De «styrket menighetene»

1–3. (a) Hvem er Paulus’ nye reisefelle, og hvordan vil du beskrive ham? (b) Hva skal vi lære i dette kapitlet?

APOSTELEN PAULUS og reisefellene hans går fra by til by gjennom ulendt terreng. Underveis ser Paulus tankefullt på den unge mannen som går ved siden av ham. Han heter Timoteus. Han er kanskje i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene og er full av energi. Hvert skritt han tar på denne reisen, bringer ham enda lenger hjemmefra. Etter hvert som solen går ned, forsvinner Lystra og Ikonium bak dem i det fjerne. Hva har de i vente? Paulus har en viss anelse, for dette er hans andre misjonsreise. Han vet at de har mange farer og problemer foran seg. Hvordan vil den unge mannen som er med ham, takle det?

² Paulus har tro på Timoteus, kanskje større tro enn denne beskjedne unge mannen har på seg selv. I det siste har Paulus blitt enda mer klar over hvor viktig det er å ha riktig reisefelle. Han vet at det arbeidet som ligger foran dem – å besøke menighetene og styrke dem – krever at de er besluttsomme og godt samkjørte. Hva kan være grunnen til at Paulus kanskje tenker slik? Én grunn kan være den uenigheten som tidligere hadde ført til at han og Barnabas skilte lag.

³ I dette kapitlet skal vi få vite hvordan vi kan håndtere uoverensstemmelser på best mulig måte. Vi skal også se hvorfor Paulus valgte Timoteus som sin reisefelle, og vi vil få lære mer om den viktige rollen kretstilsynsmennene har i dag.

«La oss nå dra tilbake og besøke brødrene» (Apg 15:36)

4. Hva skulle Paulus gjøre på sin andre misjonsreise?

⁴ I det forrige kapitlet så vi at en delegasjon på fire brødre – Paulus, Barnabas, Judas og Silas – styrket menigheten i Antiokia med det styrende råds avgjørelse i spørsmålet om omskjærelse. Hva gjorde Paulus deretter? Han henvendte seg til Barnabas, viste ham en ny reiserute og sa: «La oss nå dra tilbake og besøke brødrene i alle de byene der vi forkynte Jehovas ord, for å se hvordan de har det.» (Apg 15:36) Paulus snakket ikke bare om å foreta et hyggelig besøk hos disse nyomvendte kristne. Apostlenes gjerninger viser hva som var den egentlige hensikten med Paulus’ andre misjonsreise. For det første skulle han fortsette å overlevere de forskriftene som det styrende råd hadde vedtatt. (Apg 16:4) For det andre skulle han, som reisende tilsynsmann, bygge opp menighetene åndelig sett, slik at de kunne bli styrket i troen. (Rom 1:11, 12) Hvordan følger Jehovas vitners organisasjon i vår tid det mønsteret som ble dannet av apostlene?

5. Hvordan gir det styrende råd veiledning og oppmuntring til menighetene i dag?

⁵ I dag leder Kristus sin organisasjon gjennom Jehovas vitners styrende råd. Disse trofaste utnevnte mennene gir veiledning og oppmuntring til alle menighetene rundt om på jorden gjennom brev, møter, publikasjoner både på internett og i trykt form og på andre måter. Det styrende råd gjør også det de kan for å ha nær kontakt med menighetene. Det gjør de gjennom ordningen med reisende tilsynsmenn. Det styrende råd har direkte utnevnt mange tusen kvalifiserte eldste verden over som tjener som kretstilsynsmenn.

6, 7. Nevn noen av de ansvarsoppgavene kretstilsynsmenn har.

⁶ De reisende tilsynsmennene er opptatt av å vise alle i de menighetene de besøker, personlig interesse og gi dem åndelig oppmuntring. Hvordan gjør de det? Ved å etterligne Paulus og andre kristne i det første århundre. Paulus oppfordret Timoteus, som var hans medeldste: «Forkynn Guds ord. Hold iherdig på med det i gunstige tider og i vanskelige tider. Du skal irettesette, advare strengt og formane, med all tålmodighet og lærekunst. ... fortsett å forkynne det gode budskap.» – 2. Tim 4:2, 5.

⁷ I tråd med disse ordene deltar kretstilsynsmannen – og hans kone, hvis han er gift – i forskjellige grener av felttjenesten sammen med forkynnerne i menigheten. Slike kretstilsynsmenn er ivrige forkynnere og dyktige lærere, og dette har en positiv virkning på brødrene og søstrene. (Rom 12:11; 2. Tim 2:15) De som er i kretstjenesten, er framfor alt kjent for sin selvoppofrende kjærlighet. De gir villig av seg selv, og de reiser i all slags vær og til og med i farlige områder. (Fil 2:3, 4) De oppmuntrer, underviser og formaner også hver enkelt menighet ved å holde bibelske foredrag. Det er bra for alle i menigheten å legge merke til disse tilsynsmennenes livsførsel og etterligne deres tro. – Hebr 13:7.

«En ... heftig diskusjon» (Apg 15:37–41)

8. Hvordan reagerte Barnabas på Paulus’ forslag?

⁸ Barnabas var enig i Paulus’ forslag om å «besøke brødrene». (Apg 15:36) Disse to hadde samarbeidet godt som reisefeller, og begge var allerede kjent med dem de skulle besøke, og de områdene de bodde i. (Apg 13:2–14:28) Så det at disse to skulle samarbeide om dette oppdraget, virket både fornuftig og praktisk. Men det oppsto et problem. I Apostlenes gjerninger 15:37 står det: «Barnabas var bestemt på å ta med Johannes, som ble kalt Markus.» Dette var ikke noe Barnabas bare foreslo. Han var «bestemt på» å ta Markus, fetteren sin, med på denne misjonsreisen.

9. Hvorfor var Paulus uenig med Barnabas?

⁹ Paulus var ikke enig med Barnabas. Hvorfor ikke? Beretningen sier: «Paulus syntes ikke at de skulle ta [Markus] med, siden han hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke hadde hjulpet dem med arbeidet.» (Apg 15:38) Markus hadde reist sammen med Paulus og Barnabas på deres første misjonsreise, men han hadde ikke blitt med dem hele veien. (Apg 12:25; 13:13) På et tidlig tidspunkt på reisen, da de var i Pamfylia, hadde Markus forlatt oppdraget sitt og reist hjem til Jerusalem. Bibelen sier ikke noe om hvorfor han dro, men Paulus mente tydeligvis at Markus hadde oppført seg uansvarlig. Han var kanskje usikker på om Markus var til å stole på.

10. Hva førte uoverensstemmelsen mellom Paulus og Barnabas til?

¹⁰ Barnabas sto på sitt. Han ville ha med seg Markus. Paulus var like sta. «Da oppsto det en så heftig diskusjon mellom dem at de skilte lag», står det i Apostlenes gjerninger 15:39. Barnabas seilte til Kypros, der han var fra, og han tok Markus med seg. Paulus holdt seg til den planen han hadde. Beretningen forteller: «Paulus valgte å ta med seg Silas. Og etter at brødrene hadde bedt Jehova om å vise Paulus ufortjent godhet, dro han av sted.» (Apg 15:40) Sammen reiste de «gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene». – Apg 15:41.

11. Hvilke egenskaper trengs for å unngå at det skal bli en varig kløft mellom oss og noen som har såret oss?

¹¹ Denne beretningen får oss kanskje til å tenke på vår egen ufullkommenhet. Paulus og Barnabas hadde blitt utnevnt til å være spesielle representanter for det styrende råd. Paulus ble sannsynligvis medlem av dette rådet etter hvert. Men i dette tilfellet ble Paulus og Barnabas overmannet av egne svakheter og ufullkommenheter. Lot de denne situasjonen skape en varig kløft mellom dem? Selv om Paulus og Barnabas var ufullkomne, var de ydmyke, og de hadde Kristi sinn. Med tiden tilga de utvilsomt hverandre og reparerte på den måten vennskapet. (Ef 4:1–3) Senere samarbeidet Paulus og Markus i forbindelse med andre teokratiske oppdrag.a – Kol 4:10.

12. Hva bør kjennetegne tilsynsmennene i dag, i tråd med Paulus’ og Barnabas’ eksempel?

¹² Det var ikke typisk for verken Barnabas eller Paulus å bli så sinte. Barnabas var kjent som en varmhjertet og gavmild mann, og det i den grad at apostlene ikke brukte hans egentlige navn, Josef, men kalte ham Barnabas, som betyr «trøstens sønn». (Apg 4:36) Også Paulus var kjent for sin milde og vennlige væremåte. (1. Tess 2:7, 8) Alle kristne tilsynsmenn i dag, deriblant kretstilsynsmennene, bør alltid prøve å etterligne Paulus og Barnabas ved å være ydmyke og behandle hele hjorden, også sine medeldste, på en mild måte. – 1. Pet 5:2, 3.

De «hadde bare godt å si om Timoteus» (Apg 16:1–3)

13, 14. (a) Hvem var Timoteus, og hvordan kan Paulus ha møtt ham? (b) Hvorfor la Paulus spesielt merke til Timoteus? (c) Hvilket oppdrag fikk Timoteus?

¹³ På sin andre misjonsreise dro Paulus til den romerske provinsen Galatia, hvor det var blitt opprettet noen menigheter. Etter hvert «kom han til Derbe og også til Lystra». Beretningen sier: «Der var det en disippel som het Timoteus. Moren hans var en troende jødisk kvinne, men faren var gresk.» – Apg 16:1.b

¹⁴ Paulus hadde tydeligvis møtt Timoteus’ familie omkring år 47, da han kom til dette området for første gang. Nå, to eller tre år senere, da Paulus kom på besøk for andre gang, la han spesielt merke til den unge mannen Timoteus. Hvorfor? Fordi brødrene der bare hadde godt å si om ham. Han var ikke bare godt likt av brødrene i hjembyen sin, men han hadde også et godt rykte utenfor menighetens grenser. Beretningen sier at brødrene både i Lystra og i Ikonium, omkring tre mil unna, snakket positivt om ham. (Apg 16:2) De eldste ble ledet av den hellige ånd til å betro den unge Timoteus et stort ansvar – å assistere Paulus og Silas som reisende tilsynsmann. – Apg 16:3.

15, 16. Hva var det som gjorde at Timoteus hadde fått et godt rykte?

¹⁵ Hva var grunnen til at Timoteus hadde fått et godt rykte i så ung alder? Var det intelligens, utseende eller medfødte evner? Vi mennesker lar oss ofte imponere av slike ting. Til og med profeten Samuel ble en gang overdrevent opptatt av det ytre. Men Jehova ga ham denne påminnelsen: «Gud ser ... ikke slik som mennesker ser, for mennesker ser det som er synlig for øynene, men Jehova ser hvordan hjertet er.» (1. Sam 16:7) Det var Timoteus’ gode egenskaper, ikke hans medfødte evner, som gjorde at han ble godt likt av trosfellene sine.

¹⁶ Flere år senere kom Paulus inn på noen av Timoteus’ åndelige egenskaper. Han nevnte hans gode innstilling, selvoppofrende kjærlighet og arbeidsomhet i forbindelse med teokratiske oppdrag. (Fil 2:20–22) Timoteus var også kjent for sin «oppriktige tro». – 2. Tim 1:5.

17. Hvordan kan de unge i dag etterligne Timoteus?

¹⁷ I dag er det mange unge som etterligner Timoteus ved å utvikle gode egenskaper. På den måten skaper de seg et godt navn hos Jehova og hans folk allerede i ung alder. (Ordsp 22:1; 1. Tim 4:15) De har oppriktig tro – de lever ikke et dobbeltliv. (Sal 26:4) Mange unge kan i likhet med Timoteus ha en viktig rolle i menigheten. Så oppmuntrende det er for alle som elsker Jehova, å se unge som kvalifiserer seg til å bli forkynnere av det gode budskap og med tiden innvier seg til Jehova og blir døpt!

«Menighetene fortsatte å bli styrket i troen» (Apg 16:4, 5)

18. (a) Hvilke spesielle oppdrag fikk Paulus og Timoteus som reisende tilsynsmenn? (b) Hvordan ble menighetene velsignet?

¹⁸ Paulus og Timoteus tjente sammen i mange år. Som reisende tilsynsmenn utførte de forskjellige oppdrag på vegne av det styrende råd. Den bibelske beretningen sier: «De reiste gjennom byene og overleverte de forskriftene som apostlene og de eldste i Jerusalem hadde vedtatt, for at disiplene skulle følge dem.» (Apg 16:4) Det er tydelig at menighetene lydig fulgte veiledningen fra apostlene og de eldste i Jerusalem. Det førte til at «menighetene fortsatte å bli styrket i troen, og de vokste fra dag til dag». – Apg 16:5.

19, 20. Hvorfor bør de kristne være lydige mot «dem som tar ledelsen»?

¹⁹ Jehovas vitner i dag blir på lignende måte velsignet når de ydmykt retter seg etter den veiledningen de får fra «dem som tar ledelsen» blant dem. (Hebr 13:17) Fordi denne verdens scene hele tiden skifter, er det viktig at vi holder oss oppdatert på den åndelige maten som «den trofaste og kloke slave» gir oss. (Matt 24:45; 1. Kor 7:29–31) Det vil hjelpe oss til å holde troen vår sterk og til å ikke la oss flekke til av verden. – Jak 1:27.

²⁰ Det er sant at kristne tilsynsmenn i dag, deriblant medlemmene av det styrende råd, er ufullkomne, akkurat som Paulus, Barnabas, Markus og de andre utnevnte eldste i det første århundre. (Rom 5:12; Jak 3:2) Men fordi det styrende råds medlemmer nøye følger Guds Ord og apostlenes eksempel, viser de at de er til å stole på. (2. Tim 1:13, 14) Som følge av det blir menighetene styrket i troen.