«Frykt ikke, du lille hjord»
«Frykt ikke, du lille hjord, for det har behaget deres Far å gi dere riket.» — LUKAS 12: 32.
1. Hvorfor sa Jesus: «Frykt ikke, du lille hjord»?
«SØK hele tiden hans rike.» (Lukas 12: 31) Da Jesus sa dette til sine disipler, kom han med et prinsipp som har ledet de kristnes tenkesett helt fram til vår tid. Guds rike må komme på førsteplassen i vårt liv. (Matteus 6: 33) Men i Lukas’ beretning kom Jesus med en oppmuntrende forsikring til en spesiell gruppe kristne. Han sa: «Frykt ikke, du lille hjord, for det har behaget deres Far å gi dere riket.» (Lukas 12: 32) Som den gode hyrde visste Jesus at de disiplene som stod ham nærmest, gikk urolige tider i møte. Men det var ingen grunn til at de skulle frykte hvis de fortsatte å søke Guds rike. Jesu formaning var ikke et strengt påbud. Den var snarere et oppmuntrende løfte som skulle gjøre dem optimistiske og modige.
2. Hvem utgjør den lille hjord, og hvorfor er de spesielt privilegert?
2 Jesus talte til sine disipler, og han kalte dem en ’liten hjord’. Han omtalte dem også som dem som Jehova skulle ’gi riket’. Sammenlignet med de store menneskemengder som senere skulle ta imot Jesus, var de som utgjorde denne gruppen, få. De ble også betraktet som svært dyrebare, for de var blitt utvalgt med tanke på en bemerkelsesverdig framtid, for å tjene som konger. Deres Far, den store Hyrde, Jehova, kaller den lille hjord med tanke på at den skal motta en himmelsk arv i forbindelse med Kristi messianske rike.
Den lille hjord
3. Hvilket herlig syn av den lille hjord fikk Johannes?
3 Hvem er det så som utgjør denne lille hjord, som har slike fantastiske framtidsutsikter? Det er de av Jesu Kristi etterfølgere som blir salvet med den hellige ånd. (Apostlenes gjerninger 2: 1—4) Apostelen Johannes fikk se dem i himmelen som sangere med harper i hendene. Han skrev: «Jeg så, og se, Lammet stod på Sions fjell, og sammen med det hundre og førtifire tusen, som hadde dets navn og dets Fars navn skrevet på sine panner. Disse er de som ikke har gjort seg urene med kvinner; ja, de er jomfruer. Disse er de som fortsetter å følge Lammet uansett hvor det går. Disse er blitt kjøpt fra menneskene som en førstegrøde for Gud og for Lammet, og det er ikke blitt funnet løgn i deres munn; de er uten lyte.» — Åpenbaringen 14: 1, 4, 5.
4. Hvilken stilling har den lille hjord på jorden i dag?
4 Siden pinsedagen i år 33 har disse salvede, åndsavlede kristne tjent som Kristi ambassadører på jorden. (2. Korinter 5: 20) I dag er det bare en rest av dem igjen, og denne salvede rest tjener som den tro og kloke slave-klasse. (Matteus 24: 45; Åpenbaringen 12: 17) Særlig siden 1935 har «andre sauer», kristne som har et jordisk håp, sluttet seg til dem, og disse utgjør nå flere millioner. De hjelper de salvede med å forkynne det gode budskap over hele jorden. — Johannes 10: 16.
5. Hvilken holdning har de som er igjen av den lille hjord, og hvorfor trenger de ikke å frykte?
5 Hvilken holdning har de medlemmene av denne lille hjord som fremdeles befinner seg på jorden? Fordi de vet at de skal få «et rike som ikke kan rystes», yter de hellig tjeneste med gudsfrykt og ærefrykt. (Hebreerne 12: 28) De forstår ydmykt at de har fått et uvurderlig privilegium som fører til grenseløs glede. De har funnet «en meget verdifull perle», som Jesus viste til da han talte om Riket. (Matteus 13: 46) Guds salvede står fryktløse nå når den store trengsel nærmer seg. Til tross for det som skal komme over menneskeverdenen på «Jehovas store og strålende dag», nærer de ikke noen sykelig frykt for framtiden. (Apostlenes gjerninger 2: 19—21) Hvorfor skulle de vel gjøre det?
Stadig færre
6, 7. a) Hvorfor er det bare få igjen på jorden av dem som tilhører den lille hjord? b) Hvordan bør den enkelte se på det håp han har?
6 I de senere år er det blitt nokså få igjen her på jorden av dem som tilhører den lille hjord. Det framgikk av rapporten for minnehøytiden i 1994. I de 75 000 menighetene av Jehovas folk verden over var det bare 8617 som viste at de bekjenner seg til å tilhøre den salvede rest, ved å forsyne seg av symbolene. (Matteus 26: 26—30) På den annen side var det hele 12 288 917 til stede. De salvede kristne vet at dette er noe de må regne med. Jehova har bestemt at et begrenset antall, 144 000, skal utgjøre den lille hjord, og han har samlet den inn siden pinsedagen i år 33. Det sier seg selv at kallet til å bli en del av den lille hjord gradvis ville opphøre, etter hvert som tallet begynte å bli fullt, og kjensgjerningene viser at den alminnelige innsamlingen av disse spesielt velsignede menneskene opphørte i 1935. Ifølge profetien skulle imidlertid de andre sauer i endens tid bli til «en stor skare, som ingen kunne telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål». Siden 1935 har de som er blitt samlet inn av Jehova, stort sett tilhørt den store skare. Deres håp er å få leve evig på en paradisisk jord. — Åpenbaringen 7: 9; 14: 15, 16; Salme 37: 29.
7 De fleste av dem som tilhører den lille hjord og fremdeles er her på jorden, er nå i 70-, 80- og 90-årene. Noen få har passert 100. Alle disse, uansett alder, vet at de til slutt vil bli forent med Jesus Kristus ved en himmelsk oppstandelse og regjere sammen med ham i hans herlige rike. De som tilhører den store skare, vil bli jordiske undersåtter av Kristus, Kongen. La oss, hver enkelt, glede oss over det Jehova har i beredskap for dem som elsker ham. Det er ikke opp til oss å bestemme hvilket håp vi skal ha. Det er Jehova som avgjør det. Begge gruppene kan glede seg i håpet om en lykkelig framtid, enten det blir i det himmelske rike eller på en paradisisk jord under Rikets styre. — Johannes 6: 44, 65; Efeserne 1: 17, 18.
8. Hvor langt har beseglingen av de 144 000 kommet, og hva kommer til å skje når den er fullført?
8 Den lille hjord på 144 000 er «Guds Israel», som har trådt i stedet for det kjødelige Israel i tilknytning til Guds hensikter. (Galaterne 6: 16) Den salvede rest er derfor de som er igjen på jorden av denne åndelige nasjonen. De blir beseglet med tanke på Jehovas endelige godkjennelse. Apostelen Johannes fikk et syn hvor han så dette skje. Han fortalte: «Jeg så en annen engel stige opp fra soloppgangen, og han hadde den levende Guds segl; og han ropte med høy røst til de fire englene som det var gitt å skade jorden og havet, og sa: ’Skad ikke jorden eller havet eller trærne før vi har beseglet vår Guds slaver på deres panner.’ Og jeg hørte tallet på dem som ble beseglet, hundre og førtifire tusen, beseglet fra hver stamme av [det åndelige] Israels sønner.» (Åpenbaringen 7: 2—4) Ettersom denne beseglingen av det åndelige Israel tydeligvis nærmer seg sin fullførelse, vil spennende begivenheter snart inntreffe. Det betyr blant annet at «den store trengsel», den tid da de fire ødeleggelsens vinder skal slippes løs på jorden, må være meget nær. — Åpenbaringen 7: 14.
9. Hvordan ser den lille hjord på det at den store skare blir stadig større?
9 Det er allerede blitt samlet inn flere millioner mennesker som tilhører den store skare. Det varmer den salvede rests hjerte! Selv om det blir stadig færre på jorden av dem som tilhører den lille hjord, har de lært opp og forberedt kvalifiserte menn fra den store skare til å påta seg ansvar i forbindelse med Guds stadig voksende jordiske organisasjon. (Jesaja 61: 5) Som Jesus viste, kommer det til å være noen som overlever den store trengsel. — Matteus 24: 22.
«Frykt ikke»
10. a) Hvilket angrep kommer Guds folk til å bli utsatt for, og hva vil det føre til? b) Hvilke spørsmål blir stilt til hver enkelt av oss?
10 Satan og hans demoner er blitt støtt ned til jordens nærhet. Han og hans horder blir manøvrert til å rette sitt siste og endelige angrep mot Jehovas folk. Dette angrepet, som er forutsagt i Bibelen, blir omtalt som angrepet fra Gog av Magog. Og særlig hvem er det Djevelen konsentrerer angrepet mot? Er det ikke mot de siste medlemmene av den lille hjord, det åndelige Guds Israel, som bor fredelig «ved jordens navle»? (Esekiel 38: 1—12) Jo, men den trofaste salvede rest vil sammen med sine lojale medarbeidere, de andre sauer, bli vitne til hvordan Satans angrep framskynder en dramatisk reaksjon fra Jehova Guds side. Jehova vil gripe inn og forsvare sitt folk, med den følge at hans ’store og skremmende dag’ begynner. (Joel 3: 4) I dag utfører den tro og kloke slave en livsviktig, livreddende tjeneste ved å fortelle om denne kommende inngripen fra Jehovas side. (Malaki 4: 5; 1. Timoteus 4: 16) Støtter du aktivt opp om denne tjenesten ved å forkynne det gode budskap om Jehovas rike? Vil du fortsette å gjøre det som en fryktløs forkynner av Riket?
11. Hvorfor er det så viktig å være modig?
11 På bakgrunn av den nåværende situasjonen i verden er det i høyeste grad nødvendig at den lille hjord følger Jesu oppfordring: «Frykt ikke, du lille hjord»! En slik modig holdning er absolutt nødvendig i betraktning av alt det som nå blir utrettet i samsvar med Jehovas hensikt. Hver enkelt av dem som utgjør den lille hjord, er klar over at de må holde ut helt til enden. (Lukas 21: 19) Jesus Kristus, den lille hjords Herre og Mester, holdt ut og var trofast helt til han hadde fullført sitt jordiske livsløp; hvert enkelt medlem av den salvede rest må på lignende måte holde ut og være trofast. — Hebreerne 12: 1, 2.
12. Hvordan formante Paulus, i likhet med Jesus, de salvede kristne til ikke å frykte?
12 Alle de salvede må ha det samme syn på tingene som apostelen Paulus. Legg merke til hvordan det han sier som en salvet forkynner av oppstandelsen, harmonerer med Jesu formaning om ikke å frykte. Paulus skrev: «Husk at Jesus Kristus ble oppreist fra de døde og var av Davids ætt, i samsvar med det gode budskap jeg forkynner; i forbindelse med det lider jeg ondt, like til det å være i lenker som en ugjerningsmann. Men Guds ord er ikke bundet. Av denne grunn fortsetter jeg å utholde alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal oppnå den frelse som er i forening med Kristus Jesus, sammen med evig herlighet. Troverdig er uttalelsen: Hvis vi døde sammen, skal vi visselig også leve sammen; hvis vi fortsetter å holde ut, skal vi også herske sammen som konger; hvis vi fornekter, skal også han fornekte oss; hvis vi er troløse, forblir han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.» — 2. Timoteus 2: 8—13.
13. Hvilken sterk overbevisning har de som tilhører den lille hjord, og hva får det dem til å gjøre?
13 De gjenværende medlemmene av den salvede lille hjord er, i likhet med apostelen Paulus, villige til å utholde lidelser mens de forkynner det kraftfulle budskapet i Guds Ord. De har en sterk overbevisning, idet de stadig setter sin lit til Guds løfter om frelse og om at de vil bli gitt «livets krone» hvis de er trofaste til døden. (Åpenbaringen 2: 10) De vil bli oppreist og forvandlet på et øyeblikk og bli forent med Kristus for at de skal regjere som konger sammen med ham. For en seier for deres ulastelige ferd! — 1. Johannes 5: 3, 4.
Et unikt håp
14, 15. På hvilke måter er det håp om en oppstandelse som den lille hjord har, unikt?
14 Den lille hjords håp om en oppstandelse er helt unikt. På hvilke måter? Én ting er at deres oppstandelse finner sted før den alminnelige oppstandelse av «de rettferdige og de urettferdige». (Apostlenes gjerninger 24: 15) De salvedes oppstandelse faller i virkeligheten inn i en bestemt rekkefølge hva viktighet angår. Det framgår tydelig av det som står i 1. Korinter 15: 20, 23: «Nå er Kristus blitt oppreist fra de døde, førstegrøden av dem som har sovnet inn i døden. Men hver og en i sin egen orden: førstegrøden Kristus, så de som hører Kristus til, under hans nærvær.» Fordi de som utgjør den lille hjord, har den samme slags utholdenhet og tro som Jesus hadde, vet de hva de har i vente når de fullfører sitt jordiske livsløp, særlig siden Herren kom til sitt tempel for å holde dom i 1918. — Malaki 3: 1.
15 Paulus gir oss også en annen grunn til å betrakte denne oppstandelsen som unik. Ifølge 1. Korinter 15: 51—53 skrev han: «Se, jeg sier dere en hellig hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn i døden, men vi skal alle bli forvandlet, i ett nu, i et øyeblikk, under den siste trompet. . . . For dette forgjengelige må ikle seg uforgjengelighet, og dette dødelige må ikle seg udødelighet.» Disse ordene gjelder de medlemmene av den lille hjord som dør under Kristi nærvær. De behøver ikke å sove i lengre tid i døden, men blir ikledd udødelighet «i ett nu, i et øyeblikk».
16, 17. Hvordan er de salvede kristne i dag spesielt velsignet i forbindelse med oppstandelseshåpet?
16 I lys av dette kan vi forstå apostelen Johannes’ ord i Åpenbaringen 14: 12, 13. Han skrev: «’Det er her det betyr utholdenhet for de hellige, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.’ Og jeg hørte en røst fra himmelen si: ’Skriv: Lykkelige er de døde som dør i forening med Herren fra nå av. Ja, sier ånden, la dem hvile fra sitt strev, for de ting de har gjort, følger med dem.’»
17 For en enestående belønning som venter dem som er igjen av den lille hjord! De vil bli oppreist raskt, rett etter at de har sovnet inn i døden. For en bemerkelsesverdig forvandling de dermed erfarer, idet de tiltrer sine nye oppgaver i åndeverdenen! Ettersom den lille hjord er i ferd med å oppnå en slik herliggjørelse, og ettersom viktige bibelske profetier nærmer seg sin fullstendige oppfyllelse, har de siste, gjenlevende medlemmene av den lille hjord avgjort ingen grunn til å frykte. Og deres fryktløshet er til stor oppmuntring for dem som tilhører den store skare. Også de bør framelske en slik fryktløs holdning, idet de ser fram til å bli utfridd under «den store trengsel», som vil være større enn noen annen trengsel som har kommet over jorden.
18, 19. a) Hva er det som gjør den tiden vi lever i, så alvorlig? b) Hvorfor trenger verken de salvede eller de andre sauer å frykte?
18 Et tilbakeblikk på den lille hjords virksomhet setter den og den store skare i stand til å fortsette å frykte den sanne Gud. Timen for hans dom er kommet, og den gunstige tid som er igjen, er dyrebar. Den tid andre har på seg til å gå til handling, er virkelig begrenset. Men vi frykter ikke at Guds hensikt skal slå feil. Den vil bli gjennomført!
19 Høye røster som lyder i himmelen, har allerede kunngjort: «Kongedømmet over verden er nå blitt kongedømmet til vår Herre og hans Kristus, og han skal herske som konge for evig og alltid.» (Åpenbaringen 11: 15) Ja, den store Hyrde, Jehova, leder alle sine sauer «på de rette stier for sitt navns skyld». (Salme 23: 3) En liten hjord blir nå med usvikelig sikkerhet ledet til sin himmelske belønning. Og de andre sauer vil komme trygt igjennom den store trengsel og glede seg over evig liv i Guds herlige rikes jordiske område under Kristi Jesu styre. Så selv om Jesu ord ble rettet til den lille hjord, har alle Guds tjenere på jorden grunn til å lytte til hans ord: «Frykt ikke.»
Kan du forklare dette?
◻ Hvorfor må vi regne med at det stadig blir færre igjen på jorden av dem som tilhører den lille hjord?
◻ Hvordan er situasjonen for den salvede rest i dag?
◻ Hvorfor må de kristne ikke frykte, trass i det forestående angrepet fra Gog av Magog?
◻ Hvorfor er det håp om en oppstandelse som de 144 000 har, unikt, spesielt i vår tid?