Ikke bare en grusom fiende

KRONISKE smerter kan ødelegge folks liv. Det tar fra dem freden, gleden og levebrødet og gjør livet så miserabelt at noen velger å begå selvmord. Legen og misjonæren Albert Schweitzer trakk den slutningen at «smerter er en enda mer grusom herre over menneskene enn selve døden».

Det er bokstavelig talt flere hundre millioner mennesker som gjennomgår forferdelige lidelser. ’Hvis vi kunne henges opp i et tidløst rom over et stort dyp som lydene fra den roterende jordkloden steg opp til oss fra, ville vi høre et unisont smertebrøl fra den lidende menneskehet,’ sa en fransk kirurg.

Ja, følgende ord som den kristne apostelen Paulus skrev for over 1900 år siden, er enda mer sanne i vår tid: «Hele skapningen fortsetter å sukke sammen og være i smerte sammen inntil nå.» — Romerne 8: 22.

Et alvorlig helseproblem

Én av åtte amerikanere plages av den smertefulle lidelsen artrose, også kalt slitasjegikt. Enda flere har voldsomme ryggsmerter. Andre igjen må slite med smerter i forbindelse med kreft og hjertesykdommer.

Ytterligere millioner av mennesker lider av hodepine, tannverk, øreverk, hemorroider og en mengde andre smertefulle sykdommer og skader. Det er ikke så rart at amerikanerne i løpet av et av de siste årene brukte 2,1 milliarder dollar (15 milliarder kroner) bare på reseptfrie smertestillende midler, eller at smerter omtales som «Amerikas skjulte epidemi».

John J. Bonica, som kanskje er verdens fremste autoritet innen smerteforskning, sa: «Når det gjelder omkostninger og omfanget av menneskelige lidelser, er kroniske smerter et større problem enn alle andre helseproblemer til sammen.»

Et liv uten smerter?

I betraktning av den harde virkelighet kan det kanskje virke urealistisk å antyde muligheten av et liv uten smerter. Derfor virker kanskje også følgende ord i Bibelen nokså usannsynlige: «[Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne . . . heller ikke skal sorg eller skrik eller smerte være mer.» — Åpenbaringen 21: 4.

Men muligheten for et liv uten smerter er ikke usannsynlig. Tenk deg om et øyeblikk. Hva betyr egentlig dette skriftstedet? Det finnes mennesker i dag som ikke føler smerte i det hele tatt. De er født slik. Er de heldige som har det slik? Anatomen Allan Basbaum sa: «Ikke å føle smerte i det hele tatt er katastrofalt.»

Hvis du ikke var i stand til å føle smerte, ville du sannsynligvis ikke oppdage at du hadde fått en blemme før den var blitt et stygt, betent sår. En reportasje i et blad forteller at foreldrene til en liten jente som ikke kunne føle smerte, «noen ganger kjente lukten av brent kjøtt og så fant henne stående lent mot ovnen, helt uanfektet». Smerter er derfor ikke bare en grusom fiende. De kan også være bra for oss.

Hva så med Bibelens løfte om at ’heller ikke smerte skal være mer’? Er en oppfyllelse av dette løftet egentlig ønskverdig?

Et liv uten tårer?

Legg merke til at dette verset også sier: «[Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.» (Åpenbaringen 21: 4) Det er verdt å merke seg dette, for tårer er en nødvendighet. De er til beskyttelse for oss, akkurat som evnen til å føle smerte.

Tårene holder øynene fuktige og hindrer friksjon mellom øyet og øyelokket. De vasker også bort fremmede partikler fra øynene. Dessuten inneholder de et antiseptisk stoff, lysozym, som desinfiserer øynene og hindrer infeksjoner. Ja, evnen til å felle tårer er et bemerkelsesverdig trekk ved den fantastisk konstruerte kroppen vår; det samme er evnen til å føle smerte. — Salme 139: 14.

Tårer er imidlertid også nær forbundet med sorg, fortvilelse og skuffelse. I bibelsk tid sa kong David sørgmodig: «Med tårer væter jeg mitt leie, jeg gråter hver natt, så sengen blir våt.» (Salme 6: 7) Også Jesus «lot tårene strømme» da en venn av ham døde. (Johannes 11: 35) Opprinnelig var det ikke Guds hensikt at menneskene skulle felle tårer på grunn av sorg. Den menneskelige families ufullkomne, døende tilstand skyldes at det første menneske, Adam, syndet. (Romerne 5: 12) De tårene som ikke skal være mer, er med andre ord de tårer som skyldes vår ufullkomne, døende tilstand.

Ettersom Bibelen sikter til en bestemt slags tårer når den sier at det ikke skal være tårer mer, kan vi spørre: Hvordan vil løftet om at det ikke skal være smerte mer, bli oppfylt? Kommer ikke menneskene iallfall fra tid til annen til å ha smerter som medfører sorg og gråt?