Bibelfortolkning — under innflytelse av hvem?
ÉN DEFINISJON av ordet «fortolke» er «å forklare i lys av eget livssyn, skjønn eller egne omstendigheter». (Webster’s Ninth New Collegiate Dictionary) Ens fortolkning av noe er vanligvis påvirket av ens bakgrunn, utdannelse og oppdragelse.
Men hva med bibelfortolkning? Har vi frihet til å forklare skriftsteder ut fra «eget livssyn, skjønn eller egne omstendigheter»? De fleste bibelkommentatorer og oversettere hevder naturligvis at de ikke gjør det, men at de blir ledet av Gud.
Et eksempel i denne forbindelse er det som blir sagt i en fotnote til Johannes 1: 1 i A New Version of the Four Gospels, som ble utgitt i 1836 av John Lingard under pseudonymet «En katolikk». I fotnoten sies det: «Personer fra alle trosretninger finner bekreftelser på sine bestemte oppfatninger i de hellige skrifter: for det er i virkeligheten ikke Skriften som opplyser dem, men de som føyer sin egen mening til Skriftens språk.»
Selv om forfatteren hadde et godt poeng, kan en spørre: Hva var hans hensikt med det? Hans kommentar var til støtte for hans egen fortolkning av dette verset, som han hadde oversatt: «I begynnelsen var ’ordet’ og ’ordet’ var hos Gud; og ’ordet’ var Gud», noe som er en typisk trinitarisk gjengivelse.
Hva var det som fikk forfatteren til å oversette Johannes 1: 1 til støtte for treenighetslæren? Var det ’Skriften som opplyste’ ham? Det kan det umulig ha vært, for treenighetslæren finnes ingen steder i Bibelen. Legg merke til hva The New Encyclopædia Britannica sier om dette punktet: «Verken ordet treenighet eller den klart formulerte lære som sådan forekommer i Det nye testamente.» Professor E. Washburn Hopkins ved Yale universitet bemerket dessuten: «For Jesus og Paulus var læren om treenigheten tydeligvis ukjent; . . . de sier ikke noe om den.»
Hvilken slutning kan vi så trekke angående dem som støtter en trinitarisk fortolkning av Johannes 1: 1 eller av et annet vers i Bibelen? Ifølge Lingards eget kriterium er det «ikke Skriften som opplyser dem, men de som føyer sin egen mening til Skriftens språk».
Heldigvis har vi Guds eget Ord som kan veilede oss. «Dere vet først og fremst dette,» sa apostelen Peter, «at ingen profeti i Skriften utspringer fra noen privat tydning. For aldri er en profeti blitt frambrakt ved et menneskes vilje, men mennesker talte ord fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd.» — 2. Peter 1: 20, 21.