Fortsett å la deg korrigere

«ER DU sikker på at vi klarer å komme oss dit?» spurte passasjeren overstyrmannen. Det lille skipet slingret og stampet i de beryktede «Kapp-bølgene» i Sør-Atlanteren, og for henne virket det nærmest som om det måtte et mirakel til for at de skulle kunne nå fram til den lille prikken på kartet som var deres bestemmelsessted.

Overstyrmannen bad henne derfor med opp på broen og forklarte hvordan navigasjonsutstyret virker — gyrokompasser, radar, mottagere for satellittsignaler og den vanlige sekstanten. Selv om de tekniske forklaringene gikk litt over hodet på henne, fikk hun forståelsen av et grunnleggende navigasjonsprinsipp, nemlig kurskorreksjon. Ved hjelp av navigasjonsutstyret kunne kapteinen kompensere for virkningen av havstrømmene og vinden ved stadig å justere kursen. Uten slike kursjusteringer ville de ha havnet mange kilometer unna bestemmelsesstedet.

De kristne er som skip på menneskehetens hav. Vårt mål er å «bli stående for ham [Jehova] med fred, uten flekk og lyte». (2. Peter 3: 14) Men på lignende måte som med et skip er det krefter — både indre og ytre — som kan få oss ut av kurs. Apostelen Paulus’ ord til korinterne er derfor svært passende: «Dette er det vi ber om, at alt må komme i rett stand hos dere. . . . Sørg for at alt kommer i rett stand, la dere vise til rette!» — 2. Korinter 13: 9, 11.

Hva det innebærer å komme i rett stand

Det greske uttrykket som her gjengis med «komme i rett stand», sikter til det å føre noe tilbake til «den rette orden». (Se fotnoten i New World Translation, referansebibelen.) I Matteus 4: 21 brukes det for eksempel et lignende uttrykk om det å ’reparere’ fiskegarn. (Kingdom Interlinear) Hva innebærer det så for de kristne å komme i rett stand?

Tenk på de kristne i Korint, som Paulus skrev til. I et tidligere brev til dem hadde Paulus pekt på en rekke upassende forhold i menigheten, nemlig sekterisme, at seksuell umoral ble tolerert, rettssaker blant brødre, mangel på respekt for Herrens aftensmåltid og manglende orden på møtene. (1. Korinter 1: 10—13; 5: 1; 6: 1; 11: 20, 21; 14: 26—33) Korinterne måtte derfor ’reparere’ denne situasjonen, det vil si føre den tilbake til «den rette orden», i harmoni med Guds prinsipper.

Paulus’ andre brev til dem viser at de gjorde nettopp dette. (2. Korinter 7: 11) Men Paulus var klar over at press fra verden, fra Satan og fra deres egne kjødelige tilbøyeligheter fortsatt ville få dem til å drive av fra den rette kurs fra tid til annen. Derfor rådet han dem med rette til å fortsette å la seg korrigere, til å «komme i rett stand».

Behovet for å la seg korrigere i dag

Jehovas vitner i dag må også fortsette å la seg korrigere. Satan Djevelen ’fører krig’ mot oss og prøver febrilsk å få oss til å bryte vår ulastelighet. (Åpenbaringen 12: 17; Efeserne 6: 12) Vi er også omgitt av en verdensomfattende tingenes ordning som ledes av «herskeren i luftens rike». Våre arbeidskamerater og skolekamerater kan være mennesker som ’følger lystene i sin syndige natur og lar seg lede av den’. (Efeserne 2: 2, 3) Vi har også en stadig kamp mot våre nedarvede syndige tilbøyeligheter. (Romerne 7: 18—25) Uten stadige korrigeringer kunne vi lett drive av fra den rette kurs.

Vi har et godt eksempel på dette i forbindelse med apostelen Peter. Etter at han helt riktig hadde identifisert Jesus som «Messias, den levende Guds Sønn», roste Jesus ham og sa: «Salig [lykkelig, NW] er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen.» (Matteus 16: 16, 17) Det er tydelig at Peter her tenkte riktig. Men i løpet av det tidsrom som omfattes av de neste seks versene, måtte Jesus likevel irettesette ham strengt. Da Peter fikk høre at Kristus måtte «lide mye» og «bli slått i hjel», sa han til Jesus: «Gud fri deg, Herre! Dette må ikke hende deg.» Jesu raske motsvar lød: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du tenker ikke Guds tanker, men menneskers.» — Matteus 16: 21—23, vers 23b fra NW.

Peter tenkte ut fra et kjødelig synspunkt. Hans tanker og holdning trengte korrigering. Er ikke det samme tilfellet med oss alle fra tid til annen? Er vi ikke tilbøyelige til å se tingene fra vårt eget synspunkt i stedet for fra Guds? Derfor trenger vi av og til korrigering, å komme i rett stand. Av og til kan slike korrigeringer være små, nærmest ubetydelige, slik tilfellet også er med et skip på havet. Men de kan utgjøre forskjellen mellom det å nå bestemmelsesstedet og det å lide åndelig skibbrudd. Ja, en liten korrigering nå kan spare oss for store — og kanskje smertefulle — korrigeringer senere.

Guds normer

Hvis navigasjonsutstyret på et skip ikke er riktig justert, kan man ikke foreta de rette kurskorreksjoner. Skal vi holde vårt liv på den rette kurs, trenger vi på lignende måte nøyaktig veiledning fra Guds Ord, Bibelen. «Hele Skriften er inspirert av Gud og tjenlig til opplæring, til overbevisning, til gjenoppreisning.» (2. Timoteus 3: 16, NTM) Dette inspirerte Ord holder fram Guds normer for oppførsel og tenkning. Det er nødvendig å lese regelmessig i det for å kunne følge «de rette stier». — Salme 23: 3.

Det kommer også veiledning fra ’den tro og kloke tjener’-klassen av salvede kristne. De er blitt hjulpet av Jehovas ånd til gradvis å forstå hans vilje. (Matteus 24: 45—47; Ordspråkene 4: 18) Når det kommer veiledning fra Jehovas organisasjon, gjør vi derfor klokt i å følge den, for vi kan være forvisset om at Jehova bare vil føre oss på den vei som vil være til evig gagn for oss. — Jesaja 48: 17.

Men av og til trenger vi personlig hjelp til å følge den rette kurs. I Galaterne 6: 1 kom Paulus med følgende formaning: «Brødre, dersom noen blir grepet i et feiltrinn, må dere som lever ved Ånden [som har åndelige kvalifikasjoner, NW], vise ham til rette.» De eldste og menighetstjenerne er blant dem som har slike åndelige kvalifikasjoner. Ofte vil de klart og direkte gjøre oss oppmerksom på områder hvor vi trenger å gjøre visse justeringer.

Anstrengelser påkrevd

Det er ikke alltid så lett for oss å gjøre de nødvendige forandringer i vårt liv. Tenk igjen på Peter. Han var jøde av fødsel og hadde vokst opp med det vanlige negative syn på folk av andre raser. Som han sa til hedningen Kornelius: «Dere vet at det er forbudt for en jøde å være sammen med eller besøke noen fra et annet folk.» Men da Peter forstod at det var Guds vilje at han skulle forkynne den kristne sannhet for denne mannen og hans familie, sa han: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men tar imot enhver som frykter ham og gjør rett, hva folkeslag han enn tilhører.» — Apostlenes gjerninger 10: 28, 34, 35.

Peter hadde foretatt en dramatisk endring i sin tankegang og sin holdning overfor andre folkeslag. Men han hadde tydeligvis fortsatt behov for korrigering på dette området, for noen år senere gav han etter for gruppepress og begynte å holde seg unna troende hedninger. Apostelen Paulus måtte refse ham og bruke et kraftig språk for å hjelpe ham til å korrigere sin tankegang enda mer. — Galaterne 2: 11—14.

I dag kan det på lignende måte være at en kristen har vokst opp i et miljø hvor rasediskriminering er vanlig. Når han kommer i sannheten, erkjenner han nok mentalt at Gud ikke er partisk, men fortsatt har han kanskje visse rasefordommer. Selv om han ikke er fiendtlig innstilt til mennesker av en annen rase, kan det være at han automatisk antar at de har dårlige egenskaper på grunn av sin rase. Han setter kanskje deres tålmodighet på prøve med rasistiske vitser eller bemerkninger som stadig dreier seg om raser og rasemessige forskjeller. Det kan til og med være at han ikke vil ta imot åndelige formaninger fra en medkristen fordi denne ikke klarer å uttrykke seg på en bestemt måte på grunn av sin sosiale bakgrunn eller mangel på utdannelse. Det er klart at det vil kreve store anstrengelser av en slik person å bringe sin tankegang i harmoni med Jehovas tankegang.a

Enten det nå dreier seg om rasefordommer, materialisme, sosiale aktiviteter på skolen og arbeidsplassen eller behovet for å komme på kristne møter, må vi være mottagelige for den veiledning vi får gjennom Guds Ord og hans organisasjon. Vi bør aldri føle at sunn bibelsk veiledning ikke kan anvendes på oss, og så ignorere den. Husk at de troløse israelittene sa: «[Jehovas] vei er ikke rett.» Er det ikke vi som må rette oss etter Jehovas veier? — Esekiel 18: 25, EN.

Vi gleder oss over at Jehova er oppriktig interessert i hvordan vi vandrer for hans åsyn, og at han stadig korrigerer sitt folk. Det er som Jesaja profeterte: «Dine ører skal høre et ord som lyder bak deg når dere vil vike av til høyre eller venstre: ’Dette er veien, på den skal dere gå!’» Måtte vi være mottagelige for slik kjærlig veiledning fra Jehova og være «rede til å adlyde». (Jesaja 30: 21; Jakob 3: 17, NW) Ja, la oss fortsette å la oss korrigere, slik at vår kurs vil føre oss til vårt mål — å få nyte Guds gunst i all evighet!

[Fotnote]