’Slik har Gud elsket oss’

«Når det er slik Gud har elsket oss, da er vi selv forpliktet til å elske hverandre.» — 1. JOHANNES 4: 11.

1. Hvorfor kommer millioner av mennesker over hele verden til å komme sammen etter solnedgang den 23. mars?

SØNDAG 23. mars 1997 etter solnedgang kommer over 13 millioner mennesker over hele verden til å samles i Jehovas vitners Rikets saler og i andre lokaler som vitnene benytter. Hvorfor? Fordi de verdsetter Guds største uttrykk for kjærlighet til menneskene. Jesus Kristus henviste til dette storslåtte vitnesbyrd om Guds kjærlighet da han sa: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» — Johannes 3: 16.

2. Hvilke spørsmål kan vi alle med fordel stille oss selv når vi tenker på den kjærlighet Gud har vist?

² Når vi tenker på den kjærlighet Gud har vist, bør vi spørre oss selv: Verdsetter jeg virkelig det Gud har gjort? Vitner den måten jeg bruker livet mitt på, om at jeg gjør det?

«Gud er kjærlighet»

3. a) Hvorfor er det ikke noe ekstraordinært ved at Gud viser kjærlighet? b) Hvordan kommer Guds makt og visdom til uttrykk i skaperverket?

³ Det er i seg selv ikke noe ekstraordinært ved at Gud viser kjærlighet, for «Gud er kjærlighet». (1. Johannes 4: 8) Kjærlighet er hans mest fremtredende egenskap. Da han beredte jorden til bolig for menneskene, viste han på en ærefryktinngytende måte sin makt ved å få fjellene til å heve seg og samle vannet i innsjøer og hav. (1. Mosebok 1: 9, 10) Da Gud satte i gang vannets kretsløp og oksygenets kretsløp, da han frambrakte utallige mikroorganismer og alle slags vekster for å gi kjemiske stoffer i jorden en form som mennesker kunne ta til seg og fordøye for å opprettholde livet, da han stilte vår biologiske klokke i samsvar med dagenes og månedenes lengde her på jorden, var det en tilkjennegivelse av stor visdom. (Salme 104: 24; Jeremia 10: 12) Men Guds kjærlighet kommer på en enda tydeligere måte til uttrykk i det fysiske skaperverk.

4. Hvilke vitnesbyrd om Guds kjærlighet bør vi se og verdsette i skaperverket?

⁴ Smakssansen gjør oss oppmerksom på Guds kjærlighet når vi tar en bit av en saftig frukt som tydeligvis ikke er skapt bare for at vi skal kunne holde oss i live, men også for at vi skal kunne glede oss. Øynene ser umiskjennelige vitnesbyrd om Guds kjærlighet i fargesprakende solnedganger, den funklende stjernehimmelen en klar natt, blomster i alle slags former og farger, dyreunger som leker seg, og det varme smilet fra gode venner. Luktesansen forteller oss om Guds kjærlighet når vi kjenner den søte duften fra markblomstene om våren. Hørselen fornemmer Guds kjærlighet ved lyden av fossebrus, fuglesang og stemmen til en som står oss nær. Vi føler Guds kjærlighet når en vi er glad i, gir oss en god klem. Enkelte dyr kan se, høre og lukte ting som mennesker ikke kan. Men menneskene, som er skapt i Guds bilde, har evnen til å oppfatte Guds kjærlighet på en måte som ingen dyr kan. — 1. Mosebok 1: 27.

5. Hvordan ble Adam og Eva gjenstand for Jehovas kjærlighet?

⁵ Da Jehova Gud skapte de første menneskene, Adam og Eva, sørget han for at de var omgitt av vitnesbyrd om hans kjærlighet. Han hadde anlagt en hage, et paradis, og sørget for at alle slags trær vokste der. Han hadde sørget for at det var en elv som vannet hagen, og fylt hagen med fascinerende fugler og dyr. Alt dette var en del av det som skulle være Adam og Evas hjem. (1. Mosebok 2: 8—10, 19) Jehova behandlet dem som sine barn, som medlemmer av hans universelle familie. (Lukas 3: 38) Vår himmelske Far gav det første menneskepar det tilfredsstillende oppdrag å utvide paradiset til det omfattet hele jorden, med Edens hage som mønster. Hele jorden skulle bli befolket med deres etterkommere. — 1. Mosebok 1: 28.

6. a) Hva mener du om Adam og Evas opprør? b) Hva er det som kan vise om vi har lært noe av det som skjedde i Eden?

⁶ Etter kort tid ble imidlertid Adam og Eva stilt på en prøve som gjaldt deres lydighet, deres lojalitet. Først den ene og så den andre unnlot å vise verdsettelse av den kjærlighet de var blitt vist. Det de gjorde, var sjokkerende. Det var utilgivelig! Det førte til at de ødela det gode forholdet til Gud, ble utelukket fra hans familie og jaget ut av Eden. Vi som lever nå, merker fremdeles virkningene av deres synd. (1. Mosebok 2: 16, 17; 3: 1—6, 16—19, 24; Romerne 5: 12) Men har vi lært noe av det som skjedde? Hvordan reagerer vi på Guds kjærlighet? Viser de avgjørelsene vi treffer hver dag, at vi verdsetter hans kjærlighet? — 1. Johannes 5: 3.

7. Hvordan viste Jehova, trass i det Adam og Eva gjorde, at han hadde kjærlighet til deres etterkommere?

⁷ Selv om våre første jordiske foreldre viste grov mangel på verdsettelse av alt det Gud hadde gjort for dem, la ikke det noen demper på Guds kjærlighet. Som et utslag av barmhjertighet mot de mennesker som ennå ikke var født — deriblant oss som lever nå — lot Gud Adam og Eva sette barn til verden før de døde. (1. Mosebok 5: 1—5; Matteus 5: 44, 45) Hvis ikke han hadde gjort det, ville ingen av oss ha blitt født. Ved gradvis å åpenbare sin vilje sørget også Jehova for at alle de av Adams etterkommere som viste tro, kunne ha et grunnlag for håp. (1. Mosebok 3: 15; 22: 18; Jesaja 9: 6, 7) Han skaffet blant annet til veie det middel som gjør det mulig for mennesker av alle nasjoner å vinne tilbake det Adam mistet, nemlig liv i fullkommenhet som godkjente medlemmer av Guds universelle familie. Han gjorde det ved å skaffe til veie en løsepenge.

Hvorfor en løsepenge?

8. Hvorfor kunne ikke Gud bare ha bestemt at selv om Adam og Eva måtte dø, var det ikke nødvendig at noen av deres lydige etterkommere døde?

⁸ Var det virkelig nødvendig at det ble betalt en løsepenge i form av et menneskeliv? Kunne ikke Gud bare ha bestemt at selv om Adam og Eva måtte dø på grunn av sitt opprør, kunne alle deres etterkommere som var lydige mot Gud, leve evig? Ut fra et kortsiktig, menneskelig synspunkt høres det kanskje fornuftig ut. Men Jehova «elsker rettferdighet og rett». (Salme 33: 5) Adam og Eva fikk ikke barn før etter at de hadde syndet; ingen av deres barn ble født fullkomne. (Salme 51: 5) Alle hadde fått synden i arv, og straffen for synd er døden. Hva slags eksempel ville Jehova ha vært for medlemmene av sin universelle familie hvis han hadde ignorert det? Han kunne ikke ignorere sine egne rettferdige normer. Han respekterte kravene til rettferdighet. Ingen kunne med rette ha noe å utsette på den måten Gud gikk fram på i forbindelse med de stridsspørsmålene som hadde oppstått. — Romerne 3: 21—23.

9. Hva slags løsepenge var det behov for ifølge Guds norm for rettferdighet?

⁹ Hvordan kunne det så skaffes til veie et egnet grunnlag for å utfri dem av Adams etterkommere som ville elske Jehova og ønske å adlyde ham? Hvis et fullkomment menneske led offerdøden, kunne verdien av dette fullkomne livet i samsvar med rettferdigheten dekke over syndene til dem som i tro godtok løsepengen. Ettersom det var ett menneske, Adam, som ved sin synd var årsak til at hele menneskeslekten ble syndere, kunne et annet fullkomment menneske, hvis liv hadde en tilsvarende verdi, ved sitt utgytte blod bringe rettferdighetens vektskåler i balanse. (1. Timoteus 2: 5, 6) Men hvor skulle et slikt menneske komme fra?

Hvor høy var prisen?

10. Hvorfor kunne ikke Adams etterkommere skaffe til veie den nødvendige løsepenge?

¹⁰ Det fantes ingen blant den syndige Adams etterkommere som kunne skaffe til veie det som trengtes for å kjøpe tilbake de utsiktene til liv som Adam hadde forspilt. «Ikke én av dem kan på noen måte løskjøpe en bror eller gi Gud en løsepenge for ham (og løskjøpelsesprisen for deres sjel er så høy at den har opphørt til uavgrenset tid), så han skulle fortsette å leve for evig og ikke se gravens dyp.» (Salme 49: 7—9) I stedet for å la menneskeheten være uten håp traff Jehova i sin barmhjertighet de nødvendige tiltak for å hjelpe dem.

11. Hvordan skaffet Jehova til veie den nødvendige løsepenge?

¹¹ Jehova sendte ikke en engel til jorden som skulle late som om den døde, ved å gi avkall på et materialisert legeme, mens den selv levde videre i åndeverdenen. Nei, han utførte et mirakel som han alene i egenskap av Gud og Skaper kunne ha uttenkt. Han overførte en av sine himmelske sønners livskraft og personlighetsmønster til en kvinnes morsliv. Denne kvinnen var Maria, datter av Heli, av Juda stamme. Guds virksomme kraft, hans hellige ånd, beskyttet fosterets vekst i mors liv, og det var et fullkomment menneske som ble født. (Lukas 1: 35; 1. Peter 2: 22) Dette mennesket hadde til sin disposisjon den summen som måtte til for at det skulle skaffes til veie en løsepenge som fullt ut tilfredsstilte Guds rettferdige krav. — Hebreerne 10: 5.

12. a) I hvilken forstand er Jesus Guds «enbårne Sønn»? b) Hvordan blir Guds kjærlighet til oss understreket ved at han sendte sin Sønn til jorden?

¹² Hvem av sine myriader av sønner i himmelen var det Jehova gav dette oppdraget? Han gav det til ham som Bibelen omtaler som hans «enbårne Sønn». (1. Johannes 4: 9) Dette uttrykket blir ikke brukt for å beskrive hva han ble da han ble født som menneske, men hva han var i sin tidligere tilværelse i himmelen. Han er den eneste som Jehova har skapt direkte uten å samarbeide med noen annen. Han er all skapnings Førstefødte. Han er den som ble brukt av Gud til å frambringe alle andre skapninger. Englene er Guds sønner, akkurat som Adam var Guds sønn. Men om Jesus sies det at han har «en slik herlighet som den en enbåren sønn har fra en far». Han «befinner seg på plassen ved Faderens bryst». (Johannes 1: 14, 18) Han står i et nært, fortrolig og kjærlig forhold til sin Far. Han har den samme kjærlighet til menneskeheten som den hans Far har. I Ordspråkene 8: 30, 31 leser vi om hvilke følelser hans Far har for denne sin Sønn, og hvilke følelser Sønnen har for menneskeheten: «Jeg var den han [Jehova] holdt særlig av dag etter dag, mens jeg hele tiden gledet meg framfor ham, . . . og de ting jeg [Jesus, Jehovas mesterarbeider, den personifiserte visdom] holdt av, var forbundet med menneskesønnene.» Det var denne sin kjæreste Sønn Gud sendte til jorden for å skaffe til veie løsepengen. Hvor meningsfylt er ikke derfor Jesu uttalelse: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn»! — Johannes 3: 16.

13, 14. Hva bør den bibelske beretning om Abraham som prøvde å ofre Isak, hjelpe oss til å forstå? (1. Johannes 4: 10)

¹³ Noe som til en viss grad hjelper oss til å forstå hva dette innebar, er det Gud sa til Abraham for omkring 3890 år siden, lenge før Jesus kom til jorden: «Jeg ber deg, ta din sønn, din eneste sønn, som du elsker så høyt, Isak, og dra til Moria-landet og ofre ham der som et brennoffer på et av fjellene som jeg skal utpeke for deg.» (1. Mosebok 22: 1, 2) Abraham adlød i tro. Prøv å sette deg i Abrahams sted. Sett at det var din sønn, din eneste sønn, som du er så inderlig glad i. Hvilke følelser ville du ha mens du kløvde veden til brennofferet, la ut på en flere dager lang reise til Moria-landet og så la sønnen din på alteret?

¹⁴ Hvorfor har kjærlige foreldre slike følelser? Første Mosebok 1: 27 sier at Gud skapte mennesket i sitt bilde. Når vi føler kjærlighet og medfølelse, gjenspeiler vi på en ytterst begrenset måte den kjærlighet og medfølelse Jehova føler. I Abrahams tilfelle grep Jehova inn, slik at Isak i virkeligheten ikke ble ofret. (1. Mosebok 22: 12, 13; Hebreerne 11: 17—19) Men i sitt eget tilfelle ofret Jehova virkelig sin Sønn og skaffet dermed til veie løsepengen, selv om det kostet både ham selv og hans Sønn svært meget. Han gjorde ikke dette fordi han på noen måte var forpliktet til det, men snarere som et uttrykk for ualminnelig stor ufortjent godhet. Verdsetter vi det fullt ut? — Hebreerne 2: 9.

Hva som blir mulig på grunn av løsepengen

15. Hvordan har gjenløsningsofferet påvirket mennesker allerede i den nåværende tingenes ordning?

¹⁵ Denne kjærlige foranstaltningen fra Guds side har en dyptgående virkning på livet til dem som godtar den i tro. Tidligere var de fremmedgjort for Gud som følge av synden. De var, som hans Ord sier, «fiender» fordi deres «sinn var rettet mot de gjerninger som var onde». (Kolosserne 1: 21—23) Men de er blitt «forlikt med Gud ved hans Sønns død». (Romerne 5: 8—10) Fordi de har forandret sin livsførsel og har tatt imot den tilgivelse som Gud gjør det mulig å oppnå for dem som viser tro på Kristi offer, har de fått en ren samvittighet. — Hebreerne 9: 14; 1. Peter 3: 21.

16. Hvilke velsignelser kommer den lille hjord til å oppnå på grunn av sin tro på gjenløsningen?

¹⁶ Et begrenset antall av disse, en liten hjord, har fått en ufortjent gunstbevisning fra Jehova; de skal være sammen med hans Sønn i det himmelske rike for å gjennomføre det som var Guds opprinnelige hensikt med jorden. (Lukas 12: 32) De er tatt «fra hver stamme og hvert tungemål og hvert folk og hver nasjon . . . til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal herske som konger over jorden». (Åpenbaringen 5: 9, 10) Apostelen Paulus skrev til disse: «Dere fikk en ånd som hører adopsjon som sønner til, og ved denne ånd roper vi: ’Abba, Far!’ Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. Når vi altså er barn, er vi også arvinger: ja Guds arvinger, men Kristi medarvinger.» (Romerne 8: 15—17) Ved at de blir adoptert av Gud som hans sønner, kommer de i det dyrebare forholdet til Gud som Adam forspilte; men disse Guds sønner vil i tillegg få det privilegium å tjene Gud i himmelen — noe Adam aldri oppnådde. Det er ikke så merkelig at apostelen Johannes sa: «Se hva slags kjærlighet Faderen har gitt oss, så vi skulle bli kalt Guds barn»! (1. Johannes 3: 1) Gud viser dem ikke bare den form for kjærlighet som er basert på prinsipper (a·gạ·pe), men også inderlig hengivenhet (fi·lị·a), som kjennetegner det nære båndet mellom gode venner. — Johannes 16: 27.

17. a) Hvilken mulighet ligger åpen for alle som viser tro på gjenløsningen? b) Hva kommer «Guds barns herlige frihet» til å bety for dem?

¹⁷ Jehova har også gitt andre mennesker mulighet til å komme i et slikt dyrebart forhold til ham som det Adam forspilte. Ja, alle som viser tro på hans foranstaltning for liv gjennom Jesus Kristus, har denne muligheten. Apostelen Paulus forklarte: «Skapningen [den menneskelige skapning som stammer fra Adam] venter jo med spent forventning på Guds sønners åpenbarelse [det vil si, de venter på den tid da det blir helt tydelig at Guds sønner, som er Kristi medarvinger til det himmelske rike, går til handling til gagn for menneskeheten]. For skapningen ble lagt under nytteløsheten [de ble født syndere, underlagt døden, og de hadde ingen mulighet til å utfri seg selv], ikke av sin egen vilje, men ved ham som la den under den, på grunnlag av håp [som Gud hadde gitt dem] om at skapningen selv også skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet.» (Romerne 8: 19—21) Hva kommer den friheten til å bety? At de er blitt utfridd av trelldommen under synd og død. De vil ha en fullkommen kropp og et fullkomment sinn, deres hjem vil være et paradis, og de vil i all evighet kunne glede seg over sin fullkommenhet og gi uttrykk for sin verdsettelse overfor Jehova, den eneste sanne Gud. Og hvordan ble alt dette mulig? På grunn av Guds enbårne Sønns gjenløsningsoffer.

18. Hva kommer vi til å gjøre den 23. mars etter solnedgang, og hvorfor?

¹⁸ Den 14. nisan i år 33 innstiftet Jesus høytiden til minne om sin død. Det skjedde i et rom ovenpå i et hus i Jerusalem. Den årlige feiringen av minnet om hans død er blitt en viktig begivenhet i alle de sanne kristnes liv. Jesus gav denne befalingen: «Fortsett å gjøre dette til minne om meg.» (Lukas 22: 19) I 1997 kommer minnehøytiden til å bli feiret etter solnedgang den 23. mars (når den 14. nisan begynner). Den dagen er det ikke noe som kan være viktigere enn å være til stede på minnehøytiden.

Hva svarer du?

◻ På hvilke måter har Gud vist menneskeheten sin store kjærlighet?

◻ Hvorfor var det et fullkomment menneskeliv som måtte til for at Adams etterkommere skulle kunne bli gjenløst?

◻ Hva kostet gjenløsningen Jehova?

◻ Hva er mulig som følge av den løsepengen som ble betalt?

[Bilde på side 10]

Gud gav sin enbårne Sønn