Baptisteriene — tause vitnesbyrd om en svunnen praksis

Baptisteriene — tause vitnesbyrd om en svunnen praksis

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I FRANKRIKE

«DØPT ved neddukking i katedralen,» stod det i en overskrift i en fransk avis i 2001. Men det bildet som ble brukt i artikkelen, viste en nyomvendt katolikk som stod i et stort dåpsbasseng med vann til knærne mens en katolsk biskop helte vann over den nyomvendtes hode. Det som blir framstilt på dette bildet, har foregått mange steder rundt om i verden, og det gjenspeiler en tendens som har gjort seg gjeldende i den katolske kirke siden Det annet Vatikankonsil — å døpe nyomvendte ved delvis neddukking. Ettersom de fleste katolikker er blitt døpt som spedbarn med bare noen dråper vann, er det naturlig å spørre: Hva slags dåp er det som tilsvarer det mønster som døperen Johannes og Jesu apostler fastsatte? Hvordan bør de kristne bli døpt i dag? Baptisterienes historie kan bidra til å gi svar på disse spørsmålene.a

Dåpens opprinnelse og betydning

Den kristne dåp ble opprinnelig utført ved fullstendig neddukking. Bibelens beretning om den etiopiske embetsmannen som ble døpt av Filip, hjelper oss til å forstå dette. Denne embetsmannen fikk lære hvem Kristus var, og da han så en ansamling av vann, sa han: «Hva hindrer meg i å bli neddukket?» (Apostlenes gjerninger 8: 26—39, The Emphatic Diaglott) Det greske ordet som her er oversatt med «neddukket», er baptịzo, som det engelske ordet for «dåp» (baptism) er avledet fra. Det kan bety «å nedsenke» eller «å neddukke». Dette innebærer fullstendig neddukking. Noe som understreker dette, er at dåpen blir sammenlignet med det å bli begravet. (Romerne 6: 4; Kolosserne 2: 12) Flere franske bibeloversettere (for eksempel André Chouraqui og Hubert Pernot) kaller interessant nok døperen Johannes for neddukkeren.

I de første århundrer av den kristne tidsalder ble dåp ved fullstendig neddukking praktisert overalt hvor det var nok vann — i elver, i sjøen eller i private bad. Men fordi det var stadig flere som ble omvendt, ble det bygd baptisterier mange steder i den romerske verden, fra Dalmatia til Palestina og fra Hellas til Egypt. Et av de eldste baptisteriene som hittil er blitt utgravd, ligger i Syria, på bredden av Eufrat, og daterer seg fra omkring 230 evt.

Da den «kristne» tro ble en anerkjent religion i Romerriket på 300-tallet, var det millioner av mennesker som ble «kristne» og måtte døpes. Baptisterier til dette formål ble derfor bygd overalt. På 500-tallet var det bare i Roma blitt bygd omkring 25 baptisterier, deriblant et ved Laterankirken. I Gallia var det sannsynligvis ett baptisterium for hvert bispedømme, som det ifølge én kilde fantes omkring 150 av. På landsbygda fantes det sannsynligvis mange hundre flere baptisterier i nærheten av små kirker, gravkamre eller klostre.

Arkitektur og vannforsyning

Baptisteriene var ofte sirkelrunde eller mangekantete bygninger, som enten var bygd som en selvstendig bygning eller som et tilbygg til en eksisterende kirke. Utgravninger viser at disse bygningene var små (vanligvis med en grunnflate på mindre enn 200 kvadratmeter), men vakkert dekorert med søyleganger, marmor, mosaikk og veggmalerier, som noen ganger skildret bibelske motiver. Noen baptisterier, for eksempel det i Mariana på Korsika, hadde til og med en elegant baldakin, eller et framspringende tak, over bassenget. Navnet baptisterium ble også brukt om selve bassenget, som kunne være kvadratisk, rundt, sekskantet, rektangulært, korsformet eller åttekantet. Både bredden og dybden på bassengene viser tydelig at de første baptisteriene var beregnet på voksendåp. De var vanligvis store nok til at minst to personer kunne få plass i dem. I Lyon, for eksempel, var bassenget 3,25 meter bredt. Mange bassenger hadde en trapp — vanligvis med sju trinn — som førte ned i vannet.

Bassengenes designere var naturligvis svært opptatt av vannforsyningen. Mange baptisterier ble bygd ved naturlige kilder eller i ruinene etter varme bad, slik som det i Nice i Sør-Frankrike. Vannet til og fra bassengene ble ofte ledet gjennom rør. I andre tilfeller ble det hentet regnvann i bøtter fra en cisterne i nærheten.

St.-Jean-baptisteriet i byen Poitiers i Vest-Frankrike ble bygd omkring 350 evt. og er et godt eksempel på hvordan et «kristent» baptisterium fra 300-tallet så ut. På innsiden av et rektangulært rom, som er omkranset av flere tilbygg, er det et stort åttekantet basseng med tre trappetrinn. Bassenget er 1,41 meter dypt og 2,15 meter bredt på det bredeste. Det var knyttet til en akvedukt som sørget for byens vannforsyning fra en kilde i nærheten.

Fullstendig eller delvis neddukking?

Ble det praktisert dåp ved fullstendig neddukking i slike baptisterier? Noen katolske historikere svarer nei, og de hevder at dåp ved delvis neddukking ble nevnt som en mulig døpemåte tidlig i den katolske kirkes historie. De sier også at mange bassenger ikke var dypere enn én meter og dermed ikke dype nok til at en voksen person kunne bli fullstendig neddukket i vannet. I Poitiers var det ifølge et katolsk oppslagsverk slik at presten «kunne stå på det tredje trappetrinnet uten å bli våt på føttene».

Men til og med billedkunst fra en senere tidsperiode som skildrer dåp, viser at det var fullstendig neddukking som var normen, for dåpskandidaten blir framstilt med vann opp til brystet eller helt opp til halsen før dåpen. (Se bildene ovenfor.) Var fullstendig neddukking mulig selv om ikke vannet gikk lenger enn til livet på en voksen person av middels høyde? Et oppslagsverk antyder at man midlertidig kan ha tettet igjen avløpssystemet helt til dåpskandidaten, som lå på kne eller satt sammenkrøket, var dekket av vann.b Pierre Jounel, som er professor i katolsk liturgi i Paris, sier at dåpskandidaten «stod i vann til livet. Presten eller diakonen la en hånd på hodet hans og fikk ham på den måten til å bøye seg ned i vannet for at han skulle bli helt neddukket i vann».

Gradvis mindre bassenger

Etter hvert forandret den enkle dåpsseremonien fra apostolisk tid seg til å bli et komplisert ritual som var forbundet med spesielle klær og symbolske handlinger, eksorsisme, vigsel av døpevannet, framsigelse av trosbekjennelsen og salving. Dåp ved delvis neddukking ble mer og mer utbredt. Dåpsbassengene ble mindre. Noen av dem ble forandret, slik at de bare målte halvparten, eller enda mindre, av sin opprinnelige bredde og dybde. Bassenget i byen Cazères i Sør-Frankrike, for eksempel, var opprinnelig omkring én meter dypt, men på 500-tallet var det bare rundt en halv meter dypt. Senere, på omkring 1100-tallet, forsvant den praksis å døpe ved delvis neddukking fra den romersk-katolske kirke og ble erstattet av stenkning. Ifølge den franske universitetslæreren Pierre Chaunu skjedde dette fordi «det ble alminnelig utbredt med barnedåp i land med et forholdsvis kaldt klima, ettersom man ikke kunne senke et nyfødt barn ned i kaldt vann».

Denne utviklingen førte til at man bygde mindre og mindre dåpsbassenger. Historikeren Frédéric Buhler sier i sin avhandling om dåpens historie: «Arkeologi, skrevne dokumenter og visuell kunst viser at dåpen generelt sett gikk fra fullstendig neddukking av voksne i de første århundrene av den kristne tidsalder til det å øse vann over et spedbarns hode, med mellomstadier av delvis neddukking av voksne og fullstendig neddukking av barn.»

I dag ser det ut til at det blir stadig mer populært å døpe voksne ved delvis neddukking i moderne baptisterier som er større enn før. Og i tråd med det Buhler kaller den nostalgiske neddukkingen, anbefaler moderne katolsk liturgi mer enn noen gang dåp ved fullstendig neddukking. Bibelen har interessant nok hele tiden pekt på at fullstendig neddukking er den rette måten å utføre den kristne dåp på.

[Fotnoter]

a Uttrykket «baptisterium» brukes vanligvis om et dåpskapell, eller om en del av en kirke hvor det blir utført dåpsseremonier.

b Mange Jehovas vitner i vår tid er blitt døpt ved fullstendig neddukking i små svømmebassenger og til og med i badekar.

[Bilde på side 13]

St.-Jean-baptisteriet i Poitiers i Frankrike

[Bilde på side 13]

En rekonstruksjon av baptisteriet i Mariana på Korsika på 400-tallet

[Rettigheter]

[Bilder på side 14]

SKILDRINGER AV KRISTI DÅP

Vannet i Jordan rekker opp til brystet på Jesus, og engler kommer med håndklær for å tørke ham — 800-tallet

[Rettigheter]

Jesus i Jordan med vann opp til halsen. Til venstre, to engler som holder et klede, klare til å tørke ham — 1100-tallet

[Rettigheter]