Da gikk Peter ut, og han brøt sammen og gråt bittert. (Mt 26: 69–75; Mr 14: 66–72; Lu 22: 54–62; Joh 18: 17, 18; se ED; HANEGAL.) Men Jesu tidligere påkallelse for Peter ble hørt, og Peters tro sviktet ikke fullstendig. – Lu 22: 31, 32.

Hans senere tjeneste. Da Peter hadde «vendt tilbake» fra den fryktens snare som han hadde falt i, hovedsakelig på grunn av en overdreven selvsikkerhet (jf. Ord 29: 25), skulle han nå ’styrke sine brødre’, slik Jesus hadde sagt (Lu 22: 32), og virke som hyrde blant hans sauer. (Joh 21: 15–17) I samsvar med dette spilte Peter en fremtredende rolle i forbindelse med disiplenes virksomhet etter at Jesus steg opp til himmelen.