så disse menneskene, forestilte han seg at de var som hvite marker med modent korn som var klart til å bli høstet inn.c Tiden var inne, og det hastet med å gjøre arbeidet! Da noen i én by forsøkte å få Jesus til å bli hos dem, svarte han derfor: «Jeg må forkynne det gode budskap om Guds rike i de andre byene også, for det er dette jeg er utsendt for.» – Lukas 4:43.

21. Hvordan kan vi etterligne Jesus?

²¹ Vi kan etterligne Jesus på alle de tre måtene som vi har sett på nå. Vi kan sette tjenesten for Jehova på førsteplassen i livet vårt. Selv om vi kanskje har familie og jobb, kan vi vise at vi setter tjenesten først, ved at vi engasjerer oss i forkynnelses- og undervisningsarbeidet så mye vi kan, akkurat som Jesus gjorde. (Matteus 6:33; 1. Timoteus 5:8) Vi kan gjøre vårt beste ved å bruke tid og krefter i tjenesten og ved å støtte arbeidet økonomisk. (Lukas 13:24) Og vi kan hele tiden minne oss selv om at arbeidet haster. (2. Timoteus 4:2) Vi ønsker å bruke alle muligheter til å forkynne!

22. Hva handler det neste kapittelet om?

²² Fordi Jesus visste hvor viktig forkynnelsesarbeidet er, sørget han for at det kom til å fortsette etter at han døde. Han ga etterfølgerne sine i oppdrag å fortsette å forkynne og undervise. Det neste kapittelet handler om dette oppdraget.