Spørsmål fra leserne

◼ Er Jesus mellommann bare for de åndssalvede kristne eller for hele menneskeheten? Første Timoteus 2: 5, 6 omtaler ham jo som den «mellommann» som «gav seg selv som løsepenge for alle».

Bibelen inneholder både grunnleggende læresetninger og dype sannheter, som er fast åndelig føde velegnet for studium. Ett slikt studium har å gjøre med Jesu Kristi rolle som mellommann. Apostelen Paulus skrev: «Det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus, som gav seg selv som løsepenge for alle. Slik var hans vitnesbyrd da tiden var inne.» — 1. Timoteus 2: 5, 6.

For å forstå det Paulus sier, må vi først være klar over at Bibelen holder fram to håp for trofaste mennesker: 1) fullkomment liv i et gjenreist paradis på jorden og 2) liv i himmelen for Kristi «lille hjord» på 144 000. (Lukas 12: 32; Åpenbaringen 5: 10; 14: 1—3) Kristenheten lærer at alle gode mennesker kommer til himmelen. Denne ubibelske læren har farget den oppfatning folk flest har, med den følge at Jesus blir regnet som en mellommann for alle slike mennesker. Men hva sier egentlig Bibelen?

Det greske ordet me·siʹtes, som er oversatt med «mellommann», betyr ’en som står mellom to grupper eller parter’. Det var et ’mangesidig faguttrykk i hellenistisk jus-språk’. Professor Albrecht Oepke (Theological Dictionary of the New Testament) sier at me·siʹtes var «et av de mest innholdsrike faguttrykk i det vokabularet som ble benyttet innen hellenistisk jus».

Men hvorfor bruker Bibelen et juridisk uttrykk om Jesu rolle som mellommann? Tenk på hva Paulus skrev om den loven Gud gav Israel da de var samlet foran Sinai-fjellet: «Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann.» (Galaterne 3: 19, 20) Denne mellommannen var Moses. Han opptrådte som mellomledd mellom Jehova og det kjødelige Israels nasjon. Hva var det han skulle formidle? Han skulle formidle en pakt eller juridisk kontrakt mellom Gud og folket.a

Betyr dette at Jesu rolle som mellommann har en spesiell juridisk betydning? Ja. Legg merke til hva Paulus sier i Hebreerne 8: 6. Etter å ha omtalt tabernaklet og andre forbilledlige fremstillinger under lovpakten skrev han: «Nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste; for han er mellommann for en pakt som er så mye bedre og hviler på [er blitt lovmessig grunnfestet på, NW] bedre løfter.» Den «pakt som er så mye bedre», var den nye pakt, som trådte i stedet for den pakten Moses var mellommann for. (Hebreerne 8: 7—13) Den nye pakt ble «lovmessig grunnfestet». Den dannet grunnlaget for at noen av Kristi etterfølgere, hvorav apostlene var de første, kunne «tre inn i helligdommen», inn i selve himmelen. — Hebreerne 9: 24; 10: 16—19.

Det er også andre ting som viser at Jesu rolle som mellommannen for den nye pakt er av juridisk natur. Paulus skrev som en kommentar til Guds løfte i Salme 110: 4: «Så er også Jesus blitt den som er gitt som pant [enʹgy·os] på en bedre pakt.» (Hebreerne 7: 22, NW) Dette er den eneste gangen ordet enʹgy·os er brukt i Bibelen. The New International Dictionary of New Testament Theology sier: «Enʹgy·os var en garanti for at en juridisk forpliktelse ville bli overholdt.» Jesus som mellommannen for den nye pakt tjener følgelig som et juridisk pant på at ’et bedre håp’ ville bli virkeliggjort. — Hebreerne 7: 19.

Andre steder bruker Paulus et annet ord som har juridisk betydning, ar·ra·bonʹ, som også blir oversatt med «pant». Den samme ordboken sier: «Det greske ordet arrabōn . . . er et juridisk begrep fra forretnings- og handelsspråket.» Legg merke til hvordan Paulus brukte dette juridiske uttrykket: «Gud er det . . . som har salvet oss. Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.» (2. Korinter 1: 21, 22) Begge de andre skriftstedene hvor ar·ra·bonʹ forekommer, handler også om at Gud salver de kristne med sin ånd og gir dem en evig belønning eller arv i himmelen som Guds åndesønner. — 2. Korinter 5: 1, 5; Efeserne 1: 13, 14; se Kingdom Interlinear Translation of the Greek Scriptures.

Det er derfor tydelig at den nye pakt ikke er en ordning som er åpen for hele menneskeheten. Det er en omhyggelig planlagt juridisk foranstaltning som gjelder Gud og de salvede kristne.

Dette skulle hjelpe oss til å forstå 1. Timoteus 2: 5, 6. Her blir ’mellommannen’ nevnt etter at ordet har forekommet fem andre ganger i brev som er skrevet tidligere. Timoteus ville følgelig ha forstått at Jesu rolle som mellommann var den juridiske rolle han spilte i forbindelse med den nye pakt. The Pastoral Epistles av Dibelius og Conzelmann bekrefter at i 1. Timoteus 2: 5 ’har uttrykket «mellommann» juridisk betydning’, og at «selv om [pakten] ikke er nevnt i dette verset, i motsetning til i Heb 8: 6, må man ikke desto mindre gå ut fra at det menes ’mellommann for pakten’, slik sammenhengen viser». Professor Oepke sier at 1. Timoteus 2: 5 presenterer Jesus som «advokat og forhandler».

En illustrasjon fra vår tid vil kanskje klargjøre dette, særlig hvis du ikke er en åndssalvet kristen. Tenk deg en sak som en advokat er engasjert i. Hans oppgave består kanskje ikke så mye i å legge fram argumenter for at rettferdigheten skal skje fyllest, men snarere i å megle eller få i stand en juridisk kontrakt som to parter kan godta og ha gagn av. Du har ikke noe med denne saken å gjøre, så i den forstand tjener han ikke som din advokat. Men han kan være en svært nær venn av deg som på andre måter yter deg verdifull hjelp.

Det hender at det arbeidet en advokat utfører, fører til resultater som er til gagn for mange andre. Slik er det også med det Jesus utretter som mellommann for den nye pakt. Denne pakten frembringer det som lovpakten ikke gjorde, nemlig et himmelsk «kongerike av prester». (2. Mosebok 19: 6; 1. Peter 2: 9) Salvede kristne i Riket vil deretter samarbeide med Jesus i himmelen om å bringe velsignelser til «alle folk på jorden». — 1. Mosebok 22: 18.

De som har håp om å oppnå evig liv på jorden, har allerede nå gagn av den tjeneste Jesus utfører. Selv om han juridisk sett ikke er deres mellommann, ettersom de ikke er tatt inn i den nye pakt, må de vende seg til Jehova gjennom ham. Kristus sa: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Johannes 14: 6) Alle som ønsker å oppnå liv på jorden, må rette sine bønner til Jehova gjennom Jesus. (Johannes 14: 13, 23, 24) Jesus tjener også som en medfølende øversteprest som kan anvende godene av sitt offer til gagn for dem og gjøre det mulig for dem å oppnå tilgivelse og til slutt frelse. — Apostlenes gjerninger 4: 12; Hebreerne 4: 15.

Første Timoteus 2: 5, 6 bruker følgelig ikke ordet «mellommann» i den generelle betydning som er vanlig på mange språk. Skriftstedet sier ikke at Jesus er en mellommann mellom Gud og hele menneskeheten. Det omtaler Kristus som en juridisk mellommann (eller «advokat») for den nye pakt. Dette er den begrensede måten Bibelen bruker ordet på. Jesus er også en løsepenge for alle som er tatt inn i denne pakten, både jøder og hedninger, som vil oppnå udødelig liv i himmelen. Apostelen Johannes siktet til dem i 1. Johannes 2: 2. Men han viste at også andre vil få høste gagn av Kristi offer: «Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.»

’Hele verden’ er alle de som vil oppnå evig liv i et gjenopprettet paradis på jorden. Millioner av slike godkjente tjenere for Gud har nå dette jordiske håp. De betrakter Jesus som sin øversteprest og konge og som den som de hver dag kan vende seg til Jehova gjennom. De setter sin lit til Jesu offer, som er tilgjengelig for dem, akkurat som det vil være for slike mennesker som Abraham, David og døperen Johannes når de blir oppreist fra de døde. (Matteus 20: 28) Kristi offer vil følgelig føre til evig liv for alle lydige mennesker.

[Fotnote]

[Bilde på side 31]

Her, ved Sinai-fjellet, tjente Moses som mellommann for lovpakten

[Rettigheter]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.