«Vi har funnet Messias»!

«[Andreas] fant først sin egen bror, Simon, og sa til ham: ’Vi har funnet Messias’ (som oversatt betyr Kristus).» — JOHANNES 1: 41.

1. Hva sa døperen Johannes om Jesus fra Nasaret, og hva kom Andreas fram til?

ANDREAS betraktet nøye og lenge den jøden som ble kalt Jesus fra Nasaret. Han så ikke ut som en konge, en vismann eller en rabbi. Han hadde ikke noe kongelig stas, ikke grått hår, ikke myke hender og ikke lys hud. Jesus var ung — omkring 30 år gammel — med ru hender og gyllen hud, som en arbeidsmann. Så Andreas ble nok ikke overrasket da han fikk vite at han var tømmermann. Likevel sa døperen Johannes om denne mannen: «Se, Guds Lam!» Dagen før hadde Johannes sagt noe enda mer forbløffende: «Han er Guds Sønn.» Kunne dette være sant? Andreas tok seg litt tid til å høre på Jesus den dagen. Vi vet ikke hva Jesus sa, men vi vet at det forandret Andreas’ liv. Han skyndte seg av sted for å finne sin bror, Simon, og utbrøt: «Vi har funnet Messias»! — Johannes 1: 34—41.

2. Hvorfor er det viktig å vurdere bevisene for at Jesus var den lovte Messias?

² Andreas og Simon (som Jesus gav navnet Peter) ble senere to av Jesu apostler. Da Peter hadde vært hans disippel i over to år, sa han til Jesus: «Du er Kristus [Messias], den levende Guds Sønn.» (Matteus 16: 16) De trofaste apostlene og disiplene viste til slutt at de var villig til å dø for denne troen. I vår tid er det millioner av oppriktige mennesker som er like overbevist om at Jesus var Messias. Men hvilke beviser har de? For det er jo beviser som skiller tro fra godtroenhet. (Se Hebreerne 11: 1.) La oss derfor se på tre forskjellige bevisrekker som viser at Jesus faktisk var Messias.

Jesu slektslinje

3. Hvilke detaljerte opplysninger om Jesu slektslinje kommer evangelieskribentene Matteus og Lukas med?

³ Jesu slektslinje er det første beviset de kristne greske skrifter gir for at Jesus var Messias. Bibelen forutsa at Messias skulle komme i kong Davids slektslinje. (Salme 132: 11, 12; Jesaja 11: 1, 10) Matteus’ evangelium begynner slik: «Boken med den historiske beretning om Jesus Kristus, Davids sønn, Abrahams sønn.» Matteus begrunner denne frimodige påstanden ved å føre Jesu slektslinje gjennom hans adoptivfars, Josefs, slektslinje. (Matteus 1: 1—16) Lukas’ evangelium fører Jesu slektslinje bakover gjennom hans kjødelige mor, Maria, gjennom David og Abraham til Adam. (Lukas 3: 23—38)a Evangelieskribentene dokumenterer altså grundig sin påstand om at Jesus var Davids arving både i juridisk og kjødelig forstand.

4, 5. a) Tvilte Jesu samtidige på at han stammet fra David? Hvorfor er dette av betydning? b) Hvordan bekrefter ikke-bibelske kilder Jesu ættetavle?

⁴ Ikke engang de som er mest skeptiske til at Jesus var Messias, kan benekte at Jesus hevdet at han var Davids sønn. Hvorfor ikke? Det er to grunner til det. For det første ble den påstanden gjentatt vidt og bredt i Jerusalem i flere tiår før byen ble ødelagt i år 70. (Jevnfør Matteus 21: 9; Apostlenes gjerninger 4: 27; 5: 27, 28.) Hvis påstanden var falsk, kunne hvem som helst av Jesu motstandere — som det var mange av — ha bevist at Jesus var en bedrager, ved rett og slett å sjekke slektsregistret hans i de offentlige arkivene.b Men historien sier ikke noe om at en eneste drog i tvil at Jesus stammet fra kong David. Påstanden var åpenbart uangripelig. Da Matteus og Lukas skrev sine beretninger, skrev de uten tvil av de viktigste navnene direkte fra de offentlige opptegnelsene.

⁵ For det andre finnes det kilder utenom Bibelen som bekrefter at Jesu ættetavle ble alminnelig godtatt. I Talmud står det for eksempel om en rabbiner i det fjerde århundre som rettet et fornærmelig angrep mot Maria, Jesu mor, for at hun ’var skjøge for tømmermenn’; men den samme passasjen medgir at «hun var etterkommer av fyrster og herskere». Et tidligere eksempel er historieskriveren Hegesippos, som levde i det andre århundre. Han fortalte at da den romerske keiseren Domitian ville utslette alle Davids etterkommere, var det noen fiender av de første kristne som anklaget barnebarna til Judas, Jesu halvbror, «for å være av Davids slekt». Hvis Judas var kjent som en etterkommer av David, var ikke da også Jesus det? Jo, det er klart. — Galaterne 1: 19; Judas 1.

Profetier om Messias

6. Hvor mange profetier om Messias er det i de hebraiske skrifter?

⁶ En annen bevisrekke som viser at Jesus var Messias, er profetier som ble oppfylt. Det er en mengde profetier i de hebraiske skrifter som gjelder Messias. I sin bok om Jesus (The Life and Times of Jesus the Messiah) nevnte Alfred Edersheim at det var 456 passasjer i de hebraiske skrifter som rabbinerne i gammel tid betraktet som profetier om Messias. Rabbinerne hadde imidlertid mange feilaktige oppfatninger av Messias; mange av de passasjene de viste til, har overhodet ikke noen tilknytning til Messias. Likevel er det en mengde profetier som viser at Jesus var Messias. — Jevnfør Åpenbaringen 19: 10.

7. Nevn noen av de profetiene som Jesus oppfylte mens han levde på jorden.

⁷ Vi kan blant annet nevne: hans fødeby (Mika 5: 1; Lukas 2: 4—11); den massenedslaktingen av små gutter som fant sted etter hans fødsel (Jeremia 31: 15; Matteus 2: 16—18); han skulle bli kalt fra Egypt (Hosea 11: 1; Matteus 2: 15); nasjonenes herskere skulle gå sammen om å tilintetgjøre ham (Salme 2: 1, 2; Apostlenes gjerninger 4: 25—28); han skulle bli forrådt for 30 sølvstykker (Sakarja 11: 12; Matteus 26: 15); til og med den måten han skulle dø på, var forutsagt. — Salme 22: 17; Johannes 19: 18, 23; 20: 25, 27.c

Hans komme var forutsagt

8. a) Hvilken profeti angir nøyaktig når Messias skulle komme? b) Hvilke to ting må vi kjenne til for å forstå denne profetien?

⁸ La oss se nærmere på bare én profeti. I Daniel 9: 25 (EN) fikk jødene vite når Messias skulle komme. Det står: «Du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet [Messias], en fyrste, står fram, skal det gå sju uker og sekstito uker.» Ved første øyekast virker denne profetien kanskje gåtefull. Men i store trekk ber den oss finne bare to opplysninger: et startpunkt og en tidsperiode. Vi kan illustrere det med et eksempel. Hvis du hadde et kart som viste at det lå nedgravd en skatt «50 favner øst for brønnen i byparken», ville du sikkert synes at opplysningene var gåtefulle — spesielt hvis du ikke visste hvor denne brønnen var, eller hvor lang en ’favn’ var. Ville du ikke prøve å finne ut av disse to tingene, så du kunne lete fram skatten? Det forholder seg på omtrent samme måte med Daniels profeti, bortsett fra at vi finner fram til et årstall som startpunkt og så beregner den tidsperioden som følger.

9, 10. a) Hvilket årstall skal vi gå ut fra når vi beregner de 69 ukene? b) Hvor lange var de 69 ukene, og hvordan vet vi det?

⁹ Først trenger vi startpunktet, det årstallet da ’ordet utgikk om å gjenreise og ombygge Jerusalem’. Deretter trenger vi å vite avstanden derfra, det vil si hvor lange disse 69 (7 pluss 62) ukene egentlig var. Ingen av disse opplysningene er det vanskelig å skaffe seg. Nehemja sier rett ut at ordet om å gjenoppbygge muren rundt Jerusalem, noe som omsider gjorde den til en gjenreist by, gikk ut «i det tjuende året Artaxerxes var konge». (Nehemja 2: 1, 5, 7, 8) Det vil si at vårt utgangspunkt blir år 455 f.v.t.d

¹⁰ Kan disse 69 ukene være bokstavelige uker på sju dager? Nei, for Messias stod ikke fram litt over et år etter 455 f.v.t. De fleste bibelforskere og en rekke bibeloversettelser (deriblant den jødiske oversettelsen Tanakh i en fotnote til dette verset er enige om at dette er «årsuker». Jødene i gammel tid var fortrolig med begrepet årsuker, en syklus på sju år. I tillegg til at de hadde en sabbatsdag hver sjuende dag, hadde de et sabbatsår hvert sjuende år. (2. Mosebok 20: 8—11; 23: 10, 11) De 69 årsukene ville altså tilsvare 69 ganger 7 år, det vil si 483 år. Det eneste vi så trenger å gjøre, er å telle. Når vi teller 483 år fra 455 f.v.t., kommer vi til år 29 e.v.t. — akkurat det året da Jesus ble døpt og ble ma·shiʹach, Messias! — Se «Seventy Weeks» i Insight on the Scriptures, bind 2, side 899; Hjælp til forståelse af Bibelen, sidene 435, 436.

11. Hvordan kan vi svare dem som sier at dette bare er en moderne måte å tolke Daniels profeti på?

¹¹ Noen innvender kanskje at dette bare er en moderne måte å tolke profetien på for at den skal stemme med historien. Men hvorfor ventet da folk på Jesu tid at Messias skulle komme på den tiden? Både den kristne historieskriveren Lukas, de romerske historieskriverne Tacitus og Sveton, den jødiske historieskriveren Josefus og den jødiske filosofen Filon levde omtrent på den tiden og bekreftet at folk gikk i forventning om dette. (Lukas 3: 15) Noen i vår tid hevder at det var romernes undertrykkende styre som fikk jødene til å lengte etter og vente på Messias i de dager. Men hvorfor ventet jødene Messias da og ikke under den brutale forfølgelsen grekerne hadde utsatt dem for flere hundre år tidligere? Hvorfor sa Tacitus at det var «mystiske profetier» som fikk jødene til å vente at det skulle komme mektige herskere fra Judea som skulle «få et universelt rike»? Abba Hillel Silver erkjenner i sin bok om spekulasjoner i Israel om Messias at «Messias var ventet omkring den andre fjerdepart av det første århundre etter Kristus», ikke på grunn av romernes forfølgelse, men på grunn av «den tids populære kronologi», som delvis var basert på Daniels bok. — A History of Messianic Speculation in Israel.

Vitnesbyrd ovenfra

12. Hvordan viste Jehova at Jesus var Messias?

¹² Det tredje slags vitnesbyrd om at Jesus var Messias, er det som kommer fra Gud selv. Ifølge Lukas 3: 21, 22 ble Jesus etter at han var blitt døpt, salvet med den helligste og sterkeste kraft i universet, Jehova Guds egen hellige ånd. Og med sin egen røst erkjente Jehova at han hadde godkjent sin Sønn, Jesus. Ved to andre anledninger talte Jehova direkte til Jesus fra himmelen og viste dermed at han godkjente ham: én gang mens tre av Jesu apostler var til stede, og én gang mens en hel folkemengde hørte det. (Matteus 17: 1—5; Johannes 12: 28, 29) Dessuten ble det sendt engler ovenfra som skulle bekrefte Jesu status som Kristus, Messias. — Lukas 2: 10, 11.

13, 14. Hvordan viste Jehova at han godkjente Jesus som Messias?

¹³ Jehova viste at han godkjente sin salvede, ved å gi ham makt til å gjøre store gjerninger. Jesus kom for eksempel med detaljerte profetier om ting som skulle skje langt senere — noen av dem gjelder til og med vår tid.e Han utførte også mirakler, som å mette sultne folkemengder og helbrede syke. Han oppreiste til og med døde. Var disse mektige gjerningene bare noe hans etterfølgere diktet opp? Jesus utførte mange av miraklene i øyenvitners nærvær, noen ganger tusener av mennesker på én gang. Ikke engang Jesu fiender kunne nekte for at han faktisk gjorde disse tingene. (Markus 6: 2; Johannes 11: 47) Hvis Jesu etterfølgere var tilbøyelig til å dikte opp slike beretninger, hvorfor ville de da være så åpne når det gjaldt egne feil og svakheter? Ville de ha vært villig til å dø for en tro som var basert på myter som de selv hadde diktet opp? Nei. Jesu mirakler er historiske kjensgjerninger.

¹⁴ Guds vitnesbyrd om at Jesus var Messias, gikk lenger enn det. Gjennom den hellige ånd sørget han for at vitnesbyrd om at Jesus var Messias, ble skrevet ned og ble en del av den boken som er blitt oversatt til flest språk og har fått større utbredelse enn noen annen bok i historien.

Hvorfor tok ikke jødene imot Jesus?

15. a) Hvor omfattende er det materiale som identifiserer Jesus som Messias? b) Hvilke forventninger som jødene hadde, fikk mange av dem til å forkaste Jesus som Messias?

¹⁵ Til sammen innbefatter disse tre bevisrekkene bokstavelig talt hundrevis av kjensgjerninger som fastslår at Jesus var Messias. Er ikke det nok? Sett at du søkte om førerkort eller kredittkort og fikk vite at det ikke var nok med tre forskjellige identifikasjonsbevis — du trengte flere hundre. Så urimelig det hadde vært! De bevisene vi har i Bibelen som identifiserer Jesus som Messias, er derfor mer enn nok. Men hvorfor var det så mange blant Jesu eget folk som ikke godtok bevisene for at han var Messias? Fordi beviser, hvor viktige de enn er for ekte tro, ikke garanterer tro. Det er dessverre mange som tror det de vil tro, uten hensyn til sterke beviser. Når det gjaldt Messias, hadde de fleste jøder helt bestemte oppfatninger av hva de ønsket seg. De ville ha en politisk messias, en som ville gjøre slutt på romernes undertrykkelse og gi Israel en materiell glanstid som i Salomos dager. Hvordan kunne de da godta denne ydmyke sønnen av en tømmermann, denne nasareeren som ikke viste noen interesse for politikk eller rikdom? Og hvordan kunne han overhodet være Messias etter at han led og døde en vanærende død på en torturpæl?

16. Hvorfor måtte Jesu etterfølgere justere sine egne forventninger angående Messias?

¹⁶ Jesu egne disipler ble oppskaket av hans død. Etter hans strålende oppstandelse håpet de tydeligvis at han skulle ’gjenopprette riket for Israel’ med en gang. (Apostlenes gjerninger 1: 6) Men de forkastet ikke Jesus som Messias bare fordi denne personlige forhåpningen ikke ble innfridd. De viste tro på ham på grunnlag av de rikelige bevisene som fantes, og deres forståelse økte litt etter litt; mysterier ble oppklart. De forstod etter hvert at Messias ikke kunne oppfylle alle profetiene om ham i løpet av den korte tiden han levde som menneske på jorden. Én profeti sa jo at han skulle komme på en ydmyk måte, ridende på en eselfole, mens en annen sa at han skulle komme i herlighet med skyene! Hvordan kunne begge deler være riktige? Det var innlysende at han måtte komme igjen. — Daniel 7: 13; Sakarja 9: 9.

Hvorfor Messias måtte dø

17. Hvordan viste Daniels profeti tydelig at Messias ville måtte dø, og hvorfor skulle han dø?

¹⁷ Dessuten viste profetiene om Messias tydelig at Messias måtte dø. Nettopp den profetien som forutsa når Messias skulle komme, forutsa for eksempel i det neste verset: «Etter disse 62 ukene [som kom etter de sju ukene] skal den salvede ryddes av veien.» (Daniel 9: 26) «Ryddes av veien» er her oversatt fra det hebraiske ordet ka·rathʹ. Det er det samme ordet som er brukt for dødsstraffen under Moseloven. Det var ikke tvil om at Messias måtte dø. Hvorfor måtte han det? Vers 24 gir oss svaret: «Synden tar slutt. Da blir skylden strøket ut, det kommer en evig rettferd.» Jødene visste godt at bare et offer, en død, kunne sone for synd og skyld. — 3. Mosebok 17: 11; jevnfør Hebreerne 9: 22.

18. a) Hvordan viser Jesaja, kapittel 53, at Messias måtte lide og dø? b) Hvilken tilsynelatende selvmotsigelse inneholder denne profetien?

¹⁸ Jesaja, kapittel 53, omtaler Messias som en spesiell tjener for Jehova som ville måtte lide og dø for å dekke over andres synd. I vers 5 står det: «Han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger.» Etter at den samme profetien har sagt at denne Messias måtte ’gi sitt liv til soning’, viser den at han også skulle «leve lenge, og ved ham skal [Jehovas] vilje ha framgang». (Vers 10) Er ikke det selvmotsigende? Hvordan kunne Messias dø og så «leve lenge»? Hvordan kunne han ofre sitt liv til soning og etterpå sørge for at ’Jehovas vilje har framgang’? Ja, hvordan kunne han dø og forbli død uten å oppfylle de viktigste profetiene om ham, profetiene om at han skulle herske som konge i all evighet og innføre fred og lykke i hele verden? — Jesaja 9: 6, 7.

19. Hvordan får Jesu oppstandelse de tilsynelatende selvmotsigende profetiene om Messias til å stemme overens?

¹⁹ Dette tilsynelatende paradoks ble løst av ett bemerkelsesverdig mirakel. Jesus ble oppreist fra de døde. Flere hundre oppriktige jøder ble øyenvitne til denne herlige realitet. (1. Korinter 15: 6) Apostelen Paulus skrev senere: «Denne [Jesus Kristus] frambar ett offer for synder for bestandig og satte seg ved Guds høyre hånd, og fra da av venter han inntil hans fiender blir lagt som en skammel for hans føtter.» (Hebreerne 10: 10, 12, 13) Ja, det var etter at Jesus var blitt oppreist til himmelsk liv, og etter at han hadde ’ventet’ en tid, at han til slutt skulle bli innsatt som konge og gå til handling mot sin Fars, Jehovas, fiender. I sin rolle som himmelsk konge berører Jesus, Messias, livet til hvert eneste menneske som lever nå. På hvilken måte? Det skal vi ta for oss i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

Hva svarer du?

◻ Hvorfor bør vi undersøke om Jesus var den lovte Messias?

◻ Hvordan bidrar Jesu slektslinje til å bevise at han var Messias?

◻ Hvordan bidrar bibelske profetier til å bevise at Jesus var Messias?

◻ På hvilke måter bekreftet Jehova selv at Jesus var Messias?

◻ Hvorfor var det så mange jøder som forkastet Jesus som Messias, og hvorfor var disse grunnene uholdbare?

[Bilde på side 12]

Hvert av Jesu mirakler var et ytterligere bevis for at han var Messias