ZEVS

De polyteistiske grekernes høyeste gud; tilsvarer romernes Jupiter. Zevs var himmelgud, og man trodde at han hersket over vind, skyer, regn og torden og kunne bruke sin makt over naturkreftene til å skade og til å gjøre godt. Oldtidsdikteren Homer (Iliaden, VIII, 1–25) skildrer Zevs som en gud som er sterkere enn alle de andre gudene til sammen. Zevs ble imidlertid ikke betraktet som den høyeste i absolutt forstand, men blir av og til omtalt som en som blir bedratt, og som en som må føye seg etter skjebnegudinnenes vilje.

Sagnene forteller om omstendighetene rundt Zevs’ fødsel og barndom og hvordan han kom på tronen, men dernest omtaler de mest hans mange kjærlighetshistorier. De mytologiske beretningene forteller at han forførte gudinner og jordiske kvinner og ble far til en mengde uekte barn. Paradoksalt nok forteller beretningene at Zevs drepte Iasion (en dødelig) fordi Iasion hadde hatt en umoralsk forbindelse med gudinnen Demeter. Zevs hadde Hera til hustru, men deres ekteskap ble belastet på grunn av hans stadige utroskap, og i tillegg hadde de også andre problemer. Det blir sagt at Zevs var så plaget av Heras ustanselige skjenn at han ved en anledning beklaget seg bittert foran gudenes forsamling.

Fra tid til annen kom den rene tilbedelse av Jehova i direkte konflikt med tilbedelsen av den falske guden Zevs. I et forsøk på å utrydde den jødiske religion befalte kong Antiokhos IV (Epifanes) at templet i Jerusalem skulle vanhelliges og innvies til den olympiske guden Zevs. – Se den apokryfiske boken 2. Makkabeerbok 6: 1, 2.

Da innbyggerne i Lystra i det første århundre e.v.t. så Paulus helbrede en ufør mann, trodde de at han og Barnabas var guder. De trodde at Paulus var Hermes, og at Barnabas var Zevs. Presten for Zevs kom faktisk med okser og kranser for å frambære ofre sammen med folkeskarene. (Apg 14: 8–13) To gamle innskrifter som ble funnet i 1909 i nærheten av Lystra, bekrefter at disse to gudene ble tilbedt i denne byen. Den ene av innskriftene omtaler «Zevs’ prester», og den andre nevner «Den Store Hermes» og «Zevs, solguden». – The International Standard Bible Encyclopaedia, redigert av J. Orr, 1960, bd. III, s. 1944.

Det skipet som Paulus var om bord på som fange da han seilte fra øya Malta, hadde «Zevs’ sønner», det vil si tvillingene Kastor og Polydevkes (Castor og Pollux), som gallionsfigur. – Apg 28: 11.