Frigjort av sannheten

I USA sitter over en million mennesker i fengsel. Nesten tre tusen av dem er dømt til døden. Sett deg i deres sted. Hvordan ville du føle det? Tanken på et slikt endelikt er virkelig dyster. Likevel kan vi på en måte si at alle mennesker befinner seg i en lignende situasjon. Bibelen sier: «Alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet.» (Romerne 3: 23) Ja, som etterkommere av Adam «sitter vi i fengsel» på grunn av vår syndige tilstand. (Romerne 5: 12) Vi føler virkningene av denne frihetsberøvelsen hver dag, noe den kristne apostelen Paulus også gjorde. Han skrev: «I mine lemmer ser jeg en annen lov, som fører krig mot mitt sinns lov og tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer.» — Romerne 7: 23.

Som følge av vår syndige natur er hver enkelt av oss dømt til døden, for å si det slik. Bibelen sier nemlig: «Den lønn synden betaler, er døden.» (Romerne 6: 23) Salmisten Moses beskrev vår situasjon på en treffende måte: «Sytti år er alt vi har — åtti år, hvis vi er sterke; likevel bringer de oss ikke annet enn vanskeligheter og sorg; livet er snart over, og vi er borte.» — Salme 90: 10, Today’s English Version; jevnfør Jakob 4: 14.

Det var med tanke på menneskenes trelldom under synd og død at Jesus sa til sine etterfølgere: «Sannheten skal frigjøre dere.» (Johannes 8: 32) Med disse ordene gav Jesus sine etterfølgere håp om noe langt større enn frihet fra romernes herredømme — han tilbød dem forlatelse for synd og utfrielse fra døden! Hvordan kunne de oppnå det? «Hvis . . . Sønnen frigjør dere, skal dere bli virkelig fri,» sa Jesus til dem. (Johannes 8: 36) Ja, ved å gi avkall på sitt liv tjente «Sønnen», Jesus, som et sonoffer som gjorde det mulig å kjøpe tilbake det Adam mistet. (1. Johannes 4: 10) Dette åpnet veien for at alle lydige mennesker kan bli utfridd av trelldommen under synd og død. Guds enbårne Sønn døde «for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv». — Johannes 3: 16.

Den sannhet som kan frigjøre oss, har altså med Jesus Kristus å gjøre. De som følger i hans fotspor, har håp om å bli befridd for synd og død når Guds rike tar fullstendig kontroll over jorden. Men allerede nå erfarer de som tar imot sannheten i Guds Ord, virkelig frihet. På hvilke måter?

Frihet fra frykt for de døde

Millioner lever i dag i frykt for de døde. Hvorfor? Fordi deres religion har lært dem at sjelen forlater kroppen i dødsøyeblikket og kommer til en åndeverden. Derfor er det vanlig i noen land at den dødes slektninger holder likvake i flere døgn. I den forbindelse pleier de å synge høyt og slå på trommer. De sørgende tror at dette behager den døde og hindrer hans ånd i å vende tilbake for å plage de levende. Kristenhetens falske lære om de døde har bare bidratt til å befeste denne tradisjonen.

Bibelen åpenbarer derimot sannheten om de dødes tilstand. Den sier tydelig at din sjel er deg, ikke en mystisk del av deg som lever videre etter døden. (1. Mosebok 2: 7; Esekiel 18: 4) De døde blir dessuten ikke pint i et brennende helvete, og de lever heller ikke i en åndeverden som de levende kan bli berørt av. Bibelen sier: «De døde vet slett ingen ting . . . det er verken virksomhet eller planlegging eller kunnskap eller visdom i Sjeol [graven], det sted som du går til.» — Forkynneren 9: 5, 10.

Disse bibelske sannhetene har frigjort mange mennesker fra frykt for de døde. De frambærer ikke lenger kostbare ofre for å blidgjøre sine forfedre, og de er heller ikke bekymret for at deres kjære blir nådeløst pint på grunn av sine synder. De har lært at Bibelen framholder et enestående håp for de døde, for den sier at Gud har fastsatt en tid da det skal finne sted «en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige». (Apostlenes gjerninger 24: 15; Johannes 5: 28, 29) Det betyr at de døde nå rett og slett hviler, som om de lå i en dyp søvn. — Jevnfør Johannes 11: 11—14.

Sannheten om de dødes tilstand og håpet om en oppstandelse kan befri oss for den fortvilelse som døden ofte fører med seg. Dette håpet holdt et ektepar i USA oppe da den fire år gamle sønnen deres ble drept i en ulykke. «Det finnes et tomrom i livet vårt som ikke kan bli fylt før vi får se igjen sønnen vår i oppstandelsen,» innrømmer moren. «Men vi vet at vår smerte bare er midlertidig, ettersom Jehova har lovt å tørke bort sorgens tårer.» — Åpenbaringen 21: 3, 4.

Frihet fra frykt for framtiden

Hva vil framtiden bringe? Kommer jorden til å brenne opp i et kjernefysisk ragnarokk? Blir den ubeboelig på grunn av alle miljøødeleggelsene? Vil det moralske forfallet føre til anarki og kaos? Mange i vår tid ser på dette som reelle farer.

Bibelen kan imidlertid frigjøre folk fra en slik usunn frykt. Den forsikrer oss at «jorden står endog til uavgrenset tid». (Forkynneren 1: 4) Jehova skapte ikke jorden bare for å se på at den ble ødelagt av uansvarlige mennesker. (Jesaja 45: 18) Nei, han skapte jorden for at den skulle være et paradisisk hjem for en forent menneskelig familie. (1. Mosebok 1: 27, 28) Hans hensikt er ikke blitt forandret. Bibelen viser at Gud skal «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpenbaringen 11: 18) Deretter skal «de saktmodige . . . ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred,» sier Bibelen. — Salme 37: 11.

Dette er et pålitelig løfte, for Gud lyver aldri. Jehova sa gjennom profeten Jesaja: «Mitt ord, som går ut av min munn, . . . skal ikke vende tilbake til meg med uforrettet sak, men det skal i sannhet gjøre det som jeg har funnet behag i, og det skal ha sikker framgang i det som jeg har sendt det til.» (Jesaja 55: 11; Titus 1: 2) Derfor kan vi tillitsfullt se fram til at Gud vil oppfylle det løftet som vi finner i Bibelen i 2. Peter 3: 13: «Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.»

Frihet fra menneskefrykt

Bibelen forteller om menn og kvinner som var gode eksempler når det gjaldt å holde seg fryktløst til Gud. Blant dem var Gideon, Barak, Debora, Daniel, Ester, Jeremia, Abigajil og Jael — for bare å nevne noen få. Disse trofaste mennene og kvinnene la for dagen den samme holdning som salmisten, som skrev: «Til Gud har jeg satt min lit. Jeg skal ikke være redd. Hva kan et menneske av jord gjøre meg?» — Salme 56: 11.

I det første århundre viste apostlene Peter og Johannes et lignende mot da religiøse myndigheter påla dem å slutte å forkynne. De svarte: «Vi for vår del kan ikke holde opp med å tale om de ting vi har sett og hørt.» På grunn av dette faste standpunktet ble de senere satt i fengsel. Etter at de mirakuløst hadde sluppet fri, drog de rett tilbake og fortsatte ’å tale Guds ord med frimodighet’. Snart ble Peter og de andre apostlene ført fram for det jødiske Sanhedrinet. «Vi gav dere uttrykkelig befaling om ikke å fortsette å undervise på grunnlag av dette navn,» sa øverstepresten til dem, «men se, dere har fylt Jerusalem med deres lære.» Peter og de andre apostlene svarte: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» — Apostlenes gjerninger 4: 16, 17, 19, 20, 31; 5: 18—20, 27—29.

Når Jehovas vitner i dag er opptatt med å forkynne det gode budskap om Guds rike, bestreber de seg på å etterligne den nidkjærhet som de kristne i det første århundre viste. Selv de unge blant dem viser ofte fryktløshet ved å snakke frimodig med andre om sin tro. Tenk på noen eksempler.

Tenåringen Stacie er tilbakeholden av natur. Av den grunn var det til å begynne med en utfordring for henne å snakke med andre om sin tro. Hva gjorde hun for å overvinne sin sjenerthet? «Jeg studerte Bibelen og forvisset meg om at jeg forstod hva jeg snakket om,» sier hun. «Det gjorde det lettere og gav meg større selvtillit.» Stacies gode omdømme ble omtalt i lokalavisen. Artikkelen var skrevet av en lærer på skolen hennes, og den sa: «Det ser ut til at [Stacies] tro har gitt henne styrke til å stå imot mye av det som de fleste tenåringer opplever som et press. . . . Hun mener at tjenesten for Gud er det hun må være mest opptatt av.»

Tommy begynte å få bibelsk undervisning av foreldrene sine da han var bare fem år gammel. Selv i ung alder stod han modig fast for den sanne tilbedelse. Når klassekameratene hans tegnet bilder av høytidsfeiringer, tegnet Tommy bilder av Guds lovte paradis. Som tenåring la Tommy merke til at mange av elevene ikke var riktig klar over hva Jehovas vitner tror. I stedet for å vike tilbake i frykt spurte han en av lærerne om han kunne få lede en spørsmål-og-svar-drøftelse i klassen, slik at han kunne besvare alle spørsmålene på én gang. Det gikk læreren med på, og Tommy avla et fint vitnesbyrd.

Da Markietta var 17 år gammel, fikk hun en fin anledning til å fortelle andre i klassen om sin tro. «Vi fikk i oppgave å holde en tale,» sier hun. «Jeg valgte meg et emne fra boken De unge spør — tilfredsstillende svara. Jeg plukket ut fem kapitler i boken og skrev titlene på tavlen, og så bad jeg klassen lage en rekkefølge ut fra det de syntes var viktigst.» Etterpå kom det i stand en drøftelse der klassen deltok. «Jeg viste fram boken til klassen,» forteller Markietta, «og mange av elevene bad om å få et eksemplar. Også læreren sa at hun gjerne ville ha et.»

Sannheten kan frigjøre deg

Som vi har sett, har sannheten i Bibelen en frigjørende virkning på folk i alle aldere som studerer den og legger seg på hjertet det den sier. Den befrir dem for frykt for de døde, frykt for framtiden og menneskefrykt. Med tiden kommer Jesu gjenløsningsoffer til å frigjøre lydige mennesker fra synd og død. For en glede det blir å leve evig på en paradisisk jord, der vi ikke lenger «sitter i fengsel» på grunn av vår nedarvede syndige tilstand. — Salme 37: 29.

Har du lyst til å lære mer om de velsignelsene Gud har lovt menneskene? Hva bør du i så fall gjøre? Jesus sa: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3) Hvis du ønsker å oppleve den frihet som Jesus lovte sine disipler, må du altså lære om Jehova Gud og hans Sønn. Du trenger å vite hva Guds vilje går ut på, og så gjøre den, for Bibelen sier: «Verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig.» — 1. Johannes 2: 17.

[Fotnote]

[Bilde på side 7]

Under Guds rikes styre vil menneskene til slutt bli frigjort fra synd og død