Som følge av det blir salvede kristne regnet som rettferdige på grunnlag av sin tro på Jesu gjenløsningsoffer. De «vandrer [ikke] i samsvar med kjødet, men i samsvar med ånden». (Les Romerne 8:3, 4.) For å motta «livets krone» må de trofast gjøre det helt til de har fullført sitt jordiske løp. – Åp 2:10.

I brevet til galaterne kaller Paulus slike handlinger og vaner for «kjødets gjerninger». Og så tilføyer han: «De som praktiserer slike ting, skal ikke arve Guds rike.» (Gal 5:19–21) Slike mennesker vandrer i samsvar med kjødet. (Rom 8:4) Deres «indre handlingsprinsipp» og deres ’norm for livsførsel’ er tvers igjennom kjødelige. Men er de som gjør seg skyldige i utukt, driver avgudsdyrkelse og praktiserer spiritisme, eller som begår andre alvorlige synder, de eneste som vandrer i samsvar med kjødet? Nei, for kjødets gjerninger omfatter også det som noen bare regner som utslag av personlige svakheter, for eksempel skinnsyke, vredesutbrudd, tretting og misunnelse. Er det da noen som kan si at de ikke på noen som helst måte vandrer i samsvar med kjødet?

Selv om vi kan bli frigjort fra syndens og dødens lov ved å vise tro på gjenløsningsofferet, er vi fortsatt ufullkomne og syndige. Det er mer som skal til for at vi skal kunne oppnå god åndelig helse og ha Guds godkjennelse og velsignelse. I forbindelse med at «Lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt», kommer Paulus også inn på det å vandre i samsvar med ånden.

Å vandre i samsvar med ånden – hvordan?

13. Hva vil det si å vandre i samsvar med ånden?

¹³ Når vi skal gå et sted, beveger vi oss framover mot et mål. Å vandre i samsvar med ånden innebærer på lignende måte å gå jevnt og sikkert framover åndelig sett. (1. Tim 4:15) Vi kan ikke gjøre det på en fullkommen måte, men hver dag kan vi gjøre vårt beste for å vandre, eller leve, på en måte som viser at vi lar oss lede av ånden. Når vi ’vandrer ved ånd’, oppnår vi Guds godkjennelse. – Gal 5:16.