Menigheten gikk «inn i en periode med fred»

1, 2. Hva hadde Saulus planer om å gjøre i Damaskus?

NOEN truende menn nærmer seg Damaskus. Det er tydelig at de har onde planer. De har tenkt å slepe Jesu disipler ut av hjemmene deres, binde dem, ydmyke dem og føre dem til Jerusalem for at de skal bli straffet av Sanhedrinet.

² Lederen deres, Saulus, har allerede blodskyld.a Kort tid tidligere hadde han stått og sett på og støttet steiningen av Stefanus, en av Jesu trofaste disipler. (Apg 7:57–8:1) Men Saulus er ikke fornøyd med bare å forfølge Jesu disipler i Jerusalem. Nå skal han sørge for at forfølgelsen sprer seg. Han har bestemt seg for å utrydde den farlige sekten som kalles «Veien». – Apg 9:1, 2; se rammen «Den myndigheten Saulus hadde i Damaskus».

3, 4. (a) Hva skjedde med Saulus? (b) Hvilke spørsmål skal vi se på?

³ Plutselig blir Saulus omgitt av et strålende lys. Reisefellene hans ser lyset og blir helt målløse. Saulus blir slått med blindhet og faller til jorden. Han hører en stemme fra himmelen si: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» Lamslått spør Saulus: «Hvem er du, Herre?» Det svaret Saulus får, må virkelig gjøre dypt inntrykk på ham: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.» – Apg 9:3–5; 22:9.

⁴ Hva kan vi lære av de første ordene Jesus sa til Saulus? Hvilken nytte kan vi ha av å undersøke det som skjedde i forbindelse med at Saulus ble omvendt? Og hva kan vi lære av det menigheten gjorde i den fredsperioden som fulgte etter Saulus’ omvendelse?

«Hvorfor forfølger du meg?» (Apg 9:1–5)

5, 6. Hva kan vi lære av det Jesus sa til Saulus?

⁵ Da Jesus stanset Saulus på veien til Damaskus, spurte han ikke: «Hvorfor forfølger du disiplene mine?» Som nevnt ovenfor spurte han: «Hvorfor forfølger du meg?» (Apg 9:4) Ja, Jesus blir personlig berørt av de prøvelsene hans etterfølgere blir utsatt for. – Matt 25:34–40, 45.

⁶ Hvis du opplever vanskeligheter fordi du tror på Jesus, kan du være sikker på at både han og Jehova er klar over situasjonen din. (Matt 10:22, 28–31) Det er ikke sikkert Jehova fjerner prøvelsen her og nå. Husk at Jesus så at Saulus var medskyldig i Stefanus’ død, og at Saulus slepte trofaste disipler ut av hjemmene deres i Jerusalem. (Apg 8:3) Likevel grep ikke Jesus inn der og da. Men gjennom Jesus ga Jehova Stefanus og de andre disiplene den styrken de trengte for å være trofaste.

7. Hva må du gjøre for å utholde forfølgelse?

⁷ Du kan også utholde forfølgelse hvis du gjør dette: (1) Bestem deg for å være lojal, uansett hva som måtte skje. (2) Be Jehova om hjelp. (Fil 4:6, 7) (3) Overlat hevnen til Jehova. (Rom 12:17–21) (4) Stol på at Jehova vil gi deg den styrken du trenger for å holde ut, inntil han fjerner prøvelsen. – Fil 4:12, 13.

«Saul, min bror! Herren ... har sendt meg» (Apg 9:6–17)

8, 9. Hva kan Ananias ha tenkt om det oppdraget han fikk?

⁸ Etter at Jesus hadde besvart Saulus’ spørsmål: «Hvem er du, Herre?», sa han til ham: «Reis deg og gå inn i byen, og der vil du få beskjed om hva du må gjøre.» (Apg 9:6) Den blinde Saulus ble ført til losjiet sitt i Damaskus, hvor han fastet og ba i tre dager. I mellomtiden fortalte Jesus om Saulus til en disippel i den byen, en mann som het Ananias, og «alle jødene som bodde der, hadde bare godt å si om ham». – Apg 22:12.

⁹ Tenk på de blandede følelsene Ananias må ha hatt! Den oppstandne Jesus Kristus, menighetens Hode, snakket til ham direkte og ga ham et spesielt oppdrag. For en ære, men hvilket oppdrag! Da Ananias fikk høre at han skulle ta kontakt med Saulus, svarte han: «Herre, mange har fortalt meg om denne mannen og om alt det onde han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. Og her har han myndighet fra overprestene til å arrestere alle som påkaller ditt navn.» – Apg 9:13, 14.

10. Hva lærer vi om Jesus av den måten han behandlet Ananias på?

¹⁰ Jesus irettesatte ikke Ananias for at han ga uttrykk for sin bekymring. Han ga ham i stedet klare instrukser. Og han viste ham hensyn ved å fortelle hvorfor han ville at han skulle utføre denne uvanlige oppgaven. Jesus sa om Saulus: «Jeg har utvalgt denne mannen som et redskap som skal bringe mitt navn ut til nasjonene og til konger og til Israels folk. Og jeg skal tydelig vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.» (Apg 9:15, 16) Ananias gjorde med en gang som han fikk beskjed om. Han fant fram til forfølgeren Saulus og sa til ham: «Saul, min bror! Herren Jesus, som viste seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet tilbake og bli fylt med hellig ånd.» – Apg 9:17.

11, 12. Hva lærer vi av det som skjedde i forbindelse med Jesus, Ananias og Saulus?

¹¹ Det er flere ting vi kan lære av det som skjedde i forbindelse med Jesus, Ananias og Saulus. Vi kan for eksempel lære at Jesus aktivt leder forkynnelsesarbeidet, slik han lovte. (Matt 28:20) Selv om han ikke snakker direkte til enkeltpersoner i dag, leder han forkynnelsen gjennom den trofaste slave, som han har satt over tjenestefolkene sine. (Matt 24:45–47) Under det styrende råds ledelse sendes det ut forkynnere og pionerer for at de skal finne dem som ønsker å vite mer om Kristus. Som nevnt i det forrige kapitlet er det mange som har bedt til Gud om hjelp, og som like etterpå har blitt kontaktet av Jehovas vitner. – Apg 9:11.

¹² Ananias tok lydig imot oppdraget og ble velsignet for det. Er du lydig mot befalingen om å vitne grundig, selv om oppdraget kan gjøre deg litt engstelig? For noen kan det å gå fra hus til hus og snakke med fremmede være skremmende. Andre synes det er en utfordring å forkynne for folk i forretningsdistrikter, på gaten eller via telefon eller brev. Ananias overvant sin frykt og fikk det privilegiet å hjelpe Saulus til å få den hellige ånd.b Ananias’ tjeneste var vellykket, for han stolte på Jesus og betraktet Saulus som sin bror. Vi kan overvinne den frykten vi måtte ha, hvis vi i likhet med Ananias stoler på at Jesus leder forkynnelsesarbeidet, hvis vi viser andre empati, og hvis vi ser på selv de mest truende personer som våre potensielle brødre og søstre. – Matt 9:36.

‘Han begynte å forkynne at Jesus er Guds Sønn’ (Apg 9:18–30)

13, 14. Hva kan du lære av Saulus hvis du er en som studerer Bibelen, men ennå ikke har blitt døpt?

¹³ Saulus begynte raskt å gjøre forandringer i samsvar med det han hadde lært. Etter at han var blitt helbredet, ble han døpt, og han begynte å være mye sammen med disiplene i Damaskus. Men han gjorde mer. «Straks begynte han å forkynne i synagogene at Jesus er Guds Sønn.» – Apg 9:20.

¹⁴ Hvis du studerer Bibelen, men ennå ikke har blitt døpt, vil du da etterligne Saulus og være bestemt på å gjøre forandringer i samsvar med det du har lært? Saulus hadde riktignok personlig opplevd et mirakel som Jesus utførte, og det var uten tvil noe som motiverte ham til handling. Men det var også andre som så Jesu mirakler. En gruppe fariseere så for eksempel Jesus helbrede en mann som hadde en lam hånd, og det var mange jøder som visste at Jesus hadde oppreist Lasarus fra døden. Likevel var det mange av dem som ikke brydde seg og til og med var motstandere. (Mark 3:1–6; Joh 12:9, 10) Saulus, derimot, forandret seg. Hvorfor reagerte han positivt, når de andre ikke gjorde det? Fordi han fryktet Gud mer enn mennesker og virkelig satte pris på at Jesus hadde vist ham barmhjertighet. (Fil 3:8) Hvis du reagerer på samme måte, vil du ikke la noe hindre deg i å delta i forkynnelsesarbeidet og kvalifisere deg til å bli døpt.

15, 16. Hva gjorde Saulus i synagogene, og hvordan reagerte jødene i Damaskus?

¹⁵ Kan du forestille deg hvor overrasket, sjokkert og rasende folk må ha blitt da Saulus begynte å forkynne om Jesus i synagogene? «Er ikke dette den mannen som brutalt forfulgte dem i Jerusalem som påkaller dette navnet?» spurte de. (Apg 9:21) Da Saulus forklarte hvorfor han hadde forandret holdning til Jesus, ‘beviste han på en logisk måte at Jesus er Kristus’. (Apg 9:22) Men logikk er ikke noen universalnøkkel. Logikk kan ikke alltid åpne hjertet og sinnet til stolte eller tradisjonsbundne mennesker og få dem til å tenke annerledes. Saulus ga likevel ikke opp.

¹⁶ Tre år senere ble Saulus fremdeles motarbeidet av jødene i Damaskus. Til slutt la de planer om å drepe ham. (Apg 9:23; 2. Kor 11:32, 33; Gal 1:13–18) Da han fikk vite om det, valgte han å forlate byen i stillhet. Han ble firt ned gjennom en åpning i bymuren i en kurv. Lukas omtaler dem som hjalp Saulus med å rømme den natten, som Saulus’ disipler. (Apg 9:25) Disse ordene tyder på at i hvert fall noen av dem som hørte Saulus forkynne i Damaskus, reagerte positivt på budskapet og ble Kristi etterfølgere.

17. (a) Hvordan reagerer folk på Bibelens sannhet? (b) Hva bør vi gå inn for å gjøre, og hvorfor?

¹⁷ Da du første gang fortalte familien din, vennene dine og andre om alt det fine du lærte, hadde du kanskje trodd at alle skulle forstå Bibelens sannhet, siden den er så logisk. Det kan være at noen gjorde det, men ikke alle. Ja, din nærmeste familie behandlet deg kanskje som en fiende. (Matt 10:32–38) Men hvis du går inn for å bli flinkere til å resonnere ut fra Skriftene og fortsette å ha en kristen oppførsel, kan til og med de som motarbeider deg, komme til å forandre innstilling. – Apg 17:2; 1. Pet 2:12; 3:1, 2, 7.

18, 19. (a) Hva førte det til at Barnabas gikk god for Saulus? (b) Hvordan kan vi etterligne Barnabas og Saulus?

¹⁸ Da Saulus kom til Jerusalem og forsøkte å slutte seg til disiplene, var de forståelig nok skeptiske. Men da Barnabas gikk god for ham, aksepterte disiplene ham, og han ble værende hos dem en tid. (Apg 9:26–28) Saulus var taktfull, men han skammet seg ikke over det gode budskap. (Rom 1:16) Han forkynte frimodig i Jerusalem, hvor han tidligere hadde satt i gang en voldsom forfølgelse av Jesu Kristi disipler. Jødene i Jerusalem innså nå til sin store overraskelse at han som hadde kjempet for deres sak, var blitt en kristen, og de ville få ham drept. Beretningen sier: «Da brødrene fikk vite dette, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham til Tarsus.» (Apg 9:30) Saulus fulgte den veiledningen Jesus ga gjennom menigheten, og det var noe som var bra både for Saulus og for menigheten.

¹⁹ Legg merke til at Barnabas tok initiativet til å hjelpe Saulus. Denne vennlige handlingen førte helt sikkert til at disse to ivrige tjenerne for Jehova ble gode venner. Hjelper du nye i menigheten, slik Barnabas gjorde? Samarbeider du med dem i felttjenesten, og hjelper du dem til å gå framover åndelig sett? Da vil du bli rikt belønnet. Hvis du er en ny forkynner, tar du da imot den hjelpen du blir tilbudt, slik Saulus gjorde? Når du samarbeider med mer erfarne forkynnere, vil du bli flinkere i tjenesten, oppleve større glede og knytte vennskapsbånd som kan vare hele livet.

«Mange begynte å tro» (Apg 9:31–43)

20, 21. Hvordan har Guds tjenere, både før og nå, utnyttet ‘perioder med fred’ på best mulig måte?

²⁰ Etter at Saulus var blitt en kristen og hadde forlatt Jerusalem i god behold, «gikk menigheten i hele Judea og Galilea og Samaria inn i en periode med fred». (Apg 9:31) Hvordan utnyttet disiplene denne ‘gunstige tiden’? (2. Tim 4:2) Beretningen sier at de «ble bygd opp». Apostlene og andre ansvarlige brødre styrket disiplenes tro og tok ledelsen, og menigheten «vandret i dyp respekt for Jehova og ble styrket av den hellige ånd». Peter brukte for eksempel tiden til å styrke disiplene i byen Lydda på Saron-sletten. De anstrengelsene han gjorde seg, førte til at mange «begynte å tro på Herren». (Apg 9:32–35) Disiplene ble ikke distrahert av personlige gjøremål. De gikk inn for å hjelpe hverandre og forkynne det gode budskap. Resultatet var at menigheten «fortsatte å vokse».

²¹ På slutten av 1900-tallet gikk Jehovas vitner i mange land inn i en lignende «periode med fred». Regimer som hadde undertrykt Guds folk i flere tiår, forsvant plutselig, og det ble lettere å forkynne i land hvor arbeidet hadde vært forbudt. Titusener av vitner benyttet muligheten til å forkynne offentlig, og det med imponerende resultater.

22. Hvordan kan du utnytte den friheten du har, på best mulig måte?

²² Gjør du god bruk av den friheten du har? Hvis du bor i et land hvor det er religionsfrihet, vil Satan prøve å få deg til å bruke tiden på å oppnå materiell rikdom i stedet for på å tjene Jehova. (Matt 13:22) Men ikke bli distrahert! Gjør god bruk av den relativt fredelige perioden du nå kanskje opplever. Se på den som en mulighet til å vitne grundig og til å bygge opp menigheten. Husk at situasjonen kan forandre seg før du vet ordet av det.

23, 24. (a) Hva lærer vi av beretningen om Tabita? (b) Hva bør vi være fast bestemt på?

²³ Tenk på det som skjedde med en disippel som het Tabita, eller Dorkas.c Hun bodde i Joppe, en by ikke så langt fra Lydda. Denne trofaste søsteren brukte tiden og ressursene sine på en klok måte – «hun gjorde mange gode gjerninger og ga mange gaver til de fattige». Men plutselig ble hun syk og døde. Mange av disiplene i Joppe sørget over hennes død, spesielt de enkene som hun hadde vist godhet. Da Peter kom til det huset hvor kroppen hennes ble gjort i stand til begravelsen, utførte han et mirakel som aldri før var blitt utført av noen av Jesu Kristi apostler. Peter ba en bønn, og deretter vekket han Tabita til live igjen! Kan du forestille deg den gleden enkene og de andre disiplene følte da Peter kalte dem inn i rommet og stilte henne levende fram for dem? Dette må ha styrket dem til å takle de prøvelsene som lå foran dem. Miraklet ble forståelig nok «kjent i hele Joppe, og mange begynte å tro på Herren». – Apg 9:36–42.

²⁴ Vi kan lære to viktige ting av denne rørende beretningen om Tabita. (1) Livet er usikkert. Det er derfor viktig at vi skaper oss et godt navn hos Gud mens vi har mulighet til det. (Fork 7:1) (2) Oppstandelseshåpet er et sikkert håp. Jehova la merke til alt det gode Tabita hadde gjort, og han belønnet henne. Han vil også huske vårt harde arbeid og gi oss livet tilbake hvis vi skulle miste det før Harmageddon. (Hebr 6:10) La oss derfor, enten vi opplever «vanskelige tider» eller «en periode med fred», fortsette å vitne grundig om Kristus. – 2. Tim 4:2.