Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • bt kap. 8 s. 60–67
  • Menigheten gikk «inn i en periode med fred»

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Menigheten gikk «inn i en periode med fred»
  • Fortsett «å vitne grundig om Guds rike»
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • «Hvorfor forfølger du meg?» (Apg 9:1–5)
  • «Saul, min bror! Herren ... har sendt meg» (Apg 9:6–17)
  • ‘Han begynte å forkynne at Jesus er Guds Sønn’ (Apg 9:18–30)
  • «Mange begynte å tro» (Apg 9:31–43)
  • Jesus velger Saulus
    Lær av historiene i Bibelen
  • En forfølger får se et stort lys
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2000
  • På veien til Damaskus
    Min bok med fortellinger fra Bibelen
  • Saulus møter tidligere venner og fiender
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2007
Se mer
Fortsett «å vitne grundig om Guds rike»
bt kap. 8 s. 60–67

KAPITTEL 8

Menigheten gikk «inn i en periode med fred»

Forfølgeren Saulus blir en ivrig forkynner

Basert på Apostlenes gjerninger 9:1–43

1, 2. Hva hadde Saulus planer om å gjøre i Damaskus?

NOEN truende menn nærmer seg Damaskus. Det er tydelig at de har onde planer. De har tenkt å slepe Jesu disipler ut av hjemmene deres, binde dem, ydmyke dem og føre dem til Jerusalem for at de skal bli straffet av Sanhedrinet.

2 Lederen deres, Saulus, har allerede blodskyld.a Kort tid tidligere hadde han stått og sett på og støttet steiningen av Stefanus, en av Jesu trofaste disipler. (Apg 7:57–8:1) Men Saulus er ikke fornøyd med bare å forfølge Jesu disipler i Jerusalem. Nå skal han sørge for at forfølgelsen sprer seg. Han har bestemt seg for å utrydde den farlige sekten som kalles «Veien». – Apg 9:1, 2; se rammen «Den myndigheten Saulus hadde i Damaskus».

3, 4. (a) Hva skjedde med Saulus? (b) Hvilke spørsmål skal vi se på?

3 Plutselig blir Saulus omgitt av et strålende lys. Reisefellene hans ser lyset og blir helt målløse. Saulus blir slått med blindhet og faller til jorden. Han hører en stemme fra himmelen si: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» Lamslått spør Saulus: «Hvem er du, Herre?» Det svaret Saulus får, må virkelig gjøre dypt inntrykk på ham: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.» – Apg 9:3–5; 22:9.

4 Hva kan vi lære av de første ordene Jesus sa til Saulus? Hvilken nytte kan vi ha av å undersøke det som skjedde i forbindelse med at Saulus ble omvendt? Og hva kan vi lære av det menigheten gjorde i den fredsperioden som fulgte etter Saulus’ omvendelse?

DEN MYNDIGHETEN SAULUS HADDE I DAMASKUS

Hvordan kunne Saulus ha myndighet til å arrestere kristne i en fremmed by? Sanhedrinet og øverstepresten hadde myndighet til å si hva som var rett og galt for jøder overalt, og øverstepresten hadde sannsynligvis myndighet til å få forbrytere utlevert. Det at Saulus hadde med seg brev fra øverstepresten, ville derfor få de eldste i synagogene i Damaskus til å samarbeide med ham. – Apg 9:1, 2.

Romerne hadde dessuten gitt jødene rett til å behandle sine egne juridiske saker. Det forklarer hvorfor jødene fem ganger kunne gi apostelen Paulus «39 slag». (2. Kor 11:24) Første Makkabeerbok nevner et brev som en romersk konsul skrev til Ptolemaios 8. i Egypt i 138 fvt. I brevet sto det: «Dersom noen landsforrædere skulle ha sloppet unna [fra Judea] og kommet til dere, skal de utleveres til øverstepresten Simeon, så han kan straffe dem etter landets lov.» (1. Makkabeerbok 15:21) I 47 fvt. slo Julius Cæsar fast at den myndigheten som tidligere var blitt gitt øverstepresten, var gyldig, og det samme gjaldt øversteprestens rett til å avgjøre de spørsmålene som kunne oppstå i forbindelse med jødenes skikker.

«Hvorfor forfølger du meg?» (Apg 9:1–5)

5, 6. Hva kan vi lære av det Jesus sa til Saulus?

5 Da Jesus stanset Saulus på veien til Damaskus, spurte han ikke: «Hvorfor forfølger du disiplene mine?» Som nevnt ovenfor spurte han: «Hvorfor forfølger du meg?» (Apg 9:4) Ja, Jesus blir personlig berørt av de prøvelsene hans etterfølgere blir utsatt for. – Matt 25:34–40, 45.

6 Hvis du opplever vanskeligheter fordi du tror på Jesus, kan du være sikker på at både han og Jehova er klar over situasjonen din. (Matt 10:22, 28–31) Det er ikke sikkert Jehova fjerner prøvelsen her og nå. Husk at Jesus så at Saulus var medskyldig i Stefanus’ død, og at Saulus slepte trofaste disipler ut av hjemmene deres i Jerusalem. (Apg 8:3) Likevel grep ikke Jesus inn der og da. Men gjennom Jesus ga Jehova Stefanus og de andre disiplene den styrken de trengte for å være trofaste.

7. Hva må du gjøre for å utholde forfølgelse?

7 Du kan også utholde forfølgelse hvis du gjør dette: (1) Bestem deg for å være lojal, uansett hva som måtte skje. (2) Be Jehova om hjelp. (Fil 4:6, 7) (3) Overlat hevnen til Jehova. (Rom 12:17–21) (4) Stol på at Jehova vil gi deg den styrken du trenger for å holde ut, inntil han fjerner prøvelsen. – Fil 4:12, 13.

«Saul, min bror! Herren ... har sendt meg» (Apg 9:6–17)

8, 9. Hva kan Ananias ha tenkt om det oppdraget han fikk?

8 Etter at Jesus hadde besvart Saulus’ spørsmål: «Hvem er du, Herre?», sa han til ham: «Reis deg og gå inn i byen, og der vil du få beskjed om hva du må gjøre.» (Apg 9:6) Den blinde Saulus ble ført til losjiet sitt i Damaskus, hvor han fastet og ba i tre dager. I mellomtiden fortalte Jesus om Saulus til en disippel i den byen, en mann som het Ananias, og «alle jødene som bodde der, hadde bare godt å si om ham». – Apg 22:12.

9 Tenk på de blandede følelsene Ananias må ha hatt! Den oppstandne Jesus Kristus, menighetens Hode, snakket til ham direkte og ga ham et spesielt oppdrag. For en ære, men hvilket oppdrag! Da Ananias fikk høre at han skulle ta kontakt med Saulus, svarte han: «Herre, mange har fortalt meg om denne mannen og om alt det onde han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. Og her har han myndighet fra overprestene til å arrestere alle som påkaller ditt navn.» – Apg 9:13, 14.

10. Hva lærer vi om Jesus av den måten han behandlet Ananias på?

10 Jesus irettesatte ikke Ananias for at han ga uttrykk for sin bekymring. Han ga ham i stedet klare instrukser. Og han viste ham hensyn ved å fortelle hvorfor han ville at han skulle utføre denne uvanlige oppgaven. Jesus sa om Saulus: «Jeg har utvalgt denne mannen som et redskap som skal bringe mitt navn ut til nasjonene og til konger og til Israels folk. Og jeg skal tydelig vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.» (Apg 9:15, 16) Ananias gjorde med en gang som han fikk beskjed om. Han fant fram til forfølgeren Saulus og sa til ham: «Saul, min bror! Herren Jesus, som viste seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet tilbake og bli fylt med hellig ånd.» – Apg 9:17.

11, 12. Hva lærer vi av det som skjedde i forbindelse med Jesus, Ananias og Saulus?

11 Det er flere ting vi kan lære av det som skjedde i forbindelse med Jesus, Ananias og Saulus. Vi kan for eksempel lære at Jesus aktivt leder forkynnelsesarbeidet, slik han lovte. (Matt 28:20) Selv om han ikke snakker direkte til enkeltpersoner i dag, leder han forkynnelsen gjennom den trofaste slave, som han har satt over tjenestefolkene sine. (Matt 24:45–47) Under det styrende råds ledelse sendes det ut forkynnere og pionerer for at de skal finne dem som ønsker å vite mer om Kristus. Som nevnt i det forrige kapitlet er det mange som har bedt til Gud om hjelp, og som like etterpå har blitt kontaktet av Jehovas vitner. – Apg 9:11.

12 Ananias tok lydig imot oppdraget og ble velsignet for det. Er du lydig mot befalingen om å vitne grundig, selv om oppdraget kan gjøre deg litt engstelig? For noen kan det å gå fra hus til hus og snakke med fremmede være skremmende. Andre synes det er en utfordring å forkynne for folk i forretningsdistrikter, på gaten eller via telefon eller brev. Ananias overvant sin frykt og fikk det privilegiet å hjelpe Saulus til å få den hellige ånd.b Ananias’ tjeneste var vellykket, for han stolte på Jesus og betraktet Saulus som sin bror. Vi kan overvinne den frykten vi måtte ha, hvis vi i likhet med Ananias stoler på at Jesus leder forkynnelsesarbeidet, hvis vi viser andre empati, og hvis vi ser på selv de mest truende personer som våre potensielle brødre og søstre. – Matt 9:36.

‘Han begynte å forkynne at Jesus er Guds Sønn’ (Apg 9:18–30)

13, 14. Hva kan du lære av Saulus hvis du er en som studerer Bibelen, men ennå ikke har blitt døpt?

13 Saulus begynte raskt å gjøre forandringer i samsvar med det han hadde lært. Etter at han var blitt helbredet, ble han døpt, og han begynte å være mye sammen med disiplene i Damaskus. Men han gjorde mer. «Straks begynte han å forkynne i synagogene at Jesus er Guds Sønn.» – Apg 9:20.

14 Hvis du studerer Bibelen, men ennå ikke har blitt døpt, vil du da etterligne Saulus og være bestemt på å gjøre forandringer i samsvar med det du har lært? Saulus hadde riktignok personlig opplevd et mirakel som Jesus utførte, og det var uten tvil noe som motiverte ham til handling. Men det var også andre som så Jesu mirakler. En gruppe fariseere så for eksempel Jesus helbrede en mann som hadde en lam hånd, og det var mange jøder som visste at Jesus hadde oppreist Lasarus fra døden. Likevel var det mange av dem som ikke brydde seg og til og med var motstandere. (Mark 3:1–6; Joh 12:9, 10) Saulus, derimot, forandret seg. Hvorfor reagerte han positivt, når de andre ikke gjorde det? Fordi han fryktet Gud mer enn mennesker og virkelig satte pris på at Jesus hadde vist ham barmhjertighet. (Fil 3:8) Hvis du reagerer på samme måte, vil du ikke la noe hindre deg i å delta i forkynnelsesarbeidet og kvalifisere deg til å bli døpt.

15, 16. Hva gjorde Saulus i synagogene, og hvordan reagerte jødene i Damaskus?

15 Kan du forestille deg hvor overrasket, sjokkert og rasende folk må ha blitt da Saulus begynte å forkynne om Jesus i synagogene? «Er ikke dette den mannen som brutalt forfulgte dem i Jerusalem som påkaller dette navnet?» spurte de. (Apg 9:21) Da Saulus forklarte hvorfor han hadde forandret holdning til Jesus, ‘beviste han på en logisk måte at Jesus er Kristus’. (Apg 9:22) Men logikk er ikke noen universalnøkkel. Logikk kan ikke alltid åpne hjertet og sinnet til stolte eller tradisjonsbundne mennesker og få dem til å tenke annerledes. Saulus ga likevel ikke opp.

16 Tre år senere ble Saulus fremdeles motarbeidet av jødene i Damaskus. Til slutt la de planer om å drepe ham. (Apg 9:23; 2. Kor 11:32, 33; Gal 1:13–18) Da han fikk vite om det, valgte han å forlate byen i stillhet. Han ble firt ned gjennom en åpning i bymuren i en kurv. Lukas omtaler dem som hjalp Saulus med å rømme den natten, som Saulus’ disipler. (Apg 9:25) Disse ordene tyder på at i hvert fall noen av dem som hørte Saulus forkynne i Damaskus, reagerte positivt på budskapet og ble Kristi etterfølgere.

17. (a) Hvordan reagerer folk på Bibelens sannhet? (b) Hva bør vi gå inn for å gjøre, og hvorfor?

17 Da du første gang fortalte familien din, vennene dine og andre om alt det fine du lærte, hadde du kanskje trodd at alle skulle forstå Bibelens sannhet, siden den er så logisk. Det kan være at noen gjorde det, men ikke alle. Ja, din nærmeste familie behandlet deg kanskje som en fiende. (Matt 10:32–38) Men hvis du går inn for å bli flinkere til å resonnere ut fra Skriftene og fortsette å ha en kristen oppførsel, kan til og med de som motarbeider deg, komme til å forandre innstilling. – Apg 17:2; 1. Pet 2:12; 3:1, 2, 7.

18, 19. (a) Hva førte det til at Barnabas gikk god for Saulus? (b) Hvordan kan vi etterligne Barnabas og Saulus?

18 Da Saulus kom til Jerusalem og forsøkte å slutte seg til disiplene, var de forståelig nok skeptiske. Men da Barnabas gikk god for ham, aksepterte disiplene ham, og han ble værende hos dem en tid. (Apg 9:26–28) Saulus var taktfull, men han skammet seg ikke over det gode budskap. (Rom 1:16) Han forkynte frimodig i Jerusalem, hvor han tidligere hadde satt i gang en voldsom forfølgelse av Jesu Kristi disipler. Jødene i Jerusalem innså nå til sin store overraskelse at han som hadde kjempet for deres sak, var blitt en kristen, og de ville få ham drept. Beretningen sier: «Da brødrene fikk vite dette, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham til Tarsus.» (Apg 9:30) Saulus fulgte den veiledningen Jesus ga gjennom menigheten, og det var noe som var bra både for Saulus og for menigheten.

19 Legg merke til at Barnabas tok initiativet til å hjelpe Saulus. Denne vennlige handlingen førte helt sikkert til at disse to ivrige tjenerne for Jehova ble gode venner. Hjelper du nye i menigheten, slik Barnabas gjorde? Samarbeider du med dem i felttjenesten, og hjelper du dem til å gå framover åndelig sett? Da vil du bli rikt belønnet. Hvis du er en ny forkynner, tar du da imot den hjelpen du blir tilbudt, slik Saulus gjorde? Når du samarbeider med mer erfarne forkynnere, vil du bli flinkere i tjenesten, oppleve større glede og knytte vennskapsbånd som kan vare hele livet.

«Mange begynte å tro» (Apg 9:31–43)

20, 21. Hvordan har Guds tjenere, både før og nå, utnyttet ‘perioder med fred’ på best mulig måte?

20 Etter at Saulus var blitt en kristen og hadde forlatt Jerusalem i god behold, «gikk menigheten i hele Judea og Galilea og Samaria inn i en periode med fred». (Apg 9:31) Hvordan utnyttet disiplene denne ‘gunstige tiden’? (2. Tim 4:2) Beretningen sier at de «ble bygd opp». Apostlene og andre ansvarlige brødre styrket disiplenes tro og tok ledelsen, og menigheten «vandret i dyp respekt for Jehova og ble styrket av den hellige ånd». Peter brukte for eksempel tiden til å styrke disiplene i byen Lydda på Saron-sletten. De anstrengelsene han gjorde seg, førte til at mange «begynte å tro på Herren». (Apg 9:32–35) Disiplene ble ikke distrahert av personlige gjøremål. De gikk inn for å hjelpe hverandre og forkynne det gode budskap. Resultatet var at menigheten «fortsatte å vokse».

21 På slutten av 1900-tallet gikk Jehovas vitner i mange land inn i en lignende «periode med fred». Regimer som hadde undertrykt Guds folk i flere tiår, forsvant plutselig, og det ble lettere å forkynne i land hvor arbeidet hadde vært forbudt. Titusener av vitner benyttet muligheten til å forkynne offentlig, og det med imponerende resultater.

22. Hvordan kan du utnytte den friheten du har, på best mulig måte?

22 Gjør du god bruk av den friheten du har? Hvis du bor i et land hvor det er religionsfrihet, vil Satan prøve å få deg til å bruke tiden på å oppnå materiell rikdom i stedet for på å tjene Jehova. (Matt 13:22) Men ikke bli distrahert! Gjør god bruk av den relativt fredelige perioden du nå kanskje opplever. Se på den som en mulighet til å vitne grundig og til å bygge opp menigheten. Husk at situasjonen kan forandre seg før du vet ordet av det.

23, 24. (a) Hva lærer vi av beretningen om Tabita? (b) Hva bør vi være fast bestemt på?

23 Tenk på det som skjedde med en disippel som het Tabita, eller Dorkas.c Hun bodde i Joppe, en by ikke så langt fra Lydda. Denne trofaste søsteren brukte tiden og ressursene sine på en klok måte – «hun gjorde mange gode gjerninger og ga mange gaver til de fattige». Men plutselig ble hun syk og døde. Mange av disiplene i Joppe sørget over hennes død, spesielt de enkene som hun hadde vist godhet. Da Peter kom til det huset hvor kroppen hennes ble gjort i stand til begravelsen, utførte han et mirakel som aldri før var blitt utført av noen av Jesu Kristi apostler. Peter ba en bønn, og deretter vekket han Tabita til live igjen! Kan du forestille deg den gleden enkene og de andre disiplene følte da Peter kalte dem inn i rommet og stilte henne levende fram for dem? Dette må ha styrket dem til å takle de prøvelsene som lå foran dem. Miraklet ble forståelig nok «kjent i hele Joppe, og mange begynte å tro på Herren». – Apg 9:36–42.

En søster gir blomster til en eldre og syk søster.

Hvordan kan du etterligne Tabita?

24 Vi kan lære to viktige ting av denne rørende beretningen om Tabita. (1) Livet er usikkert. Det er derfor viktig at vi skaper oss et godt navn hos Gud mens vi har mulighet til det. (Fork 7:1) (2) Oppstandelseshåpet er et sikkert håp. Jehova la merke til alt det gode Tabita hadde gjort, og han belønnet henne. Han vil også huske vårt harde arbeid og gi oss livet tilbake hvis vi skulle miste det før Harmageddon. (Hebr 6:10) La oss derfor, enten vi opplever «vanskelige tider» eller «en periode med fred», fortsette å vitne grundig om Kristus. – 2. Tim 4:2.

FARISEEREN SAULUS

Første gang vi hører om den unge mannen som het Saulus, er i beretningen om steiningen av Stefanus. (Apg 7:58) Saulus kom fra Tarsus, hovedstaden i den romerske provinsen Kilikia, sør i dagens Tyrkia. Det var en stor jødisk koloni i den byen. Og Saulus skrev om seg selv: «Jeg er omskåret på den åttende dagen og er av Israels folk, av Benjamins stamme, en hebreer født av hebreere. Når det gjelder det å følge Loven, var jeg en fariseer.» Ja, han var sannsynligvis en høyt respektert jøde. – Fil 3:5.

Fariseeren Saulus.

Tarsus var en stor og velstående handelsby, et senter for gresk kultur. Siden Saulus vokste opp i den byen, kunne han gresk. Han fikk trolig grunnutdanningen sin ved en jødisk skole. Han lærte å bli teltmaker, et yrke som var veldig vanlig der han vokste opp. Det er godt mulig at han lærte dette håndverket i ungdommen av faren sin. – Apg 18:2, 3.

Apostlenes gjerninger viser også at Saulus var født som romersk borger. (Apg 22:25–28) Det betyr at en av forfedrene hans hadde skaffet seg en slik status. Vi vet ikke hvordan Saulus’ familie ble romerske borgere. Men uansett var dette et privilegium som gjorde at de hørte til blant den sosiale eliten der i provinsen. Saulus’ bakgrunn og utdanning gjorde dermed at han hadde innpass i tre forskjellige kulturer – jødisk, gresk og romersk.

Saulus var sannsynligvis ikke mer enn 13 år da han flyttet de 84 milene til Jerusalem for å fortsette skolegangen. I Jerusalem studerte han «ved Gamaliels føtter». Gamaliel var en høyt respektert lærer i fariseernes tradisjon. – Apg 22:3.

Denne tilleggsutdanningen, som kan sammenlignes med universitetsutdanning i dag, innebar at man ble undervist i og pugget både Skriftene og jødenes muntlige lov. Hvis man gjorde det godt som en av Gamaliels elever, hadde man en lovende karriere foran seg, og Saulus var tydeligvis en slik elev. Han skrev senere: «Jeg gjorde større framskritt i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og jeg var mye mer ivrig etter å fremme mine forfedres tradisjoner.» (Gal 1:14) Det var sikkert den entusiasmen Saulus hadde for jødiske tradisjoner, som gjorde ham til en kjent forfølger av den nyopprettede kristne menighet.

TABITA – «HUN GJORDE MANGE GODE GJERNINGER»

Tabita gir en gave til en som ber om hjelp.

Tabita tilhørte den kristne menigheten i havnebyen Joppe. Hun var høyt elsket av sine brødre og søstre, for «hun gjorde mange gode gjerninger og ga mange gaver til de fattige». (Apg 9:36) Det var vanlig blant jøder som bodde på steder med en blandet befolkning av jøder og ikke-jøder, å ha to navn – ett hebraisk eller arameisk og ett gresk eller latinsk. Tabita hadde også to navn. Det greske navnet hennes, «Dorkas», ble gjengitt med «Tabita» på arameisk. Begge navnene betyr «gaselle».

Det fortelles at Tabita ble syk og plutselig døde. I samsvar med det som var vanlig på den tiden, ble kroppen vasket før den ble begravet. Hun ble lagt i et rom ovenpå, sannsynligvis i sitt eget hus. På grunn av det varme klimaet i Midtøsten måtte begravelser finne sted enten den dagen personen døde, eller dagen etter. De kristne i Joppe hadde hørt at apostelen Peter var i Lydda, som lå i nærheten. Han kunne rekke fram til Joppe før Tabita skulle begraves, for avstanden mellom de to byene var bare 18 kilometer – omkring fire timers gange. Så menigheten sendte to menn for å be Peter om å skynde seg og komme. (Apg 9:37, 38) En bibelforsker skriver: «I den tidlige jødedommen var det vanlig å sende ut utsendinger to og to, blant annet fordi den ene da kunne bekrefte det den andre sa.»

Hva skjedde da Peter kom fram? Beretningen sier: «De [førte] ham opp i rommet ovenpå, og alle enkene samlet seg rundt ham. De gråt og viste fram mange kjortler og kapper som Dorkas hadde laget mens hun levde.» (Apg 9:39) En av grunnene til at de andre i menigheten var så glad i Tabita, var at hun pleide å sy klær til dem. Hun laget kjortler, som ble brukt som underkledninger, og også kapper, som man hadde over kjortelen. Vi vet ikke om Tabita kjøpte stoffene til disse klesplaggene selv, eller om hun bare utførte arbeidet. Men hun var i hvert fall høyt elsket fordi hun var så snill og god og «ga mange gaver til de fattige».

Det Peter så i rommet ovenpå, må ha gjort dypt inntrykk på ham. «Dette var sorg som var helt annerledes enn den sorgen som var i huset til Jairus, hvor det var støyende gråtekoner og fløytespillere», skrev den greskkyndige Richard Lenski. «Dette var ikke tilgjort sorg.» (Matt 9:23) Den var ekte og oppriktig. Siden vi ikke hører noe om en ektemann, er det mange som mener at Tabita var ugift.

Da Jesus sendte ut apostlene, ga han dem også makt til å ‘oppreise døde’. (Matt 10:8) Peter hadde sett Jesus utføre slike mirakler. Han så for eksempel at Jesus vekket opp Jairus’ datter. (Mark 5:21–24, 35–43) Men vi har ingen beretning som forteller at en apostel hadde oppreist noen fra døden, før dette. Men nå sendte Peter de andre ut av rommet og ba en inntrengende bønn. Deretter åpnet Tabita øynene og satte seg opp. For en glede de kristne i Joppe må ha følt da Peter viste dem at deres kjære Tabita nå var i live! – Apg 9:40–42.

a Se rammen «Fariseeren Saulus».

b Den hellige ånds gaver ble vanligvis gitt videre gjennom apostlene. Men i denne uvanlige situasjonen ser det ut til at Jesus ga Ananias myndighet til å gi den hellige ånds gaver videre til Saulus. Etter at Saulus var blitt omvendt, gikk det en tid før han fikk kontakt med noen av de tolv apostlene. Men han var trolig aktiv i hele den perioden. Jesus sørget tydeligvis for at Saulus fikk den kraften han trengte for å kunne utføre sitt forkynnelsesoppdrag.

c Se rammen «Tabita – ‘hun gjorde mange gode gjerninger’».

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del