Spørsmål fra leserne

◼ Hvorfor lovte Jesus at de som trodde på ham, ’aldri i evighet skulle dø’, når jo alle som hørte på ham, døde? — Johannes 11: 25, 26.

Når Jesus snakket om ikke å dø, eller å leve evig, er det tydelig at han ikke mente at de som hørte på ham den gangen, aldri skulle dø som mennesker. Det Jesus egentlig mente, var at tro på ham kunne føre til evig liv.

Ved én anledning kalte Jesus seg selv «livets brød». Så tilføyde han: «Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid.» — Johannes 6: 48—51.

Hvis en bare ser på disse ordene, kan en kanskje trekke den slutning at Jesus sa til sine tilhørere at de kunne unngå døden. Men sammenhengen støtter ikke en slik konklusjon. Jesus hadde nettopp sagt: «Hans [Guds] vilje er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag. . . . den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. . . . Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham; og jeg skal reise ham opp på den siste dag.» (Johannes 6: 39—44) Og senere tilføyde han: «Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.» (Johannes 6: 54) Vi har derfor ingen forsvarlig grunn til å forstå det slik at Jesu løfte om å «leve til evig tid» betyr at hans tilhørere aldri skulle dø.

Det forholder seg også slik når det gjelder det kjente løftet Jesus kom med til Marta: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve [bli levende, NW] om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.» (Johannes 11: 25, 26) Jesus mente åpenbart ikke at de trofaste apostlene, for eksempel, aldri skulle dø som andre mennesker. Innen et år skulle de bli salvet med den hellige ånd og skulle få håp om å få regjere som konger i himmelen. For å kunne få denne lønnen måtte de dø som mennesker. (Romerne 8: 14—23; 1. Korinter 15: 36—50) Og husk at Jesus hadde sagt: «Den som tror på meg, skal leve [bli levende, NW] om han enn dør.»

Jesu løfte vil bli oppfylt overfor hengivne tjenere for Gud som har levd og dødd før den tid da evig liv begynner å bli skjenket mennesker. Slike trofaste vil få en oppstandelse i framtiden. Hvis de er trofaste etter at de er blitt oppreist, vil de aldri erfare «den annen død», evig død. — Åpenbaringen 20: 15; 21: 8; Johannes 8: 51.

Men profetier i Bibelen viser at vi som lever nå, har en spesiell mulighet. Fordi vi lever i avslutningen på denne tingenes ordning, kan vi få overleve «den store trengsel» og komme rett inn i den nye verden. Hvis de som har håp om å få leve evig på en paradisisk jord, bevarer sin lojalitet overfor Gud, behøver de ikke å dø i det hele tatt. De vil overleve «den store trengsel» og bli ledet til «kilder med livets vann». — Åpenbaringen 7: 9—17.

[Bilde på side 31]

Jesu ord til den sørgende Marta gir oss håp om evig liv