Hva Bibelen sier

Selvforsvar — hvor langt kan de kristne gå?

«Hvorfor leve i frykt? Lær hvordan du på en praktisk måte kan forsvare deg selv eller slippe unna en overfallsmann. Enkle, men effektive forsvarsteknikker blir demonstrert i detalj. Denne instruksjonsfilmen kan komme til å avgjøre om du vil bli et offer for vold, eller om du vil overleve.» — Annonse for en videofilm om selvforsvar.

DET er ikke nødvendig å forklare noen hvorfor en slik videofilm selger godt i vår tid. I byen Philadelphia i Pennsylvania i De forente stater roper ungdomsgjenger «Slå, slå, slå» mens de streifer omkring i gatene på jakt etter noen å overfalle. «Frykt for kriminaliteten setter sitt preg på hele byen» Rio de Janeiro, skriver bladet Time. I Hongkong finner det nå sted væpnede ran og skuddvekslinger i områder hvor voldsforbrytelser tidligere har vært praktisk talt ukjent.

Fra alle deler av verden rapporteres det om lignende tilstander. Hva fører dette til? «Mange overveier å ta sjansen på å skyte tilbake,» sier bladet Newsweek. De kristne er også berørt av de «vanskelige tider» vi nå lever i, men vil det å skyte tilbake virkelig ’avgjøre om vi vil bli et offer for vold, eller om vi vil overleve’? — 2. Timoteus 3: 1.

Bør vold møtes med vold?

’Hvis jeg har et skytevåpen på meg, er jeg trygg,’ tror noen. ’Jeg vil få has på ham, før han får has på meg. I det minste vil jeg skremme ham bort!’ Men det er ikke fullt så enkelt.

George Napper, som bor i Atlanta i Georgia i De forente stater, og som er politimester med ansvar for offentlig sikkerhet, sier: «Å være i besittelse av et håndvåpen er ensbetydende med at man er forberedt på å måtte leve med den belastningen det er å ha drept et annet menneske.» Er de kristne forberedt på slike konsekvenser, som godt kan komme til å omfatte blodskyld? — Jevnfør 4. Mosebok 35: 11, 12.

Vi bør også tenke over det Guds Ord befaler: ’Smi deres sverd om til plogskjær’, og: ’Søk fred og jag etter den.’ (Mika 4: 3; 1. Peter 3: 11) Hvordan kan de kristne søke beskyttelse i skytevåpen og samtidig leve i harmoni med Bibelens krav? I alle tilfelle vil en overfallsmann sannsynligvis være raskere på avtrekkeren enn det offeret er.

Jesus avviste det å gjøre motstand ved hjelp av våpen. Sant nok bad han apostlene om å ta med to sverd da de skulle til Getsemane, det stedet hvor Jesus ville bli arrestert. Men hvorfor bad han dem om å gjøre det? Jo, det at de hadde våpen, men likevel ikke brukte dem, tjente til å vise at Jesu etterfølgere ikke må gripe til kjødelige våpen. Det er verdt å merke seg at Peter impulsivt gjorde bruk av det våpenet han hadde tilgjengelig. Men Jesus refset ham for dette med ordene: «Den som griper til sverd, skal falle for sverd.» — Matteus 26: 36, 47—56; Lukas 22: 36—38, 49—51.

’Dette er vel og bra når det gjelder det å ha et skytevåpen,’ sier kanskje noen. ’Men hva med det å lære seg nærkampteknikker som kan brukes til selvforsvar, for eksempel judo, karate eller kendo?’ Spør deg selv: Er ikke formålet med slik opplæring å kunne slåss mot og skade andre? Og er ikke dette det samme som å skaffe seg et dødbringende våpen? (1. Timoteus 3: 3) Til og med under trening har det forekommet alvorlige skader og dødsfall.

Romerne 12: 17—19 gir oss et forstandig råd i denne forbindelse: «Gjengjeld ikke ondt med ondt . . . Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. Ta ikke hevn, mine venner, men overlat straffen til Gud. For det står skrevet: Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.» Det greske ordet for «ondt» (ka·kosʹ) som Paulus bruker her, kan også bety «ødeleggende, som kan skade». De kristne må følgelig forkaste enhver tanke om å skade andre fordi de ønsker hevn.

I stedet for impulsivt å gi uttrykk for sinne stoler de kristne helt og fullt på Gud, som sier til sitt folk: «Den som rører dere, rører ved min øyesten.» I harmoni med dette lover Gud å ’utrydde alle ugudelige’ når tiden er inne til det. — Sakarja 2: 12; Salme 145: 20.

Bør du gjøre motstand?

Noen er dristige og sier: ’Jeg gir ikke fra meg pengene mine uten kamp!’ Dick Mellard, som er leder for undervisningen ved det amerikanske institutt for forebyggelse av kriminalitet, advarer: «Det er naturlig for et menneske å gjøre motstand, men en slik tilbøyelighet kan under uheldige omstendigheter være årsak til at [du] blir drept.» Mange overfallsmenn er tungt bevæpnet og er anspente og nervøse. Hvis du blir frastjålet penger, kan det rådes bot på det, men hva hvis du mister livet? Er det verdt den risikoen?

George Napper gir dette rådet: «Den beste måten å beskytte seg på er kanskje å være villig til å risikere eiendeler framfor å risikere livet. De fleste ransmenn og innbruddstyver er ute etter å stjele, ikke drepe.» I de tilfelle hvor en person blir antastet av noen som forlanger penger, er det fornuftig å følge dette prinsippet: «En Herrens tjener må ikke ligge i strid.» — 2. Timoteus 2: 24.a

Dette er ikke pasifisme, som innebærer å la være å gjøre motstand under enhver omstendighet. Andre Mosebok 22: 2, 3 beskriver en situasjon der en tyv blir slått i hjel mens han bryter seg inn hos noen om dagen. Å gå til et slikt skritt for å forsvare seg ble betraktet som ensbetydende med drap, ettersom tyven kunne ha blitt identifisert og brakt for retten. Men hvis innbruddet skjedde om natten, ville det være vanskelig for huseieren å se inntrengeren og finne ut hvilke hensikter han hadde. Huseieren ble derfor regnet som skyldfri hvis han slo i hjel en inntrenger mens det var mørkt.

Bibelen godkjenner altså ikke impulsive forsøk på selvforsvar. På den annen side støtter den heller ikke pasifisme, men viser at det i visse situasjoner er på sin plass å forsvare seg. De kristne har rett til å avverge aggressive angrep på seg selv, sin familie eller andre som har et reelt behov for hjelp til å forsvare seg.b Men de vil ikke angripe noen, og de vil heller ikke gå til håndgripeligheter for å redde eiendeler. De vil ikke bære våpen fordi de forventer å bli angrepet; isteden bestreber de seg på å ’holde fred’. — 2. Korinter 13: 11.

[Fotnoter]

[Bilde på side 12]

Kristus blir forrådt, maleri av Albrecht Dürer, 1508