Bli fylt av glede
«Disiplene ble fylt av glede og Den Hellige Ånd.» — APOSTLENES GJERNINGER 13: 52.
1. a) Hva slags frukt er glede? b) Hvilken gledelig foranstaltning fortjener Gud å bli æret for?
GLEDE! Denne kristne egenskapen blir nevnt som nummer to, etter kjærlighet, i Paulus’ beskrivelse av åndens frukt. (Galaterne 5: 22—25) Og hva er det som fremkaller denne gleden? Det er det gode budskap som Guds engel kunngjorde for noen gjetere for over 1900 år siden: «Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.» Så viste det seg en hel hærskare av engler som sammen med den første engelen fylt av glede lovpriste Gud: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!» — Lukas 2: 10—14.
2, 3. a) Hvorfor var det passende at Gud sendte sin førstefødte Sønn for at han skulle bli menneskehetens gjenløser? b) På hvilke andre måter tjente Jesus Guds hensikter mens han var på jorden?
2 Jehovas velvilje overfor menneskene kommer til uttrykk ved at han gjør det mulig for dem å oppnå frelse gjennom Kristus Jesus. Denne førstefødte Sønn av Gud er personifikasjonen av sann visdom, og det fortelles at han sa om sin Far da skapelsen fant sted: «Da var jeg bygningsmann hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt. Jeg lekte på hele hans vide jord og hadde min fryd i menneskebarna.» — Ordspråkene 8: 30, 31.
3 Det var derfor passende at Jehova sendte sin Sønn, som fant en slik fryd i menneskebarna, for at han skulle bli menneskehetens gjenløser. Og hvordan ville dette bringe ære til Gud? Det ville åpne veien for ham til å fullføre den storslagne hensikt å fylle jorden med rettferdige og fredselskende mennesker. (1. Mosebok 1: 28) Og hans Sønn, Jesus, ville under den vanskeligste prøve mens han var her på jorden, vise at et fullkomment menneske lojalt kan adlyde Jehova som den suverene Overherre, og ville dermed fullt ut forsvare sin Fars rettmessige styre over skaperverket. (Hebreerne 4: 15; 5: 8, 9) Jesu ulastelige kurs utgjorde også et eksempel for alle sanne kristne. — 1. Peter 2: 21.
4. Hvilken stor glede fører Jesu utholdenhet til, og hvordan bør dette oppmuntre oss?
4 Jesus fant usedvanlig stor glede i å gjøre sin Fars vilje og så fram til en enda større glede, som apostelen Paulus viser i Hebreerne 12: 1, 2: «La oss . . . holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann [Hovedformidler, NW] og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset [en torturpæl, NW] uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.» Hvilken glede er dette? Det er den glede Jesus har ved ikke bare å hellige sin Fars navn og løskjøpe menneskeheten fra døden, men også ved å herske som konge og øversteprest når han løfter lydige mennesker opp til evig liv på en paradisisk jord. — Matteus 6: 9; 20: 28; Hebreerne 7: 23—26.
5. Hvem er Jesu «brødre», og hvilken usedvanlig glede har de del i?
5 Ja, Guds Sønn har alltid funnet glede i å tjene menneskene. Og det har vært hans glede å tjene sammen med sin Far i utvelgelsen av den gruppe ulastelige mennesker som han kaller sine «brødre», og som blir oppreist til liv i himmelen når de dør. Disse kommer inn til en helt spesiell glede sammen med Jesus. De er erklært ’salige og hellige’, og de «skal være Guds og Kristi prester og herske med ham i tusen år». — Hebreerne 2: 11; Åpenbaringen 14: 1, 4; 20: 6.
6. a) Hvilken gledelig innbydelse gir Kongen sine «andre sauer»? b) Hvilke privilegier har mange av disse «sauene» i dag?
6 En stor skare av «andre sauer», som den regjerende konge skiller ut for å stille på sin høyre side fordi han godkjenner dem, vil motta hans innbydelse: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.» (Johannes 10: 16; Matteus 25: 34) For et gledelig privilegium! Mange av disse som skal få arve Rikets jordiske område, tar allerede nå imot ansvarsfulle oppdrag sammen med de salvede, akkurat som Jehova forutsa: «Fremmede skal stå og gjete sauene deres; utlendinger skal dyrke jorden og stelle vintrærne for dere. Men dere skal kalles [Jehovas] prester og tjenere for vår Gud.» Alle disse sier som Guds profet sa: «Jeg vil glede og fryde meg i [Jehova], min sjel skal juble i min Gud. For han har kledd meg i frelsens drakt.» — Jesaja 61: 5, 6, 10.
7. Hvorfor er denne «dagen» som har vart siden 1914, helt spesiell?
7 Vi lever nå på en helt spesiell dag. Siden 1914 har vi levd på den dag da Kristus hersker som konge i himmelen. Salme 118: 24, 25 beskriver den slik: «Dette er dagen som [Jehova] har gjort; la oss juble og glede oss på den! Å, [Jehova], gi frelse, å, [Jehova], la det lykkes!» Det er den dagen som vil nå sitt klimaks når Jehova fullbyrder dommen over babylonsk religion og forener Kristi brud, de 144 000 brødre, med deres himmelske konge. Alle som tilhører Guds folk, vil ’glede seg og juble’ over dette. De vil også glede seg når deres messianske konge kjemper i Harmageddon for å frelse sin lojale nasjon og føre den inn i sin rettferdige, nye verden. (Åpenbaringen 19: 1—7, 11—16) Lar Jehova det lykkes når hans folk kunngjør dette gledelige håpet? Den følgende rapporten vil besvare det spørsmålet.
Verdensomfattende vekst
8. a) Hvordan vitner rapporten på sidene 18 til 21 om glede ved den hellige ånd? b) Nevn noen av de fremtredende trekkene ved rapporten.
8 Jehovas vitner i vår tid er «rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft». (Romerne 15: 13) Oversikten på sidene 18 til 21, som er den detaljerte verdensrapporten for tjenesten for Riket i 1990, vitner om det. Det er en stor glede å se et nytt høydepunkt i antall aktive forkynnere i felttjenesten — 4 017 213 — en økning på 77 prosent i løpet av de siste ti årene. Ja, innsamlingen av de «andre sauer» går hurtig framover i 212 land og områder. Etter 15 år var antall døpte i løpet av et år igjen høyere enn noensinne — 301 518! På noen stevner var det usedvanlig mange som ble døpt, spesielt på stevner hvor det kom Jehovas vitner fra Øst-Europa. Mange av dem var unge, og det motbeviser den sosialistiske påstanden om at religionen kom til å dø ut med de gamle.
9. a) Hvilket gledelig resultat gir det når foreldrene lærer opp barna sine tidlig? b) Hvilke lokale eller andre opplevelser bekrefter dette?
9 Skarer av unge mennesker følger oppfordringen i Salme 32: 11: «Gled dere i [Jehova]! Bryt ut i jubel, dere rettferdige! Alle oppriktige, rop av fryd!» Det ser ut til at mange foreldre følger rådet om å lære opp barna sine «fra den spede barndom av». (2. Timoteus 3: 15, NW) Det blir gjort god bruk av den litteraturen og de kassettene som er beregnet på de små. Når disse barna begynner på skolen, avlegger de snart et fint vitnesbyrd, som den åtte år gamle japanske piken som fortalte: «Etter sommerferien gikk jeg bort til frøken og spurte: ’Gikk du til graven til faren din i ferien?’ Hun svarte: ’Ja, faren min var veldig snill, og jeg går til graven hans hvert år.’ Jeg sa: ’Hvis du studerer Bibelen og følger Guds lære, vil du snart få se den snille faren din igjen i et paradis på jorden.’ Så gav jeg henne Min bok med fortellinger fra Bibelen. Nå leser frøken hver uke et kapittel i denne boken for hele klassen når vi spiser skolematen vår.»
10. Hvilket godt formål har boken De unge spør — tilfredsstillende svar tjent? Nevn noen eksempler.
10 Tenåringer har gjort god bruk av boken De unge spør — tilfredsstillende svar, både når de har studert for seg selv, og når de har forkynt for andre ungdommer. Også foreldre har satt pris på denne boken. En søster i Sveits som var hjelpepioner, bestemte seg for å besøke foreldrene til sitt barns skolekamerater. Det førte til fine samtaler med mange foreldre, og hun leverte 20 bøker (for det meste De unge spør — tilfredsstillende svar) og 27 blad til dem. Da en skolejente i Trinidad leverte denne boken til læreren sin på skolen, fulgte moren hennes opp og leverte 25 eksemplarer til skolens personale, som bestod av 36 personer. Hun fortsatte måneden etter ved å vie foreldre som hun kjente personlig, spesiell oppmerksomhet og leverte ytterligere 92 bøker og startet nye hjemmebibelstudier. I Sør-Korea brukte en ungdomsskolelærer boken De unge spør — tilfredsstillende svar til korte foredrag over slike emner som «Hvordan kan jeg få bedre karakterer?» og «Hvordan kan jeg komme bedre ut av det med læreren min?» og tilbød så boken. Etter at elevene hadde tatt imot 39 bøker, begynte noen av foreldrene å klage. Men skolens rektor undersøkte boken, erklærte at den var «ypperlig», og bestilte en til sin egen datter.
Den beste undervisning
11, 12. Nevn noen eksempler som viser at Selskapet Vakttårnets publikasjoner gir den beste undervisning.
11 Mange setter også pris på den undervisningsverdi bladene våre har. Det gjorde for eksempel en skole i USA som bestilte 1200 eksemplarer av Våkn opp! for 22. juli 1990 (det nummeret som avslørte farene ved crack) for å bruke det i undervisningen. Og den eksemplariske oppførselen barn av Jehovas vitner har på skolen, gjør fortsatt et godt inntrykk. I et bråkete klasserom i Thailand bad læreren 11 år gamle Racha om å komme fram. Hun roste oppførselen hans og sa så: «Hvorfor følger dere ikke hans eksempel? Han er flittig og oppfører seg pent.» Så tilføyde hun: «Men dere må vel bli Jehovas vitner som Racha for å oppføre dere bedre.» — Jevnfør Ordspråkene 1: 8; 23: 22, 23.
12 En ung søster i Den dominikanske republikken skriver: «Da jeg bare var fire år, like før jeg skulle gå ut av en religiøs førskole hvor jeg hadde lært å lese og skrive, gav jeg den nonnen som var læreren min, boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord i gave sammen med en hilsen. Jeg skrev: ’Jeg er veldig glad for at du har lært meg å lese og skrive. Jeg skulle ønske at du også forstod min tro og fikk det samme håpet som jeg har, nemlig å leve evig på denne jorden når den blir til et paradis.’ Det førte til at jeg ble utvist fra skolen. Åtte år senere møtte jeg denne læreren igjen. Hun fortalte hvordan hun til tross for mye motstand fra presten klarte å lese boken. Hun flyttet til hovedstaden, hvor hun også fikk anledning til å studere Bibelen sammen med et av Jehovas vitner. Hun ble døpt på områdestevnet ’Det rene språk’ sammen med meg.» Som det er forutsagt, kan visdommen komme selv fra «småbarn»! — Matteus 21: 16; Salme 8: 2, 3.
13. Hvordan reagerer mange tenåringer på Salomos råd, og hvordan fremgår dette av verdensrapporten?
13 Salomo kom med dette oppmuntrende rådet: «Gled deg, ungdom, mens du er ung, vær glad og fornøyd i livets vår! Gå på de veier som hjertet vil.» (Forkynneren 11: 9) Det er en glede i dag å se så mange barn av Jehovas vitner følge dette rådet og bruke tenårene til å forberede seg til et liv i heltidstjenesten for Jehova og ta fatt på denne mest storslagne av alle løpebaner når de er ferdig med skolen. Antall pionerer fortsetter å øke raskt. I løpet av tjenesteåret var det 821 108 som rapporterte som pionerer. Sammen med de 11 092 brødrene og søstrene som tjente på Betel, utgjør dette 21 prosent av alle forkynnere!
14. Hva bidrar søstrene med, og hva slags ros fortjener de?
14 Det er interessant at i mange land, for eksempel i USA, er omkring 75 prosent av alle pionerene søstre. I Norge er det tilsvarende tallet nærmere 70 prosent. Det er som det sies i Salme 68: 12: «[Jehova] sender et ord, og stor er skaren av kvinner som kommer med gledesbud.» Våre søstre fortjener ros for at de utfører størsteparten av det arbeidet som gjøres i felttjenesten. Deres dyktige undervisning på hjemmebibelstudier leder mange til sannheten, og gifte søstre som lojalt støtter sin mann når han utfører mange plikter som gjelder menigheten, fortjener også oppriktig ros. — Ordspråkene 31: 10—12; Efeserne 5: 21—25, 33.
Den bibelske undervisningen har fin fremgang
15. a) Nevn noen land i verdensrapporten som utmerker seg når det gjelder hjemmebibelstudier. b) Fortell noen opplevelser som viser hvilke gode resultater bibelstudier kan gi.
15 Det bibelske undervisningsarbeidet går fint framover. Verden over blir det hver måned ledet studier gjennomsnittlig 3 624 091 steder. Bibelens sannhet kan forandre folks personlighet. Det viser en rapport fra New Zealand. I begynnelsen av januar 1987 ble en mann deportert til New Zealand fra Australia etter at han hadde sont en fengselsstraff på 25 måneder for ran og falskneri. Han hadde vært narkoman og også solgt narkotika i over 17 år. Året etter begynte hans kone å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, og etter hvert som hun lærte mer, la han merke til en bemerkelsesverdig forandring i oppførselen hennes. Hun ble en bedre kone og mor. Fordi hun bad ham innstendig om å bli med på et kretsstevne i juni 1989, ble han med. Han tok nå imot tilbudet om et hjemmebibelstudium, og man kunne begynne å se store forandringer i hans utseende og livsstil. Alle sju i familien begynte å gå på møter. Han ble døpt i januar 1990 som en som hadde fulgt Paulus’ gode veiledning i Efeserne 4: 17—24.
16. a) Hvordan er rapportene fra minnehøytiden i 1990 en kilde til glede? b) Hva er presserende, og hvordan bør vi bestrebe oss på å hjelpe?
16 Et spesielt trekk ved årsrapporten er det rekordhøye antallet som overvar minnehøytiden, som ble feiret tirsdag 10. april 1990. Det var 9 950 058 til stede. Flere enn 70 av 212 land rapporterte et antall til stede som var over tre ganger så høyt som høydepunktet i antall forkynnere i landet! Til tross for restriksjoner rapporterte for eksempel sju afrikanske land, som til sammen har 62 712 forkynnere, at det var 204 356 til stede. I det krigsherjede Liberia gledet de 1914 forkynnerne seg over at det var 7811 på minnehøytiden. Haiti, som hadde et høydepunkt på 6427 forkynnere, rapporterte 36 551. De 886 forkynnerne på de spredte øyene i Mikronesia rapporterte 3958. Sri Lankas 1298 forkynnere rapporterte 4521, og i Zambia, hvor det er 73 729 forkynnere, var det 326 991 på minnehøytiden, det vil si hver 25. innbygger i landet. Verdensrapporten viser igjen at det er millioner av oppriktige mennesker som venter på å bli samlet inn i hjorden. Men det er ikke nok å være oppriktig. Kan vi utvide vårt bibelstudiearbeid og forbedre kvaliteten på det ved å hjelpe flere av dem som var på minnehøytiden, til å få en sterk tro? Vi ønsker at de skal bli våre aktive medarbeidere som priser Jehova. Det betyr livet for dem! — Salme 148: 12, 13; Johannes 17: 3; 1. Johannes 2: 15—17.
Det fulle mål av glede
17. Hvilke eksempler fra det første århundre bør bidra til å styrke vår beslutning om å bevare gleden?
17 La oss være fast bestemt på å bevare gleden, uansett hvilke prøvelser vi blir stilt overfor. Vi trenger trolig ikke å gjennomgå en så tung opplevelse som Stefanus gjennomgikk, men hans eksempel kan styrke oss. Det ble framsatt beskyldninger mot ham, men han klarte å bevare roen og gleden. Fiendene hans «så at ansiktet hans var som en engels ansikt». Gud stod ved hans side under ildprøven. Stefanus forkynte frimodig og var «fylt av Den Hellige Ånd» helt til han led martyrdøden. Da Paulus og Barnabas vendte seg til hedningene for å forkynne for dem, ’gledet også hedningene seg og lovpriste Herrens ord’. Det oppstod igjen forfølgelse. Men det skremte ikke dem som trodde. «Disiplene ble fylt av glede og Den Hellige Ånd.» (Apostlenes gjerninger 6: 15; 7: 55; 13: 48—52) Uansett hva våre fiender gjør mot oss, og uansett hvilke prøvelser vi møter i dagliglivet, må vi aldri la vår glede som skriver seg fra den hellige ånd, dempes. Paulus gir dette rådet: «Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, utholdende i bønnen.» — Romerne 12: 12.
18. a) Hva er «det nye Jerusalem», og hvorfor bør Guds folk glede seg med det? b) Hvordan vil «en ny himmel og en ny jord» velsigne menneskeheten?
18 Så storslagent dette håpet er! Jehova sier til alle som tilhører hans folk: «Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer. Ja, gled og fryd dere til evig tid over det som jeg skaper!» Herren Kristus sammen med «det nye Jerusalem» (som nå er hovedstaden i Guds himmelske organisasjon, «det Jerusalem som er der oppe») og den nye verdens samfunn på jorden vil bringe menneskene svært stor glede. (Galaterne 4: 26) Det at døde mennesker får en oppstandelse, og det at alle lydige blir løftet opp til fullkommenhet og får leve et rikt liv med stor livskraft i all evighet på en paradisisk jord — for et storslått håp det er! Det gir oss god grunn til å fryde oss. Jehova selv ’fryder seg over Jerusalem og gleder seg over sitt folk’, så hans profet kommer med denne ytterligere oppfordringen til hans folk: «Gled dere med Jerusalem, og fryd dere over henne, alle dere som har henne kjær! Ta del i hennes glede og fryd.» (Jesaja 65: 17—19; 66: 10; Åpenbaringen 14: 1; 20: 12, 13; 21: 2—4) Måtte vi alltid være fylt av glede og den hellige ånd og følge Paulus’ formaning: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!» — Filipperne 4: 4.
Oppsummering
◻ Hvilket eksempel er Jesus for oss når det gjelder å holde ut med glede?
◻ Hvilke grunner til å glede seg har to innviede grupper?
◻ Hvordan fryder unge og gamle seg i sannheten i dag?
◻ Hvordan blir nå bønnen: «Å, [Jehova], la det lykkes!» besvart, i betraktning av rapporten for 1990?
◻ Når og hvordan vil det fulle mål av glede bli nådd?
[Oversikt på sidene 18—21]
JEHOVAS VITNERS VERDENSRAPPORT FOR TJENESTEÅRET 1990
(Se årgangen)
[Bilde på side 16]
Jehovas engel kunngjorde Herren Kristi fødsel som «bud om en stor glede»