Apollos la den samme holdningen for dagen da han villig tok imot et anbefalingsbrev fra brødrene i Efesos til menigheten i Korint. Beretningen sier videre: «Fordi han nå ønsket å dra over til Akaia, skrev brødrene til disiplene og formante dem til å ta vennlig imot ham.» (Apostlenes gjerninger 18: 27; 19: 1) Apollos forlangte ikke å bli tatt imot på grunnlag av sin egen fortjeneste, men rettet seg ydmykt etter den kristne menighets ordning.

I Korint oppnådde Apollos raskt fremragende resultater i sin tjeneste. Apostlenes gjerninger sier: «Da han så kom dit, var han til stor hjelp for dem som på grunn av Guds ufortjente godhet var kommet til troen; for med styrke og grundighet beviste han offentlig at jødene hadde urett, mens han ved hjelp av Skriftene viste at Jesus var Kristus.» — Apostlenes gjerninger 18: 27, 28.

Apollos stilte seg til tjeneste for menigheten og oppmuntret brødrene ved sin beredvillighet og nidkjærhet. Hva var nøkkelen til hans framgang? Han hadde utvilsomt medfødte evner og viste mot ved å engasjere seg i en offentlig debatt med jødene. Men viktigere var det at han resonnerte ut fra Skriftene.