Jesu brødre. De fire evangeliene, Apostlenes gjerninger og to av Paulus’ brev inneholder benevnelser som «Herrens brødre», «Herrens bror», «hans brødre» og «hans søstre», og fire av brødrene er navngitt: Jakob, Josef, Simon og Judas. (Mt 12: 46; 13: 55, 56; Mr 3: 31; Lu 8: 19; Joh 2: 12; Apg 1: 14; 1Kt 9: 5; Ga 1: 19) De fleste bibelkommentatorer anerkjenner de tallrike vitnesbyrdene om at Jesus hadde minst fire brødre og to søstre, og at alle var barn av Josef og Maria, unnfanget og født på naturlig vis etter at Jesus var blitt født på mirakuløst vis.

At Jesu brødre skal ha vært barn som Josef hadde fra et tidligere ekteskap eller hadde fått med en svigerinne i et svogerekteskap, slik noen mener, er en oppfatning som må kunne sies å være tatt ut av luften, ettersom det ikke finnes noe som helst grunnlag i Bibelen for noe slikt. Den påstand at «bror» (adelfọs) her betyr «fetter» eller «søskenbarn» (anepsiọs), er en hypotese som tilskrives Hieronymus, og som ikke ble utformet før i 383 e.v.t. Hieronymus anfører ingen kilder til støtte for sin hypotese, og i senere skrifter vakler han dessuten i sitt syn og gir til og med uttrykk for betenkeligheter angående sin «fetterteori». Professor J.B. Lightfoot sier: «St. Hieronymus viste ikke til noen autoritet innen tradisjonen til støtte for sin teori, så vitnesbyrd til dens fordel må søkes i Skriften alene. Jeg har undersøkt vitnesbyrdene i Skriften, og . . . de samlede vanskelighetene . . . mer enn oppveier disse biargumentene som anføres til støtte for den, og må i virkeligheten føre til dens forkastelse.» – St. Paul’s Epistle to the Galatians, London 1874, s. 258.

I De greske skrifter er ikke adelfọs brukt når det dreier seg om nevøer og fettere. Slektskapet forklares i stedet med uttrykk som «Paulus’ søstersønn» og «Markus, Barnabas’ fetter [anepsiọs]». (Apg 23: 16; Kol 4: 10) I Lukas 21: 16 forekommer både syggenọn (slektninger, for eksempel søskenbarn) og adelfọn (brødre), noe som viser at disse ordene ikke brukes ukritisk eller vilkårlig i De greske skrifter.

Mens Jesus utførte sin jordiske tjeneste, ’viste brødrene hans i virkeligheten ikke tro på ham’, noe som utelukker at de var hans brødre i åndelig forstand. (Joh 7: 3–5) Jesus stilte sine kjødelige brødre opp som kontrast til disiplene, som trodde på ham, og som var hans åndelige brødre. (Mt 12: 46–50; Mr 3: 31–35; Lu 8: 19–21) Hans kjødelige brødres mangel på tro viser at disse ikke kan være identiske med de av Jesu apostler som hadde samme navn, nemlig apostlene Jakob, Simon og Judas; det skjelnes uttrykkelig mellom Jesu kjødelige brødre og hans disipler. – Joh 2: 12.

Etter Jesu oppstandelse må hans kjødelige brødre ha overvunnet sin tvil, for de var til stede sammen med sin mor og apostlene da disse var samlet til bønn etter at Jesus var steget opp til himmelen. (Apg 1: 14) Dette tyder på at de også var til stede på pinsedagen, da den hellige ånd ble utøst.