Vår Leder bruker det styrende råd til å utnevne kvalifiserte menn — enten de tilhører de salvede eller ikke — til eldste i de lokale menighetene. I denne forbindelse spiller den hellige ånd, som Jehova har gitt Jesus myndighet til å bruke, en avgjørende rolle. (Apostlenes gjerninger 2: 32, 33) Disse tilsynsmennene må framfor alt oppfylle de kravene som er nevnt i Guds Ord, som ble inspirert av hellig ånd. (1. Timoteus 3: 1—7; Titus 1: 5—9; 2. Peter 1: 20, 21) Det er etter bønn og under ledelse av den hellige ånd at noen blir anbefalt og utnevnt. Og de som blir utnevnt, viser i sitt liv at de frambringer den hellige ånds frukt. (Galaterne 5: 22, 23) Paulus’ veiledning gjelder derfor alle de eldste, enten de tilhører de salvede eller ikke. Han sier: «Gi akt på dere selv og på hele hjorden, som den hellige ånd har utnevnt dere til tilsynsmenn i.» (Apostlenes gjerninger 20: 28)

Ja, for å leve opp til vår innvielse og dåp må vi anerkjenne den myndighet de eldste i menigheten har fått ved den hellige ånd, og villig underordne oss under den. Når vi blir døpt i «den hellige ånds navn», viser vi offentlig at vi anerkjenner den hellige ånd og er klar over hvilken rolle den spiller i Jehovas hensikter. (Matteus 28: 19) En slik dåp innebærer at vi samarbeider med ånden og ikke gjør noe som hindrer den i å virke blant Kristi etterfølgere. Som vi har sett, spiller den hellige ånd en viktig rolle når noen blir anbefalt og utnevnt til eldste. Kan vi da være trofast mot vår innvielse hvis vi ikke samarbeider med eldsteordningen i menigheten?