Pilatus sier: «Se dette mennesket!»

Pilatus har sagt til folkemengden som vil at Jesus skal dø: «Jeg ... har ikke funnet ham skyldig i noe av det dere anklager ham for. Det har heller ikke Herodes gjort.» (Lukas 23:14, 15) For å prøve å spare Jesus går Pilatus nå fram på en annen måte. Han sier: «Dere har jo den skikken at jeg skal gi dere en fange fri i påsken. Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge?» – Johannes 18:39.

Pilatus er klar over at en som heter Barabbas, og som er kjent som en raner, opprører og morder, sitter i fengsel. Han spør derfor: «Hvem vil dere at jeg skal løslate – Barabbas eller Jesus, den såkalte Kristus?» Folket, som har blitt hisset opp av overprestene, ber om at Barabbas må bli løslatt, ikke Jesus. Pilatus spør på nytt: «Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate?» Folkemengden roper: «Barabbas»! – Matteus 27:17, 21.

Forferdet over svaret spør Pilatus: «Hva skal jeg så gjøre med Jesus, den såkalte Kristus?» Folket brøler: «Pælfest ham!» (Matteus 27:22) Til skam for dem forlanger de at en uskyldig mann må dø. Pilatus sier inntrengende: «Hvorfor det? Hva galt har denne mannen gjort? Jeg kan ikke se at han har gjort noe som fortjener dødsstraff. Jeg vil derfor piske ham og løslate ham.» – Lukas 23:22.

Til tross for de gjentatte forsøkene til Pilatus roper den rasende folkemengden i kor: «Pælfest ham!» (Matteus 27:23) De religiøse lederne har pisket opp stemningen blant folket til et sånt raseri at de vil se blod! Og ikke blodet av en eller annen forbryter, en morder, men blodet av en uskyldig mann som bare fem dager tidligere ble tatt imot som Konge i Jerusalem. Hvis Jesu disipler i det hele tatt er der, er de tause og holder seg i bakgrunnen.

Pilatus ser at han ikke kommer noen vei med det han sier. Det holder på å bli opptøyer, så han tar litt vann og vasker hendene mens folkemengden ser på. Han sier til dem: «Jeg er uskyldig når det gjelder denne mannens blod. Dette må dere ta ansvaret for.» Heller ikke dette får folkemengden til å endre holdning. De sier: «La hans blod komme over oss og over våre barn.» – Matteus 27:24, 25.

Pilatus, stattholderen, er mer opptatt av å tilfredsstille folket enn av å gjøre det han vet er rett. Han løslater derfor Barabbas, slik folket krever. Og han sørger for at Jesus blir kledd av og pisket.

Etter denne torturen fører soldatene Jesus inn i stattholderens bolig. Troppeavdelingen samles, og mishandlingen fortsetter. Soldatene fletter en krone av tornekvister og presser den ned på hodet hans. De gir ham også en stav i høyre hånd og kler ham i en slik flott kappe som kongelige går kledd i. De sier hånlig: «Vær hilset, du jødenes konge!» (Matteus 27:28, 29) I tillegg spytter de på Jesus, og de slår ham gang på gang i ansiktet med åpen hånd. De tar den kraftige staven fra ham og slår ham i hodet med den, slik at de skarpe tornene på den ydmykende «kronen» trenger enda dypere inn i hodebunnen hans.

Jesu bemerkelsesverdige styrke og verdighet mens han blir utsatt for alt dette, gjør så sterkt inntrykk på Pilatus at han enda en gang forsøker å fraskrive seg ansvaret. Han sier: «Se, jeg fører ham ut til dere for at dere skal vite at jeg ikke finner ham skyldig i noe.» Kan det være at Pilatus tror at han kan overtale folket ved å føre Jesus ut til dem nå som han er blodig og forslått? Da Jesus står foran den hjerteløse folkemengden, sier Pilatus: «Se dette mennesket!» – Johannes 19:4, 5.

Ja, selv om Jesus er forslått og full av sår, bevarer han roen og verdigheten. Selv Pilatus blir tydeligvis imponert over dette, for det han sier, viser at han har både respekt for Jesus og medfølelse med ham.