Velsignelser eller forbannelser — eksempler for oss i dag

«Nå fortsatte disse ting å skje med dem som eksempler, og de ble skrevet som en advarsel for oss, som enden på tingenes ordninger er kommet til.» — 1. KORINTER 10: 11.

1. Hva bør vi granske på lignende måte som når man kontrollerer gjenstander av jern?

RUST som er skjult under et lag med lakk, kan helt ubemerket begynne å tære på en gjenstand av jern. Det kan ta litt tid før rusten blir synlig på overflaten. På lignende måte kan vårt hjertes holdninger og ønsker begynne å svekkes lenge før det får alvorlige følger, og lenge før andre legger merke til det. Vi er gjerne så fornuftige at vi kontrollerer en gjenstand av jern for å se om den begynner å ruste, og hvis vi på lignende måte gransker vårt hjerte grundig og sørger for et betimelig vedlikehold, vil vi kunne bevare vår kristne ulastelighet. Vi kan med andre ord oppnå Guds velsignelser og unngå hans forbannelser. Noen mener kanskje at de velsignelsene og forbannelsene som ble uttalt over fortidens Israel, har liten betydning for dem som står overfor avslutningen på denne tingenes ordning. (Josva 8: 34, 35; Matteus 13: 49, 50; 24: 3) Men slik er det ikke. Vi kan ha stort utbytte av de advarende eksemplene vi kan hente fra Israels historie, slik det blir påpekt i 1. Korinter, kapittel 10.

2. Hva sier 1. Korinter 10: 5, 6 om israelittene i ødemarken?

² Apostelen Paulus trekker en parallell mellom israelittene under Moses og de kristne under Kristus. (1. Korinter 10: 1—4) Selv om Israels folk hadde muligheten til å komme inn i det lovte land, heter det at «overfor de fleste av dem gav Gud ikke uttrykk for sin godkjennelse, for de ble slått ned i ødemarken». Paulus sa derfor til sine medkristne: «Disse ting er blitt eksempler for oss, for at vi ikke skal være mennesker som begjærer skadelige ting, slik som de begjærte dem.» (1. Korinter 10: 5, 6) Vårt begjær blir nært i hjertet, og vi bør derfor gi akt på de advarende eksemplene Paulus henviser til.

Advarsel mot avgudsdyrkelse

3. Hvordan syndet israelittene i forbindelse med gullkalven?

³ Paulus’ første advarsel lyder: «Bli heller ikke avgudsdyrkere, som noen av dem ble; slik som det står skrevet: ’Folket satte seg ned for å spise og drikke, og de stod opp for å more seg.’» (1. Korinter 10: 7) Dette advarende eksemplet gjelder israelittenes tilbakefall til Egypts skikker og det at de laget en avgud, en gullkalv. (2. Mosebok, kapittel 32) Disippelen Stefanus henviste til det underliggende problemet da han sa: «Ham [Moses, Guds representant] ville våre forfedre ikke bli lydige mot, men de støtte ham fra seg, og i sine hjerter vendte de tilbake til Egypt og sa til Aron: ’Lag guder til oss som kan gå foran oss. For denne Moses, som førte oss ut fra Egypts land — vi vet ikke hva som har hendt med ham.’ De laget så en kalv i de dager og frambar et offer til avguden og begynte å glede seg over sine henders verk.» (Apostlenes gjerninger 7: 39—41) Legg merke til at de villfarne israelittene «i sine hjerter» gav rom for et urett begjær som førte til avgudsdyrkelse. «De laget så en kalv . . . og frambar et offer til avguden.» Dessuten begynte de «å glede seg over sine henders verk». De spilte, sang, danset, spiste og drakk. Det er tydelig at avgudsdyrkelsen var besnærende og underholdende.

4, 5. Hva slags avguderiske handlinger må vi unngå?

⁴ Det motbilledlige Egypt — Satans verden — dyrker i realiteten underholdning og fornøyelser. (1. Johannes 5: 19; Åpenbaringen 11: 8) Den forguder skuespillere, sangere og idrettsstjerner og likeledes deres dans og musikk og deres oppfatninger av hva som er morsomt og underholdende. Mange er blitt fristet til å la seg oppsluke av fornøyelser, samtidig med at de hevder at de tilber Jehova. Når en kristen må bli irettesatt for noe galt han har gjort, kan hans svekkede åndelige tilstand ofte spores tilbake til at han har drukket alkoholholdige drikker og danset og moret seg på en måte som grenser til avgudsdyrkelse. (2. Mosebok 32: 5, 6, 17, 18) Noen former for underholdning er sunne og fornøyelige. Men det meste av vår tids verdslige musikk, dans, filmer og videoer appellerer til fordervede kjødelige lyster.

⁵ De sanne kristne tilber ikke avguder. (2. Korinter 6: 16; 1. Johannes 5: 21) Måtte hver enkelt av oss passe på at vi ikke henfaller til avguderiske fornøyelser og risikerer å bli utsatt for de nedbrytende virkningene av å være oppslukt av å more oss på verdslig vis. Hvis vi utsetter oss for verdslig påvirkning, kan skadelige begjær og holdninger nesten umerkelig snike seg inn i vårt hjerte og sinn. Hvis dette ikke blir korrigert, kan det til slutt føre til at vi blir «slått ned i ødemarken», i Satans tingenes ordning.

6. Hva kan vi kanskje trenge å foreta oss med hensyn til fornøyelser og underholdning?

⁶ Den «tro og kloke slave» sier i realiteten det samme som Moses sa i forbindelse med episoden med gullkalven: «Hvem er på Jehovas side? Kom til meg!» Hvis vi ved vår handlemåte viser at vi har tatt et fast standpunkt for sann tilbedelse, kan det redde livet vårt. Levi stamme, som Moses tilhørte, gikk straks til handling for å utrydde fordervende innflytelse. (Matteus 24: 45—47; 2. Mosebok 32: 26—28, NW) Vurder derfor med omhu ditt valg av underholdning, musikk, videoer og lignende. Still deg straks på Jehovas side hvis det viser seg at det du har valgt, er fordervende på en eller annen måte. Be tillitsfullt til Gud, gjør forandringer i ditt valg av underholdning og musikk og ødelegg de gjenstandene som er skadelige åndelig sett, slik Moses ødela gullkalven. — 2. Mosebok 32: 20; 5. Mosebok 9: 21.

7. Hvordan kan vi beskytte vårt billedlige hjerte?

⁷ Hvordan kan vi hindre at vårt hjerte «ruster»? Det kan vi ved å studere Guds Ord flittig, ved å la dets sannheter synke ned i vårt hjerte og sinn. (Romerne 12: 1, 2) Vi bør selvfølgelig være regelmessig til stede på kristne møter. (Hebreerne 10: 24, 25) Passiv møtedeltagelse kan sammenlignes med det å stryke lakk over en rustflekk. Det kan gjøre tilværelsen lysere for oss en stund, men det løser ikke det underliggende problemet. Hvis vi derimot forbereder oss godt og mediterer og deltar aktivt i møtene, kan vi på en energisk måte fjerne de anlegg til «rust» som kanskje befinner seg i vårt billedlige hjerte. Dette vil hjelpe oss til å holde oss til Guds Ord og styrke oss til å utholde trosprøver og bli «sunne i alle henseender». — Jakob 1: 3, 4; Ordspråkene 15: 28.

Advarsel mot utukt

8—10. a) Hvilket advarende eksempel sikter Paulus til i 1. Korinter 10: 8? b) Hvordan kan Jesu ord i Matteus 5: 27, 28 anvendes til gagn for oss?

⁸ I forbindelse med det neste eksemplet Paulus trekker fram, får vi denne veiledning: «La oss heller ikke praktisere utukt, slik noen av dem drev utukt, bare for å falle, tjuetre tusen av dem på én dag.»a (1. Korinter 10: 8) Apostelen siktet til den gangen da israelittene bøyde seg for falske guder og drev «utukt med moabittiske kvinner». (4. Mosebok 25: 1—9) Seksuell umoral er dødbringende. Det å la umoralske tanker og lyster få fritt spillerom, er som å gå med på at hjertet «ruster». Jesus sa: «Dere har hørt at det er blitt sagt: ’Du skal ikke begå ekteskapsbrudd.’ Men jeg sier dere at enhver som fortsetter å se på en kvinne for å nære lidenskap for henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.» — Matteus 5: 27, 28.

⁹ Følgene av å «se på en kvinne for å nære lidenskap for henne» framgår tydelig av det som skjedde da de ulydige englene før vannflommen på Noahs tid hengav seg til en fordervende tankegang. (1. Mosebok 6: 1, 2) Husk også at det som førte til en av de mest tragiske hendelsene i kong Davids liv, var at han fortsatte å se på en kvinne på en upassende måte. (2. Samuelsbok 11: 1—4) Den trofaste ektemannen Job, derimot, hadde ’gjort en avtale med sine øyne at han ikke skulle se på noen jomfru’. Derved unngikk han umoral, og slik bevarte han sin ulastelighet. (Job 31: 1—3, 6—11) Øynene kan sies å være hjertets vinduer. Og det er fra et fordervet hjerte mange onde ting utgår. — Markus 7: 20—23.

¹⁰ Hvis vi følger Jesu ord, vil vi ikke la urette tanker få løpe løpsk ved at vi ser på pornografiske bilder eller nærer umoralske tanker om en medkristen, en kollega eller noen annen. Vi kan ikke fjerne et rustangrep fra metall bare ved å børste vekk rusten. Umoralske tanker og tendenser kan heller ikke bare lettvint avfeies som noe ubetydelig. Vi må gå kraftig til verks for å bli kvitt umoralske tilbøyeligheter. (Jevnfør Matteus 5: 29, 30.) Paulus formaner sine medtroende: «Død . . . deres lemmer som er på jorden, med hensyn til utukt, urenhet, seksuell lyst, skadelig begjær og griskhet, som er avgudsdyrkelse. På grunn av disse ting kommer Guds vrede.» Ja, på grunn av slike ting som seksuell umoral «kommer Guds vrede» som et uttrykk for hans forbannelse. Vi trenger derfor å ’døde’ våre lemmer med hensyn til disse ting. — Kolosserne 3: 5, 6.

Advarsel mot opprørske klager

11, 12. a) Hvilken advarsel får vi i 1. Korinter 10: 9, og hvilken hendelse sikter den til? b) Hvordan bør Paulus’ advarsel berøre oss?

¹¹ Paulus kommer deretter med en ny advarsel: «La oss heller ikke sette Jehova på prøve, slik noen av dem satte ham på prøve, bare for å omkomme på grunn av slangene.» (1. Korinter 10: 9) Mens israelittene var på vandring i ødemarken ved grensen til Edom, talte de «mot Gud og mot Moses: ’Hvorfor førte dere oss ut av Egypt når vi må dø her i ørkenen? Her er jo verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten’» — nemlig mannaen som de fikk på mirakuløst vis. (4. Mosebok 21: 4, 5) Tenk på det! Disse israelittene «talte mot Gud» og viste forakt for hans foranstaltninger.

¹² Israelittene satte Jehovas tålmodighet på prøve med sine klager. Straffen over dem ble ikke holdt tilbake, for Jehova sendte giftslanger inn blant dem, og mange døde av slangebitt. Da folket angret og Moses gikk i forbønn for dem, ble det slutt på plagen. (4. Mosebok 21: 6—9) Denne hendelsen bør tjene som en advarsel for oss, så vi ikke viser en opprørsk og klagende ånd, spesielt overfor Gud og hans teokratiske ordning.

Advarsel mot å murre

13. Hva blir vi advart mot i 1. Korinter 10: 10, og hvilket opprør hadde Paulus i tankene?

¹³ Paulus skriver følgende om det siste eksemplet han trekker fram i forbindelse med israelittene i ørkenen: «Dere skal heller ikke murre, slik som noen av dem murret, bare for å omkomme på grunn av ødeleggeren.» (1. Korinter 10: 10) Det brøt ut et opprør da Korah, Datan, Abiram og deres forbundsfeller opptrådte uteokratisk og utfordret Moses’ og Arons myndighet. (4. Mosebok 16: 1—3) Etter at opprørerne var blitt tilintetgjort, begynte israelittene å murre. Det kom av at de begynte å tenke at det var urettferdig at opprørerne var blitt tilintetgjort. I 4. Mosebok 16: 41 heter det: «Den neste dagen begynte hele israelittenes menighet å murre mot Moses og Aron. ’Det er dere som har drept [Jehovas] folk!’ sa de.» Som en følge av at de kritiserte den måten rettferdigheten ble håndhevet på ved denne anledningen, gikk 14 700 israelitter til grunne i en pest som var sendt av Gud. — 4. Mosebok 16: 49.

14, 15. a) Hva var en av de synder som ble begått av «ugudelige mennesker» som snek seg inn i menigheten? b) Hva kan vi lære av tilfellet med Korah?

¹⁴ I det første århundre etter vår tidsregning var det noen «ugudelige mennesker» som snek seg inn i den kristne menighet, og som viste seg å være falske lærere og folk som murret. Disse menneskene ’ringeaktet herredømme og spottet slike som var herlige’, salvede menn som da var betrodd å føre åndelig tilsyn med menigheten. Disippelen Jakob sa videre om de ugudelige frafalne: «Disse menneskene murrer, de klager over sin lodd i livet, idet de vandrer i samsvar med sine egne begjær.» (Judas 3, 4, 8, 16) I vår tid begynner noen å murre fordi de lar en åndelig nedbrytende holdning få utvikle seg i deres hjerte. De konsentrerer seg ofte om de ufullkommenhetene som hefter ved tilsynsmennene i menigheten, og begynner å murre mot dem. Deres murring og klaging utvikler seg kanskje også dit hen at de kritiserer publikasjoner som skriver seg fra den ’tro slave’.

¹⁵ Det er på sin plass å stille oppriktige spørsmål om et bibelsk emne. Men hvordan ville det være hvis vi utviklet en negativ holdning som gav seg utslag i kritiske diskusjoner innenfor en gruppe nære venner? Vi ville gjøre klokt i å spørre oss selv: «Hvor vil denne murringen sannsynligvis føre oss hen? Vil det ikke være langt bedre å slutte med å murre og heller be ydmykt om å få visdom?» (Jakob 1: 5—8; Judas 17—21) Korah og dem som sluttet seg til ham og gjorde opprør mot Moses’ og Arons myndighet, kan ha vært så overbevist om at deres oppfatninger var riktige, at de ikke gransket sine motiver. Ikke desto mindre tok de fullstendig feil. Det samme gjorde de israelittene som murret da Korah og de andre opprørerne ble tilintetgjort. Det vil selvfølgelig være forstandig å la slike eksempler anspore oss til å granske våre motiver, til å slutte å murre og klage og til å la Jehova rense oss. — Salme 17: 1—3.

Lær og nyt godt av velsignelsene

16. Hva går formaningen i 1. Korinter 10: 11, 12 ut på?

¹⁶ Under Guds inspirasjon avslutter Paulus rekken av advarselsbudskaper med formaningen: «Nå fortsatte disse ting å skje med dem som eksempler, og de ble skrevet som en advarsel for oss, som enden på tingenes ordninger er kommet til. La derfor den som mener at han står, vokte seg så han ikke faller.» (1. Korinter 10: 11, 12) La oss ikke ta vårt forhold til den kristne menighet som en selvfølge.

17. Hva bør vi gjøre hvis vi oppdager et urett motiv i vårt hjerte?

¹⁷ Som den syndige Adams etterkommere har vi arvet en tilbøyelighet til å gjøre det som er ondt. (1. Mosebok 8: 21; Romerne 5: 12) Vi bør derfor ikke miste motet hvis vi oppdager et urett motiv i vårt hjerte. Vi bør heller være besluttsomme og gjøre noe med det. Når jern blir utsatt for fuktig luft eller etsende stoffer, ruster det særlig fort. Vi må unngå å utsette oss for «luften» i Satans verden med dens nedbrytende underholdning, utbredte umoral og negative sinnsinnstilling. — Efeserne 2: 1, 2.

18. Hva har Jehova gjort med tanke på menneskenes urette tilbøyeligheter?

¹⁸ Jehova har gitt menneskeheten et middel til å motvirke de urette tilbøyelighetene vi har arvet. Han gav sin enbårne Sønn for at de som viser tro på ham, skal kunne få evig liv. (Johannes 3: 16) Hvis vi følger nøye i Jesu Kristi fotspor og etterligner hans personlighet, vil vi være en velsignelse for andre. (1. Peter 2: 21) Da vil vi også få velsignelser fra Gud, og ikke forbannelser.

19. Hvordan kan vi ha nytte av å betrakte bibelske eksempler?

¹⁹ Vi som lever nå, har like lett for å begå feil som israelittene i fortiden, men vi har hele Guds skrevne Ord til å veilede oss. Ved hjelp av dette Ordet kan vi lære hvordan Jehova har handlet med menneskene, og vi kan bli kjent med hans egenskaper ved å betrakte Jesu egenskaper, ettersom Jesus er ’gjenskinnet av Guds herlighet og det nøyaktige bilde av selve hans vesen’. (Hebreerne 1: 1—3; Johannes 14: 9, 10) Ved å be og studere Bibelen flittig kan vi få «Kristi sinn». (1. Korinter 2: 16) Når vi kommer ut for fristelser og andre trosprøver, kan vi ha nytte av å betrakte bibelske eksempler fra fortiden, og spesielt Jesu Kristi suverene eksempel. Hvis vi gjør det, vil vi ikke oppleve at Guds forbannelser blir iverksatt mot oss. Vi vil i stedet kunne ha Jehovas gunst nå og oppnå hans velsignelser i all evighet.

[Fotnote]

Hva svarer du?

◻ Hvordan kan vi følge Paulus’ advarsel mot å bli avgudsdyrkere?

◻ Hva kan vi gjøre for å rette oss etter apostelens advarsel mot utukt?

◻ Hvorfor bør vi unngå å murre og klage?

◻ Hvordan kan vi oppnå Guds velsignelser og unngå hans forbannelser?

[Bilde på side 18]

Hvis vi ønsker å få Guds velsignelser, må vi avholde oss fra avgudsdyrkelse

[Bilder på side 20]

La oss iherdig fjerne urette ønsker fra vårt hjerte, akkurat som vi arbeider målbevisst for å fjerne rust