Bibelen legger spesielt vekt på de forpliktelsene foreldre har overfor sine barn. Da Paulus skrev om hvorvidt en menighet skulle hjelpe ham, sa han: «Det er jo ikke barna som skal spare sammen til foreldrene, men foreldrene til barna.» (2. Korinter 12: 14, UO) H. B. Clark, en kjent autoritet innen rettsvitenskap, har sagt: «Det påhviler en far en naturlig og moralsk forpliktelse til å forsørge sitt barn.» Faren er av Gud utnevnt til overhode for familieenheten og har hovedansvaret for å forsørge familien. Ofte hjelper moren til ved å ta seg av hjemmet på en god måte, bruke midlene fornuftig og arbeide utenfor hjemmet når omstendighetene krever det. — Jevnfør Ordspråkene 31: 10—31.

Men legg merke til at foreldrene blir oppfordret til å gjøre mer enn å tjene penger. De blir oppfordret til å «spare sammen» noe av inntektene til gagn for barna. Foreldre som følger denne forstandige veiledningen, er ofte i stand til å understøtte barna sine selv etter at barna er blitt voksne og har flyttet hjemmefra. Dette er spesielt passende når barn går inn for den kristne heltidstjeneste og fra tid til annen trenger økonomisk støtte for å kunne fortsette i den tjenesten.

Foreldre bør likevel ikke trekke den slutning at de kan sløse med midlene sine i den tro at de når som helst kan forlange at barna deres skal gi dem materiell støtte. De bør heller ikke komme med urimelige krav med hensyn til oppmerksomhet fra barn og barnebarn, som ofte har sine egne familier, som de først og fremst er forpliktet til å ta seg av. Dette er i tråd med Paulus’ ord: «Det er jo ikke barna som skal spare sammen til foreldrene, men foreldrene til barna.» — 2. Korinter 12: 14, UO.

I tidens løp kan det være at foreldrene klarer å skaffe seg et eget hjem, en egen eiendom og en egen inntektskilde (deriblant pensjon) med tanke på å dekke sine behov på sine eldre dager. «Penger er til beskyttelse», og når foreldrene er flinke til å «spare sammen» til seg selv, kan de ofte unngå å bli en stor økonomisk eller følelsesmessig byrde for barna sine senere i livet. — Forkynneren 7: 12, NW.