«New World Translation» — pålitelig og ærlig

«FULL av forfalskninger!» Dette sa motstandere om Martin Luthers oversettelse av Bibelen på 1500-tallet. De mente de kunne bevise at Luthers bibeloversettelse inneholdt «1400 kjetterske feil og løgner». I dag blir Luthers oversettelse betraktet som en milepæl. Boken Translating the Bible kaller den til og med «et genialt verk».

Nå i det 20. århundre er New World Translation også blitt anklaget for å inneholde forfalskninger. Hvorfor det? Fordi den gjengir mange skriftsteder på en annen måte enn den tradisjonelle og legger stor vekt på bruken av Guds navn, Jehova. Derfor er den ukonvensjonell. Men gjør det den til en feilaktig oversettelse? Nei. Den ble utarbeidet med stor omhu, og det ble lagt stor vekt på detaljene. Det som kan virke fremmedartet, representerer i virkeligheten oppriktige forsøk på å få fram nyansene i originalspråkene på best mulig måte. Teologen C. Houtman forklarer hvorfor New World Translation er ukonvensjonell: «Man har forlatt flere tradisjonelle gjengivelser av viktige begreper i grunnteksten, tydeligvis for å komme fram til den best mulige forståelse.» La oss se på noen eksempler på dette.

Annerledes — men ikke feilaktig

Én ting er at nært beslektede ord på Bibelens grunnspråk blir oversatt med forskjellige ord på engelsk der det er mulig, slik at en som studerer Bibelen, blir oppmerksom på mulige nyanser i meningen. Oversettelsen til norsk, som er under utarbeidelse, forsøker å få fram de samme nyansene. Derfor blir syn·teʹlei·a gjengitt med «avslutning» og teʹlos med «ende», selv om begge ordene blir oversatt med «ende» i mange andre oversettelser. (Matteus 24: 3, 13) Ordet koʹsmos blir gjengitt med «verden», ai·onʹ med «tingenes ordning» og oi·kou·meʹne med «den bebodde jord». Her bruker mange bibeloversettelser bare ordet «verden» for å gjengi enten to av disse greske ordene eller alle tre, selv om det i virkeligheten er forskjeller mellom dem. — Matteus 13: 38, 39; 24: 14.

New World Translation får også fram forskjellen mellom ordene gnoʹsis («kunnskap») og e·piʹgno·sis (oversatt med «nøyaktig kunnskap») — en forskjell som mange andre oversettelser ser bort fra. (Filipperne 1: 9; 3: 8) Den skiller også mellom taʹfos («grav»), mneʹma («gravsted»), mne·meiʹon («minnegrav») og haiʹdes («hades», som i Bibelen sikter til den døde menneskehets felles grav). (Matteus 27: 60, 61; Johannes 5: 28; Apostlenes gjerninger 2: 29, 31) Flere bibeloversettelser skiller mellom taʹfos og mne·meiʹon i Matteus 23: 29, men skiller ikke konsekvent ellers. — Se Matteus 27: 60, 61, LB.

Verbenes tider blir også omhyggelig og nøyaktig gjengitt. Den norske oversettelsen av 1930 sier for eksempel i 1. Johannes 2: 1: «Om noen synder, da har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige.» Like etter gjengir den samme oversettelsen 1. Johannes 3: 6 på denne måten: «Hver den som blir i [Jesus], synder ikke.» Hvis ingen etterfølger av Jesus synder, hva betyr da 1. Johannes 2: 1?

New World Translation gir løsningen på denne tilsynelatende selvmotsigelsen. I 1. Johannes 2: 1 sier den: «Jeg skriver disse ting til dere for at dere ikke skal begå en synd. Og hvis noen likevel begår en synd, har vi en hjelper hos Faderen, Jesus Kristus, en rettferdig.» I dette verset brukte Johannes den gramatiske tiden aorist, noe som viser at det er snakk om å begå én enkelt synd, slik vi alle gjør fra tid til annen fordi vi er ufullkomne. Derimot lyder 1. Johannes 3: 6 slik: «Enhver som fortsetter å være i forening med ham, praktiserer ikke synd; ingen som praktiserer synd, har sett ham eller fått kjenne ham.» Her bruker Johannes presens, noe som viser at det dreier seg om en stadig forekommende, vanemessig synd som ingen kan fortsette med og samtidig kalle seg en kristen.

Andre eksperter er enige

Enkelte uvanlige uttrykk som noen påstår at Jehovas vitner har funnet på, blir støttet av andre bibeloversettelser eller oppslagsverk. I Lukas 23: 43 gjengir New World Translation Jesu ord til den forbryteren som ble henrettet sammen med ham, på denne måten: «I sannhet sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradiset.» I den opprinnelige greske tekst var det ingen slike tegn som komma eller kolon; men vanligvis setter oversetterne inn tegn for å lette lesingen. Men de fleste lar Lukas 23: 43 lyde som om Jesus og forbryteren skulle til paradiset samme dag. Den norske oversettelsen av 1978/85 sier: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis.» Men ikke alle overbringer denne tanken. Professor Wilhelm Michaelis gjengir verset slik: «Sannelig, allerede i dag gir jeg deg denne forsikringen: (en dag) skal du være sammen med meg i paradiset.» Denne gjengivelsen er mye mer logisk enn den i den vanlige norske oversettelsen. Den døende forbryteren kunne ikke ha blitt med Jesus til paradiset samme dag. Jesus ble ikke oppreist før på den tredje dagen etter sin død. I mellomtiden var han i hades, menneskehetens felles grav. — Apostlenes gjerninger 2: 27, 31; se NW; 10: 39, 40.

Ifølge Matteus 26: 26 i New World Translation sa Jesus følgende om det brødet som han sendte rundt blant disiplene da han innstiftet Herrens aftensmåltid: «Dette betyr mitt legeme.» De fleste andre oversettelser gjengir dette verset slik: «Dette er mitt legeme», og dette blir brukt til støtte for læren om at brødet virkelig blir til Kristi bokstavelige kjød under feiringen av nattverden, Herrens aftensmåltid. Det ordet som New World Translation gjengir med «betyr» (es·tinʹ, en form av ei·miʹ), kommer fra det greske ordet som betyr «å være», men det kan også gjengis med «å bety». Thayers Greek-English Lexicon of the New Testament sier at dette verbet «ofte er ensbetydende med å betegne, bety, innebære». Ja, «betyr» er en logisk oversettelse her. Da Jesus innstiftet aftensmåltidet, hadde han fortsatt sitt kjødelige legeme, så hvordan kunne da brødet ha vært hans bokstavelige kjød?a

I Johannes 1: 1 lyder New World Translation slik: «Ordet var en gud.» I mange oversettelser står det ganske enkelt: «Ordet var Gud», og dette brukes til støtte for treenighetslæren. Det er ikke overraskende at de som tror på treenighetslæren, ikke er særlig begeistret for gjengivelsen i New World Translation. Men Johannes 1: 1 er ikke blitt forfalsket for å bevise at Jesus ikke er den allmektige Gud. Både Jehovas vitner og mange andre kritiserte bruken av ordet «Gud» (med stor «G») lenge før utgivelsen av New World Translation, som bestreber seg på gjengi grunnteksten så nøyaktig som mulig. Fem tyske bibeloversettere bruker også uttrykket «en gud» i dette verset.b Minst 13 andre har brukt slike uttrykk som «av guddomsart» eller «gudlignende». Disse gjengivelsene stemmer overens med andre deler av Bibelen og viser at Jesus i himmelen er en gud i den forstand at han er guddommelig. Men Jehova og Jesus er ikke det samme vesen, den samme Gud. — Johannes 14: 28; 20: 17.

Guds personlige navn

I Lukas 4: 18 anvendte Jesus en profeti i Jesaja på seg selv. Han sa ifølge New World Translation: «Jehovas ånd er over meg.» (Jesaja 61: 1) Mange kritiserer bruken av navnet Jehova her. Men dette er bare ett av de over 200 stedene dette navnet finnes i de kristne greske skrifter, det såkalte nye testamente, i New World Translation. Det er riktig at ingen av de tidlige håndskriftene på gresk til «Det nye testamente» inneholder Guds personlige navn. Men det er gode grunner til at navnet er tatt med i New World Translation. Dette er ikke grepet ut av luften. Andre har også gjort noe lignende. Bare på tysk finnes det minst 11 oversettelser som bruker «Jehova» (eller translitterert fra hebraisk: «Jahve») i teksten i «Det nye testamente», mens fem oversettere tar med navnet i parentes etter «Herren».c Over 70 tyske oversettelser bruker navnet i fotnoter eller kommentarer.

I Israel var det i over 1000 år ingen tilbakeholdenhet med hensyn til å uttale Guds navn. Det er det navn som forekommer oftest i de hebraiske skrifter («Det gamle testamente»), og det finnes ingen overbevisende vitnesbyrd om at det var ukjent for folk flest, eller at uttalen av det var blitt glemt i det første århundre, da jødiske kristne, inspirert av Gud, skrev bøkene i «Det nye testamente». — Rut 2: 4, NW.

Wolfgang Feneberg sier følgende i det jesuittiske tidsskriftet Entschluss/Offen (april 1985): «Han [Jesus] skjulte ikke sin fars navn JHWH for oss, men betrodde oss det. Ellers ville den første anmodningen i Fadervår være uforklarlig: ’La ditt navn holdes hellig.’» Feneberg sier videre at «i førkristne håndskrifter for gresktalende jøder ble Guds navn ikke parafrasert med kýrios [Herre], men skrevet i tetragramform [JHWH] med hebraiske eller gammelhebraiske bokstaver. . . . I kirkefedrenes skrifter finner vi steder som viser at de husker navnet, men de er ikke interessert i det. Kirkefedrene oversatte dette navnet med kýrios (Herre) og var mer interessert i å tilskrive Jesus Kristus kýrios’ herlighet». New World Translation gjeninnfører navnet i Bibelens tekst der det er gode, holdbare grunner til å gjøre det. — Se Appendix 1D i referansebibelen.

Noen kritiserer at New World Translation gjengir Guds navn i formen «Jehova». I de hebraiske håndskriftene forekommer navnet bare som fire konsonanter, JHWH, og mange framholder at den rette uttalen er «Jahve» og ikke «Jehova». De mener derfor at det er galt å bruke «Jehova». Men ekspertene er på ingen måte enige om at formen «Jahve» representerer den opprinnelige uttalen. Faktum er at selv om Gud bevarte skrivemåten av sitt navn «JHWH» og lot det forekomme over 6000 ganger i Bibelen, så bevarte han ikke den uttalen av det som Moses hørte på Sinai-fjellet. (2. Mosebok 20: 2) Derfor er ikke uttalen av så stor betydning nå.

I Europa har formen «Jehova» vært allment godtatt i mange hundre år, og den blir brukt i mange bibeloversettelser, også jødiske. Den forekommer utallige ganger på bygninger, mynter og andre gjenstander, i litteratur og i mange kirkelige salmer. I stedet for å prøve å gjengi den opprinnelige hebraiske uttalen bruker altså New World Translation på de forskjellige språk den foreligger på, den form av Guds navn som er alminnelig anerkjent. Andre bibeloversettelser gjør akkurat det samme med alle de andre navnene i Bibelen.

Hvorfor så sterkt kritisert?

Luthers bibeloversettelse ble kritisert fordi den var laget av en mann som avslørte feil og mangler ved den tradisjonelle religion på hans tid. Hans oversettelse gjorde det mulig for vanlige folk å forstå at mye av det han sa, var sant. New World Translation blir på lignende måte kritisert fordi den er utgitt av Jehovas vitner, som sier rett ut at mange av kristenhetens læresetninger ikke er bibelske. New World Translation — ja, en hvilken som helst bibeloversettelse — gjør det klart.

New World Translation er virkelig en pålitelig oversettelse. I 1989 sa den israelske professoren Benjamin Kedar: «I min språkvitenskapelige forskning i forbindelse med den hebraiske bibel og oversettelser av den går jeg ofte til den engelske utgaven av New World Translation. Når jeg gjør det, får jeg stadig bekreftet det inntrykk at dette verket gjenspeiler et oppriktig forsøk på å nå fram til en forståelse av teksten som er så nøyaktig som mulig. Den vitner om stor kjennskap til grunnspråket og gjengir grunntekstens ord på en forståelig måte på et annet språk uten å avvike unødig fra det hebraiske språks spesielle struktur. . . . Enhver språklig ytring gir et visst spillerom når den skal tolkes eller oversettes. Den språklige løsning som velges i hvert enkelt tilfelle, kan derfor alltid diskuteres. Men i New World Translation har jeg aldri oppdaget forutinntatte forsøk på å legge noe i teksten som den ikke gir rom for.»

Millioner av bibellesere verden over bruker New World Translation fordi den er en moderne oversettelse som gjengir bibelske uttrykk på en nøyaktig måte. Hele Bibelen er nå å få på ni språk, og de kristne greske skrifter alene på ytterligere to språk. Den er dessuten under utarbeidelse på 20 språk til, deriblant norsk. Nøyaktig oversetting krever mange års nitid arbeid, men vi ser fram til at New World Translation til slutt vil komme på alle disse språkene, slik at mange flere kan bli hjulpet til å få en bedre forståelse av «livets ord». (Filipperne 2: 16) Denne bibeloversettelsen har allerede hjulpet millioner av mennesker til å få det, så den kan virkelig anbefales.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 28]

New World Translation er under oversettelse til ytterligere 20 språk

[Ramme på side 29]

EN OVERSETTELSE SOM ANBEFALER SEG SELV

Et av Jehovas vitner i Tyskland snakket med en eldre kvinne og leste Habakkuk 1: 12 (NW) for henne: «Er du ikke fra fordums tid, Jehova? Min Gud, min Hellige, du dør ikke.» Kvinnen protesterte, for i hennes bibel stod det: «La oss ikke dø.» Vitnet påpekte at New World Translation holder seg nøye til håndskriftene på grunnspråkene. Ettersom den eldre kvinnen kunne hebraisk, hentet hun den hebraiske bibelen sin og fant til sin overraskelse at New World Translation var korrekt. Soferim (jødiske skriftlærde) forandret denne teksten for lenge siden fordi de mente at den opprinnelige ordlyden gav uttrykk for manglende ærbødighet for Gud. Tyske bibeloversettelser har, med få unntak, ikke rettet på denne endringen. New World Translation har vendt tilbake til den opprinnelige teksten.

[Bilde på side 26]

Hele New World Translation finnes nå foruten på engelsk også på dansk, fransk, italiensk, japansk, nederlandsk, portugisisk, spansk og tysk