LEKSJON 26
Stoffet ordnet på en logisk måte
FØR du kan ordne stoffet på en logisk måte, må du ha et bestemt mål i tankene. Er målet ganske enkelt å overbringe opplysninger om et bestemt emne — en trosoppfatning, en holdning, en egenskap, en form for oppførsel eller en måte å leve på? Håper du å bevise eller motbevise en bestemt forestilling? Ønsker du å bygge opp verdsettelse av noe eller å tilskynde til handling? Enten du skal legge fram opplysningene for enkeltpersoner eller for en større gruppe tilhørere, er en av forutsetningene for en virkningsfull framføring at du tenker over hva de vet om emnet fra før, og hvilken innstilling de har til det. Etter at du har gjort dette, kan du ordne stoffet på en måte som hjelper deg til å nå målet ditt.
Angående den tjenesten Saulus (Paulus) utførte i Damaskus, forteller Apostlenes gjerninger 9: 22 at han «gjorde de jødene som bodde i Damaskus, forbløffet, idet han logisk beviste at denne er Kristus». Hva omfattet den logiske bevisføringen? Som det framgår av beretningen om Paulus’ senere tjeneste i Antiokia og Tessalonika, tok han utgangspunkt i det forhold at jødene godtok De hebraiske skrifter, og at de hevdet å tro på det som disse skriftene sier om Messias. Han valgte ut stykker derfra som handlet om Messias’ liv og tjeneste. Han siterte dem og sammenlignet dem med det som fant sted i forbindelse med Jesus. Så trakk han det som var den opplagte konklusjonen, nemlig at Jesus er Kristus, eller Messias. (Apg. 13: 16—41; 17: 2, 3) Hvis du også legger fram bibelske sannheter på en logisk måte, kan det føre til at andre blir overbevist.
Organisering av stoffet. Stoffet kan ordnes på forskjellige slags logiske måter. Hvis du ser det som en fordel, kan du kombinere flere metoder. La oss se på noen av mulighetene.
Inndeling i emnegrupper. Her dreier det seg om å ordne stoffet i forskjellige deler, som hver for seg bidrar til at du når målet ditt. Disse delene kan være hovedpunkter som er viktige for forståelsen av hovedemnet. De kan være konkrete argumenter som beviser eller motbeviser noe. Visse punkter kan tilføyes eller fjernes, alt etter hva slags tilhørere du har, og hva målet ditt er.
Det følgende er et eksempel på inndeling i emnegrupper. En kortfattet redegjørelse angående Guds navn kan omfatte (1) hvorfor det er viktig å kjenne Gud ved navn, (2) hva Guds navn er, og (3) hvordan vi kan ære dette navnet.
Vi kan lære mye om inndeling av stoff i emnegrupper ved å granske publikasjoner som «den tro og kloke slave» har utformet med tanke på at de skal brukes på hjemmebibelstudier. (Matt. 24: 45) Disse publikasjonene inneholder vanligvis en rekke emner, som kan hjelpe nyinteresserte til å få en oversikt over grunnleggende bibelske sannheter. Større publikasjoner bruker underoverskrifter for å dele opp hvert kapittel i mindre deler. Hver del hjelper den interesserte til å forstå det etterfølgende stoffet og bidrar til helhetsbildet.
Årsak og virkning. Å redegjøre for sammenhengen mellom årsak og virkning er en annen metode for å legge fram opplysninger på en logisk måte.
Hvis du taler til en gruppe eller til personer som bør tenke grundigere over utfallet av noe de gjør eller har tenkt å gjøre, kan denne framgangsmåten være virkningsfull. Ordspråkene, kapittel 7, inneholder et glimrende eksempel. Der blir det levende beskrevet hvordan en uerfaren ung mann som ’mangler hjerte’ (årsaken), roter seg borti en prostituert og høster bitre frukter (virkningen). — Ordsp. 7: 7.
For å understreke et poeng kan du sammenligne de dårlige resultatene det gir å unnlate å vandre på Jehovas veier, med de gode resultatene det gir å adlyde Jehova. Under inspirasjon av Jehovas ånd stilte Moses opp en slik motsetning da han talte til israelittene før de gikk inn i det lovte land. — 5. Mos., kap. 28.
I noen tilfeller er det bedre å begynne drøftelsen med å beskrive en situasjon (virkningen) og så henlede oppmerksomheten på de medvirkende faktorene (årsaken). Dette innebærer ofte at en redegjør for et problem og en løsning.
Problem og løsning. I felttjenesten kan du få en beboer til å lytte ved å drøfte et problem som folk flest er opptatt av, og vise at det finnes en tilfredsstillende løsning. Problemet kan være et du selv nevner, eller et som beboeren tar opp.
Eksempler på et slikt problem kan være det at menneskene blir gamle og dør, det at kriminaliteten griper om seg, eller det at så mange blir utsatt for urettferdighet. Det er ikke nødvendig å gi seg i kast med en omfattende drøftelse for å vise at det finnes et slikt problem, for det er noe alle vet. Begynn ganske enkelt med å henvise til problemet, og fortell så om den løsningen Bibelen beskriver.
Det aktuelle problemet kan på den annen side være av rent personlig karakter. Det kan dreie seg om de utfordringene en aleneforelder står overfor, nedtrykthet på grunn av alvorlig sykdom eller de vanskelighetene en person erfarer fordi han blir dårlig behandlet. For å utrette mest mulig godt må du først av alt være en god tilhører. Bibelen inneholder verdifulle opplysninger om alle disse problemene. Men den må brukes med forstand. Hvis beboeren virkelig skal ha utbytte av drøftelsen, må du være realistisk. Få tydelig fram hva budskapet ditt dreier seg om. Er det en varig løsning? Er det en midlertidig lindring? Eller er det ganske enkelt råd om hvordan en kan mestre en situasjon som ikke kommer til å forandre seg i denne tingenes ordning? Forviss deg med andre ord om at det bibelske resonnementet du legger fram, er tilstrekkelig til å underbygge den konklusjonen du trekker. Ellers kan den løsningen du peker på, virke temmelig ulogisk for beboeren.
Kronologisk orden. Noe stoff egner seg for å bli framstilt kronologisk. I 2. Mosebok blir for eksempel de ti plager presentert i den rekkefølgen de fant sted. I Hebreerne, kapittel 11, følger apostelen Paulus et kronologisk mønster når han regner opp menn og kvinner som hadde en tro som det er verdt å etterligne.
Hvis du beskriver tidligere hendelser i kronologisk orden, kan det være lettere for tilhørerne å forstå hvordan visse forhold utviklet seg. Dette er tilfellet både når det gjelder hendelser i vår tid og hendelser i bibelsk tid. På den måten kan du kombinere en kronologisk framstilling med en redegjørelse for årsak og virkning. Hvis du har tenkt å beskrive hendelser som ifølge Bibelen skal finne sted i framtiden, er en kronologisk presentasjon det som tilhørerne trolig vil ha lettest for å forstå og huske.
Selv om du bruker en kronologisk framgangsmåte, behøver du ikke alltid å starte med begynnelsen. I noen tilfeller kan det være mer virkningsfullt å ta utgangspunkt i en dramatisk del av en beretning. Når du forteller en opplevelse, kan du for eksempel velge å beskrive en situasjon der en persons lojalitet mot Gud ble satt på prøve. Etter at du har vakt interesse ved hjelp av denne delen av beretningen, kan du følge et kronologisk mønster når du forteller om de hendelsene som førte fram til den.
Bruk bare relevant stoff. Uansett hvordan du ordner stoffet, bør du passe på at du bare bruker det som er relevant. Talens tema bør ha innvirkning på hva du velger å ta med. Ta også hensyn til hva slags tilhørere du har. For én gruppe tilhørere kan et bestemt punkt være viktig, mens det for en annen gruppe kan være overflødig. Du må også forvisse deg om at det stoffet du velger å bruke, hjelper deg til å nå målet ditt. Ellers kan redegjørelsen miste sin kraft, selv om den er interessant.
Når du foretar undersøkelser, kan det være at du finner mye interessant stoff som har med det aktuelle emnet å gjøre. Hvor mye av det bør du bruke? Hvis du overøser tilhørerne med for mye stoff, kan det virke mot sin hensikt. Det er lettere å huske noen få hovedtanker som blir godt utdypet, enn en mengde opplysninger som blir lagt fram i et rivende tempo. Dette betyr ikke at en aldri kan ta med interessante tilleggsopplysninger. Men de må ikke fordunkle hensikten med talen. Legg merke til hvordan slike detaljer på en diskré måte er tatt med i Bibelen i Markus 7: 3, 4 og Johannes 4: 1—3, 7—9.
Når du går over fra ett punkt til et annet, bør du passe på at du ikke gjør det så brått at tilhørerne mister tråden. For at tankene skal danne et logisk hele, må du kanskje lage et bindeledd mellom én tanke og den neste. Bindeleddet kan være en ordgruppe eller en fullstendig setning som viser hvordan tankene er knyttet til hverandre. På mange språk kan en bruke enkle sammenbindende ord og uttrykk for å vise hvilket forhold det er mellom en ny tanke og det foregående.
Når du bare bruker relevant stoff og ordner det på en logisk måte, vil du kunne oppnå hensikten med talen.