Kristus leder på en aktiv måte sin menighet

«Vår Herre Jesu Kristi Gud . . . gav ham som hode over alle ting til menigheten.» — EFESERNE 1: 17, 22, EN.

1. Hvordan vil kanskje noen medlemmer av kristenhetens kirkesamfunn besvare spørsmålet «Hvem er deres leder?», men hva vil Jehovas vitner svare?

JEHOVAS VITNER anerkjenner ikke noe menneske som sin leder. Deres organisasjon har ikke noen person som svarer til den romersk-katolske kirkes pave, patriarkene i de østlige ortodokse kirkene eller lederne i andre av kristenhetens kirkesamfunn og sekter. De viser lydighet og troskap mot Jesus Kristus, hodet for den kristne menighet, som sa: «Én er deres Leder, Kristus.» — Matteus 23: 10, NW.

2. Hvorfor anerkjenner Jehovas vitner Kristus som den kristne menighets Hode, men hvilke spørsmål kan vi stille?

² På pinsedagen sa apostelen Peter: «David fór ikke opp til himmelen, men han sier: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter. Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, har Gud gjort både til Herre og Messias.» (Apostlenes gjerninger 2: 34—36) Men selv om vi er klar over at Jesus ble gjort til Herre og Hode for menigheten i år 33, kan vi spørre: Er vi tilbøyelige til å tenke på ham som en som satt passivt ved Jehovas høyre hånd og ventet på å bli innsatt på tronen i 1914? Er vi fullt ut klar over at Kristus helt fra begynnelsen av på en aktiv måte har ledet sin menighet?

Hjelp fra Gud til aktiv ledelse

3. Hva lovte Jesus å sende disiplene, og hvordan vet vi at han ikke talte om en person?

³ Kvelden før Jesus døde, sa han til sine trofaste apostler: «Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da kan jeg sende ham til dere.» (Johannes 16: 7) Det var ikke en person, men en virksom kraft Jesus skulle sende. Det gjorde han helt klart da han sa til de disiplene som var samlet like før han fór opp til himmelen: «Jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.» — Lukas 24: 49.

4. Hvordan ble den hellige ånd brukt fra og med pinsedagen?

⁴ Jesu trofaste disipler ble værende i Jerusalem til etter pinsedagen. Den dagen ble de «fylt av Den Hellige Ånd», slik som det var lovt. Peter vitnet om dette: «Han [Jesus] ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok av Faderen Den Hellige Ånd som var lovt oss, og utøste den. Dette er det dere ser og hører.» (Apostlenes gjerninger 2: 4, 33) På denne måten avlet Jehova disse første kristne som sine åndelige barn. (Galaterne 4: 6) Jesus fikk også ånden fra sin Far som en hjelp til å lede sin menighet på jorden på en aktiv måte fra sin himmelske stilling ved Guds høyre hånd.

5, 6. a) Hvilken annen hjelp benytter Kristus seg av for å lede sin menighet på jorden? b) Nevn eksempler på at Jesus har benyttet denne hjelpen til gagn for sine disipler og for å fremme forkynnelsesarbeidet.

⁵ Apostelen Peter skrev om Jesus: «Han . . . fór opp til himmelen og . . . sitter ved Guds høyre hånd, etter at engler, myndigheter og makter er ham underlagt.» (1. Peter 3: 22) Jehova har følgelig også stilt engler til Kristi disposisjon for at han ved hjelp av dem skal kunne lede den kristne menighet på en aktiv måte.

⁶ Når vi leser i Apostlenes gjerninger at «en Herrens engel» eller en «Guds engel» støttet det kristne forkynnelsesarbeidet eller gikk til handling til gagn for medlemmer av den kristne menighet, har vi følgelig all grunn til å tro at Kristus Jesus hadde overoppsynet med disse englene. (Apostlenes gjerninger 5: 19; 8: 26; 10: 3—7, 22; 12: 7—11; 27: 23, 24) Som «overengelen Mikael» har Kristus engler under sin kommando, og han brukte dem når han på en aktiv måte ledet den kristne menighet i det første århundre. — Judas 9; 1. Tessaloniker 4: 16, EN.

Et synlig styrende råd

7. Hva benytter også Kristus seg av for å lede sin menighet, og hvilke skriftsteder omtaler dette «embete»?

⁷ Bibelen viser også at Jesus Kristus veiledet sin menighet på jorden ved hjelp av en gruppe menn som utgjorde et styrende råd. Det ser ut til at dette styrende råd i begynnelsen bare bestod av de 11 apostlene. Da apostlene søkte råd hos Jehova for å finne en apostel til å ta Judas Iskariots plass, siterte Peter fra Salme 109: 8, hvor det står: «La . . . en annen overta hans embete.» I sin bønn til Jehova bad så Peter og de andre Gud om å vise dem den mannen som skulle «ha den tjeneste og det apostelembete som Judas forlot». Mattias ble utnevnt til å tjene «sammen med de elleve». — Apostlenes gjerninger 1: 20, 24—26.

8. Nevn to eksempler fra det første århundre på at Kristus brukte medlemmer av det synlige styrende råd.

⁸ Det første eksemplet Bibelen omtaler på at de 12 apostler fungerte som et styrende råd, er da de utnevnte åndelig kvalifiserte menn til å tjene brødrene i den første menighet. (Apostlenes gjerninger 6: 1—6) Den andre gangen var da Filip begynte å forkynne Kristus for samaritanene. Som følge av Filips forkynnelse sendte «apostlene i Jerusalem . . . Peter og Johannes dit ned». Det var først etter at disse medlemmene av det styrende råd hadde lagt hendene på samaritanene, at samaritanene «fikk Den Hellige Ånd». — Apostlenes gjerninger 8: 5, 14—17.

Kristi personlige ledelse

9. Handlet Kristus alltid gjennom engler eller det styrende råd? Nevn et eksempel.

⁹ Helt fra den kristne menighets begynnelse kunne således Kristus på en aktiv måte lede sine disipler på jorden ved hjelp av den hellige ånd, engler og et synlig styrende råd. Av og til gikk han også til handling personlig. Det var for eksempel Kristus selv som omvendte Saulus fra Tarsus. (Apostlenes gjerninger 9: 3—6) Tre dager senere talte Jesus direkte til «en disippel som hette Ananias». Jesus åpenbarte for Ananias hvilket trefoldig oppdrag han ville gi Saulus: «Jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for folkeslag og konger og for Israels folk.» (Apostlenes gjerninger 9: 10—15) Kristus kalte Saulus til å utføre et bestemt arbeid. Saulus ble dermed en apostel, en utsending, bedre kjent som apostelen Paulus.

10. Hvordan førte Kristus personlig tilsyn med forkynnelsesarbeidet?

¹⁰ Kristus førte personlig tilsyn med forkynnelsesarbeidet. Ved hjelp av den hellige ånd, som han fikk fra sin Far, Jehova, sendte han Paulus ut på misjonsreisene og viet disse reisene personlig interesse. Vi leser: «Den Hellige Ånd [sa]: ’Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til den oppgave jeg har kalt dem til.’ . . . Da de nå var blitt sendt ut av Den Hellige Ånd, drog de til Seleukia, og derfra seilte de» ut på sin første misjonsreise. (Apostlenes gjerninger 13: 2—4) Den hellige ånd, Jehovas virksomme kraft, kunne naturligvis verken ’si’ noe eller ’sende ut’ noen av seg selv. Det var tydeligvis Kristus, menighetens Hode, som ledet tingene ved hjelp av denne ånd.

11. Hva skjedde under Paulus’ andre misjonsreise, og hvordan viser dette klart at Jesus ledet forkynnelsesarbeidet ved hjelp av den hellige ånd?

¹¹ At Jesus brukte den hellige ånd når han på en aktiv måte ledet de første kristne, fremgår tydelig av beretningen om Paulus’ andre misjonsreise. Etter at Paulus og hans reisefeller hadde avlagt et nytt besøk i de menighetene i Lykaonia (et område i Lilleasia) som var blitt opprettet under den første misjonsreisen, hadde de tydeligvis planer om å dra vestover gjennom den romerske provinsen Asia. Hvorfor gjennomførte de ikke disse planene? «Den Hellige Ånd hindret dem i å forkynne Ordet i Asia.» (Apostlenes gjerninger 15: 36, 40, 41; 16: 1—6) Men hvem var det som ledet dem ved hjelp av Jehovas hellige ånd? Det neste verset besvarer det spørsmålet. Det viser at da de prøvde å dra lenger nord for å forkynne i Bitynia, ’gav Jesu ånd dem ikke lov’. (Apostlenes gjerninger 16: 7) Ja, Jesus Kristus ledet forkynnelsesarbeidet på en aktiv måte ved hjelp av den ånd han hadde fått fra sin Far. Han og hans Far, Jehova, ville at evangeliet skulle nå Europa, og det ble åpenbart for Paulus i et syn. — Apostlenes gjerninger 16: 9, 10.

Kristus støttet medlemmer av det styrende råd

12, 13. Hva var det som viste at Kristus støttet de avgjørelsene de ansvarlige brødrene i Jerusalem traff, første gang Paulus besøkte byen som en kristen?

¹² Da apostelen Paulus for første gang kom i forbindelse med disiplene i Jerusalem, var de av forståelige grunner ikke særlig ivrige etter å treffe ham. «Barnabas tok ham da med seg til apostlene.» (Apostlenes gjerninger 9: 26, 27) Paulus ble hos apostelen Peter i «femten dager» (EN). Han traff også Jesu halvbror Jakob, som da var en av de eldste i menigheten i Jerusalem. (Galaterne 1: 18, 19) Senere i Apostlenes gjerninger ser vi at de eldste i Jerusalem ble innlemmet i den første kristne menighets styrende råd, som fram til da hadde bestått av de 12 apostlene. — Apostlenes gjerninger 15: 2; 21: 18.

¹³ I de to ukene Paulus oppholdt seg i Jerusalem, forkynte han for gresktalende jøder, men «de forsøkte å få ham drept». Lukas tilføyer at «da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus». (Apostlenes gjerninger 9: 28—30) Men hvem var det som stod bak denne kloke avgjørelsen? Da Paulus flere år senere fortalte om denne episoden i sitt liv, sa han at Jesus hadde vist seg for ham og sagt at han måtte skynde seg ut av Jerusalem. Da Paulus kom med innvendinger, sa Jesus: «Dra bort herfra, for jeg vil sende deg ut til hedningfolkene.» (Apostlenes gjerninger 22: 17—21) Fra det høye fulgte Kristus nøye med i utviklingen og handlet både gjennom de ansvarlige brødrene i Jerusalem og ved å tale direkte til Paulus.

14. Hvordan viser beretningene i Apostlenes gjerninger og Galaterne at Kristus ledet det styrende råds avgjørelse angående omskjærelsen?

¹⁴ Når vi gransker skriftene omhyggelig, ser vi også klart at Kristus stod bak det viktige møtet som det styrende råd holdt for å avgjøre spørsmålet om hvorvidt de hedningkristne måtte la seg omskjære og følge Moseloven. Vi leser i Apostlenes gjerninger at da dette stridsspørsmålet oppstod, ble det besluttet, uten tvil av de ansvarlige medlemmene, de eldste, i menigheten i Antiokia, «at Paulus og Barnabas og noen av de andre skulle reise opp til Jerusalem og drøfte spørsmålet med apostlene og de eldste». (Apostlenes gjerninger 15: 1, 2) Men når Paulus forteller om bakgrunnen for at han drog opp til Jerusalem for å få avgjort stridsspørsmålet om omskjærelsen, sier han: «Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring.» (Galaterne 2: 1—3; jevnfør 1: 12.) Som menighetens aktive Hode ville Kristus at dette viktige lærespørsmålet skulle avgjøres av hele det synlige styrende råd. Ved hjelp av den hellige ånd ledet han disse gudfryktige mennenes tankegang da de traff sin avgjørelse. — Apostlenes gjerninger 15: 28, 29.

En spesiell avgjørelse

15, 16. a) Hva bestemte det styrende råd at Paulus skulle gjøre da han kom tilbake fra sin tredje misjonsreise? b) Hvorfor kan dette virke nokså merkelig, og hva gjorde Paulus? c) Hvilket spørsmål oppstår?

¹⁵ Et annet interessant eksempel på hvordan Kristus på en aktiv måte leder tingene fra himmelen, har vi i det som fant sted etter Paulus’ tredje misjonsreise. Lukas forteller at Paulus avla fullstendig rapport for de medlemmene av det styrende råd som var til stede, da han kom tilbake til Jerusalem. Lukas skrev: «Paulus [gikk] sammen med oss til Jakob, hvor alle de eldste var samlet. Han hilste på dem og fortalte så utførlig om det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.» (Apostlenes gjerninger 21: 17—19) Da de medlemmene av rådet som var samlet, hadde hørt på Paulus, sa de: «Derfor skal du gjøre det vi nå sier deg.» De sa at han skulle gå til templet og offentlig tilkjennegi at han ikke ’lærte de jøder som bodde blant hedninger, å vende seg fra Moses og ikke omskjære sine barn og ikke leve etter deres skikker’. — Apostlenes gjerninger 21: 20—24.

¹⁶ Man kan kanskje lure på om dette var klok veiledning. Som vi allerede har sett, hadde Jakob og kanskje andre eldste som var til stede ved begge anledninger, flere år tidligere sendt Paulus bort fra Jerusalem fordi «gresktalende jøder» truet ham på livet. (Apostlenes gjerninger 9: 29) Til tross for dette fulgte Paulus den befalingen han fikk, i samsvar med det han allerede hadde sagt i 1. Korinter 9: 20. Men «noen jøder fra [den romerske provinsen] Asia» hisset opp folkemengden og prøvde å drepe Paulus. Det var bare rask inngripen fra de romerske soldatenes side som gjorde at Paulus ikke ble lynsjet. (Apostlenes gjerninger 21: 26—32) Men hvorfor fikk Kristus, menighetens aktive Hode, det styrende råd til å forlange at Paulus skulle dra opp til templet?

17. Hvordan viste det seg at dette var en riktig avgjørelse, og hva viser det?

¹⁷ Svaret fremgår av det som skjedde den andre natten etter at Paulus var blitt arrestert. Han hadde avlagt et godt vitnesbyrd for den pøbelflokken som hadde prøvd å drepe ham, og dagen etter for Rådet. (Apostlenes gjerninger 22: 1—21; 23: 1—6) For annen gang var han nær ved å bli lynsjet. Men den natten viste Jesus seg for ham og sa: «Vær frimodig! Slik du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.» (Apostlenes gjerninger 23: 11) Husk hvilket trefoldig oppdrag Kristus hadde forutsagt at Paulus skulle få. (Apostlenes gjerninger 9: 15) Paulus hadde båret Kristi navn fram for «folkeslag» og for «Israels folk», men nå var tiden inne til at han skulle avlegge et vitnesbyrd for «konger». På grunn av den avgjørelsen det styrende råd traff, ble det mulig for Paulus å avlegge et vitnesbyrd for de romerske prokuratorene Feliks og Festus, for kong Herodes Agrippa II og til slutt for den romerske keiser Nero. (Apostlenes gjerninger, kapitlene 24—26; 27: 24) Hvem kan tvile på at Kristus stod bak alt dette?

Kristus leder fremdeles sin menighet på en aktiv måte

18. Hva sa Jesus Kristus før han fór opp til himmelen?

¹⁸ Før Jesus Kristus forlot disiplene og fór opp til himmelen og satte seg ved sin Fars høyre hånd, sa han: «Jeg har fått all myndighet i himmel og på jord. Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» — Matteus 28: 18—20, NW.

19. Hvordan brukte Kristus sin gudgitte myndighet i det første århundre, og hva skal vi drøfte i den neste artikkelen?

¹⁹ Apostlenes gjerninger, som forteller om kristendommens første år, viser uten skygge av tvil at Kristus brukte sin myndighet til å lede sin menighet på jorden på en aktiv måte. Han gjorde det ved hjelp av den hellige ånd, engler og det styrende råd, som bestod av de 12 apostlene og de eldste i menigheten i Jerusalem. Jesus sa at han skulle være med disiplene helt fram til avslutningen på tingenes ordning, som vi nå befinner oss i. I den neste artikkelen skal vi se hvordan han fremdeles er den kristne menighets aktive Hode, og hvordan han leder sine «sauer» i dag.

Husker du dette?

◻ Hvorfor anerkjenner ikke Jehovas vitner noe menneske som sin leder?

◻ Hvordan ledet Kristus den første kristne menighet ved hjelp av den hellige ånd?

◻ Hvordan ledet Kristus de kristne i det første århundre ved hjelp av engler?

◻ Hvordan ledet Kristus sin menighet på jorden ved hjelp av et synlig styrende råd?

◻ Hvordan ledet Kristus av og til utviklingen personlig?

[Kart på side 12]

(Se den trykte publikasjonen)

Paulus’ andre misjonsreise

Antiokia

Seleukia

KILIKIA

Tarsus

Derbe

KAPPADOKIA

PAMFYLIA

GALATIA

Lystra

Ikonium

Antiokia

LYKIA

ASIA

BITYNIA OG PONTOS

Troas

MAKEDONIA

Filippi

Tessalonika

[Bilde på side 10]

Kristus ledet også sin menighet ved hjelp av et synlig styrende råd