Hva Bibelen sier
Kan det forsvares å bruke narkotika?
«KOKAIN . . . er trolig det minst farlige av de forbudte narkotiske stoffene som brukes i stort omfang . . . og gir en sterk følelse av velvære.»
Denne uttalelsen kom dr. Peter Bourne med i 1974. Fire år senere ble dr. Bourne tvunget til å trekke seg fra sin stilling som president Jimmy Carters rådgiver i helsespørsmål fordi han ble anklaget for å ha brukt forbudte narkotiske stoffer. I likhet med mange andre tenkte han kanskje at han kunne forsvare bruken av narkotika.
En gang kunne man få tak i kokain stort sett overalt — i matvareforretninger, i vertshus og gjennom postordrefirmaer. I 1880- og 1890-årene kunne man røyke sigaretter laget av kokablad. Forskjellige viner og alkoholfrie drinker ble tilsatt kokain. Til og med den populære engelske detektivfiguren Sherlock Holmes blir fremstilt som en person som brukte kokain «tre ganger daglig i mange måneder». — The Sign of Four av sir Arthur Conan Doyle.
Kokain var høyt verdsatt for sin oppkvikkende virkning og ble hyllet som et middel mot hodepine, astma, høysnue og tannpine. Det ble stoffet som massene grep til. I 1884 skrev for eksempel den da unge Sigmund Freud: «Jeg har selv testet virkningen av koka, som fjerner sultfølelse, tretthet og utmattelse og stålsetter en til intellektuelle anstrengelser, et titalls ganger . . . Den første dosen med koka, ja, selv gjentatte doser fremkaller ingen sterk trang til å fortsette å bruke dette stimulerende midlet.» — Über Coca.
I årenes løp er lignende ting blitt sagt om marihuana, noe som fikk enkelte til å tro at det ikke var skadelig å bruke narkotika. I dag har man imidlertid mengdevis med medisinsk dokumentasjon som tyder på det motsatte. Ja, det å bruke slike narkotiske stoffer som marihuana, kokain, crack (en form for kokain), heroin, amfetamin og barbiturater er svært skadelig for kroppen.
Skadelig, ja, til og med livsfarlig
Forskere hevder at marihuanabrukere må regne med å pådra seg lungeskader, føde mindre barn og bli utsatt for flere ulykker enn normalt. Kokain og dets derivat, crack, er blitt satt i forbindelse med paranoia og andre former for schizofreni, dyp depresjon, søvnløshet, dårlig matlyst, impotens, økt irritabilitet, hjerteanfall, slag, hudskader eller store blemmer, fødselsskader, infeksjoner i de øvre deler av åndedrettssystemet, tap av luktesansen og død. En skribent som skriver om vitenskapelige emner, sier: «Hvis bruk av kokain under svangerskapet var en sykdom, ville virkningen på barna blitt betraktet som en nasjonal krise innen helsesektoren.»
Enkelte narkotikamisbrukere løper også en stor risiko for å pådra seg AIDS. (Se side 25.) Mange helseproblemer har dessuten vært satt i forbindelse med bruk av narkotiske stoffer som er fremstilt syntetisk, for eksempel amfetamin, barbiturater, beroligende midler og såkalte «designer drugs» (narkotiske stoffer som er konstruert spesielt for å unngå de detaljerte narkotikaforskriftene i USA).
Til tross for de farene man kjenner til, blir folk likevel fristet til å prøve narkotika. De som bruker slike narkotiske stoffer av og til, synes det er spennende. Ikke desto mindre er det livsfarlig. Det er som å styre en oljetanker rett mot et undervannsskjær — katastrofen er uunngåelig.
Legemet — ’et levende offer’
Det prinsippet som apostelen Paulus nevner i Romerne 12: 1, kommer i høyeste grad inn i bildet: «Ved Guds barmhjertighet formaner jeg dere, brødre, til å bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.» De kristne må ofre langt mer meningsfulle offer enn de dyreofrene som Israels nasjon i fortiden var pålagt å ofre.
Det er interessant å legge merke til Paulus’ bruk av det greske uttrykket som er gjengitt med «levende og hellig offer» (thy·siʹan zoʹsan ha·giʹan). Ifølge forskjellige bibelkyndige inneholder disse ordene følgende betydning: Israelittene frembar et dødt offer. Det kunne ikke ofres flere ganger. En kristen skal i motsetning til dette frembære seg selv i live, «levende», med alle sine krefter. (Den formen av det greske verbet som er gjengitt med «levende», kan noen ganger bety «å leve med helse».) Og akkurat som det var forbudt for en israelitt å ofre noe som var lamt eller vanskapt på en eller annen måte, må en kristen frembære sine beste evner for Gud. Og siden en kristens legeme blir et redskap for hans gjerninger, må alle hans gjerninger og tanker sammen med deres redskap — legemet — være innviet utelukkende til Gud. Det blir en gjerning som uttrykker fullstendig innvielse. Han gjør ikke lenger krav på å tilhøre seg selv. På den måten blir det hans liv, ikke et ritual, som er det sanne offer.
Paulus oppmuntret derfor de kristne i det første århundre, mens de ennå levde på jorden, til å bruke sine krefter, sin helse og de evner eller gaver de måtte ha, i en helhjertet tjeneste for Gud. (Kolosserne 3: 23) De skulle gi Jehova det beste de hadde både fysisk og mentalt. Gud ville ha behag i slike offer.
Hvordan ville så Gud ha reagert hvis de med vilje hadde gjort ting som ødela deres fysiske eller mentale evner og til og med forkortet livet? Ville de kristne ønske å bryte loven og ta sjansen på å utføre en mindreverdig tjeneste for Gud? Urene vaner kunne diskvalifisere dem som Ordets tjenere og til og med føre til at de ble utstøtt av den kristne menighet. — Galaterne 5: 19—21.
I dag er det vanlig at folk over hele verden bruker narkotika. Men kan en person bruke slike narkotiske stoffer for nytelsens skyld og fremdeles «bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag»? Både medisinsk forskning, utallige eksempler på de forferdelige konsekvenser slikt misbruk får, og bibelske prinsipper gir et entydig svar — nei!
[Bilde på side 26]
«Opiumsrøykeren» av N. C. Wyeth, 1913