«For at jeg ikke skulle føle meg altfor opphøyet, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel, som skulle holde på med å slå meg, så jeg ikke skulle føle meg altfor opphøyet. I den forbindelse bønnfalt jeg Herren tre ganger om at den skulle vike bort fra meg; og likevel sa han til meg: ’Min ufortjente godhet er nok for deg; for min kraft blir gjort fullkommen i svakhet.’ Derfor vil jeg i stedet helst skryte hva mine svakheter angår, for at Kristi kraft fortsatt kan være over meg lik et telt.» — 2. Korinter 12: 7—9, NW.

Tornen i Paulus kjød kan enten ha vært en eller annen øyelidelse eller det at falske apostler drog i tvil at han var apostel. (Galaterne 4: 15; 6: 11; 2. Korinter 11: 5, 12—15) Hva den nå enn var, var den med på å hindre Paulus i å rose seg av sin tjeneste.

Ettersom Paulus bad om at ’tornen i hans kjød, en Satans engel’, måtte bli fjernet, er det logisk at han så hen til Herren Gud for at han skulle gjøre det. For Jehova er den som bønner blir rettet til. (Filipperne 4: 6; Salme 145: 18)