Spre duften av kunnskapen om Gud

«Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss med i sitt seierstog og gjennom oss sprer kunnskapen om ham som en duft, på hvert et sted.» — 2. KORINTER 2: 14.

1. Hva slags duft snakker vi om her, og hvordan må vi se på det privilegium det er å spre denne duften?

KJENNER du duften, hvor godt det lukter? Vi tenker ikke på blomsterduft, men på en billedlig duft som kommer fra de mest utsøkte skriftene på jorden. Disse skriftene er ikke bare et menneskeverk, men er den billedlige bukett som er inspirert av Ham som også skapte de duftende blomstene som pryder jorden. Det privilegium å spre denne duften av kunnskapen om Gud er en stor skatt. Ja, det er en tjeneste som er spesielt verdifull — en tjeneste som ikke alle har.

2. Når begynte Kristi disipler å spre en billedlig duft, og hva førte det til?

² Kristi disipler fikk denne dyrebare skatten på pinsedagen i år 33 e.Kr. Fylt av den hellige ånd begynte de gjennom sin aktive tjeneste for Jehova Gud å spre en billedlig duft ved å fortelle om «Guds storverk». (Apostlenes gjerninger 2: 1—4, 11) Gjennom dem ville duften av kunnskapen om Gud spre seg til andre, ikke bare til kjødelige, omskårne jøder, men også til uomskårne nasjoner, stammer, folkeslag og tungemål. (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) De sanne disipler så på denne tjenesten som noe mer verdifullt enn alle de materielle rikdommer som mennesker samler seg.

3. I hvilken utstrekning blir duften av kunnskapen om Gud spredt, og hvilket spørsmål må vi stille oss selv?

³ I dag blir det storslagne arbeid som består i å spre duften av kunnskapen om Gud, utført jorden over — i større målestokk enn noen gang tidligere i menneskenes historie. Det innebærer å forkynne for hele menneskeheten om Guds rike, som nå er opprettet, og som Jesus Kristus er den utnevnte konge i. (Matteus 6: 10; Apostlenes gjerninger 1: 8) Ser du på denne tjenesten, det å forkynne om Kongen og hans rike, som en skatt av uvurderlig verdi? Jesus Kristus, som gikk i spissen for forkynnelsen av det gode budskap om dette riket, så slik på tjenesten, og han er vårt eksempel. — Matteus 4: 17; 6: 19—21.

Gjør triumftogets vei velluktende

4. Hvordan leder Gud nå sine tjenere på jorden, ifølge 2. Korinter 2: 14, og hvilken skikk hentyder Paulus’ ord til?

⁴ Hvorfor er det å tjene Gud noe som må settes høyt? Én grunn er at de som tjener Jehova, allerede nå har det bemerkelsesverdige privilegium å bli ledet av Gud i et storslått triumftog. I 2. Korinter 2: 14 leser vi: «Gud være takk, som i [i samfunn med, NW] Kristus alltid fører oss med i sitt seierstog og gjennom oss sprer kunnskapen om ham som en duft, på hvert et sted.» Disse ordene av apostelen Paulus hentyder tydeligvis til den skikk i oldtiden å ha seierstog.a

5, 6. a) Hva fant sted under triumftogene i det gamle Roma, og hva betydde den velluktende duften for de forskjellige som var med i dem? b) Hva er den åndelige anvendelsen av illustrasjonen i 2. Korinter 2: 14—16?

⁵ På den romerske republikks tid var en av de største æresbevisninger som senatet kunne gi en seirende hærfører, å la ham feire sin seier med et kostbart triumftog. Det romerske opptoget gikk langsomt bortover Via Triumphalis og oppover den svingete veien til Jupitertemplet på toppen av Kapitol. De kongene, prinsene og hærførerne som var blitt tatt til fange i krigen, og deres barn og ledsagere ble ført av sted i lenker, ofte kledd nakne, til deres skam og ydmykelse.

⁶ Mens prosesjonen gikk gjennom Roma, kastet folk blomster foran seierherrens vogn, og langs hele ruten brant det velluktende røkelse. Denne duften betydde ære og et tryggere liv for de seirende soldatene. Men den betydde død for de ubenådede fangene som skulle henrettes når opptoget var over. Dette kaster lys over Paulus’ åndelige anvendelse av illustrasjonen i 2. Korinter 2: 14—16. Dette bildet fremstiller Paulus og hans medkristne som trofaste undersåtter av Gud som er «i samfunn med Kristus» og blir ledet av Gud i hans storslåtte seierstog langs en velluktende vei.

En duft av liv eller en lukt av død

7, 8. a) Hvordan sprer Jehovas vitner duften av kunnskapen om Gud? b) Hvordan reagerer de som blir frelst, når Jehovas vitner sprer den billedlige duften? c) Hvordan reagerer de som går til grunne?

⁷ Når Jehovas vitner overalt utbrer Bibelens sannheter om Guds rike med Kristus som konge, sprer og åpenbarer de overalt duften av kunnskapen om den nådige Gud hvis sannhet har frigjort dem fra falsk religion. De marsjerer seirende videre i Jehovas tjeneste. De offer de bringer i form av tjeneste som vitner for ham og hans konge, er som velbehagelig røkelse for ham. Vi kan derfor forstå hva apostelen mente da han sa: «Vi er som en Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: for dem som går fortapt, en duft av død til død, for dem som blir frelst, en duft av liv til liv [en vital duft som gir liv, The New English Bible; den forfriskende duft av livet selv, Phillips’ oversettelse].» — 2. Korinter 2: 15, 16.

⁸ Oppriktige mennesker med en velvillig innstilling merker hvor velluktende den kunnskap om Jehova som hans vitner sprer, er. For slike mennesker har vitnearbeidet en duft av sunnhet og liv, av levende, livgivende sannhet. De takker Jehova og hans konge og slutter seg til triumftoget, og de roper høyt: «Seieren tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.» (Åpenbaringen 7: 10) De puster inn sannheten om Riket. Den er en forfriskende duft av liv som fører til liv. Men Satan og hans demoner har fordervet luktesansen til dem som holder fast ved falsk religion, slik at de holder seg for nesen og med forakt forkaster sannheten. For «dem som går fortapt», er sannheten og de som trofast forkynner den, en duft av død som fører til døden, en «dødens lukt», som New International Version gjengir det. Phillips’ oversettelse lyder: «For den sistnevnte synes den å være den dødelige lukt av undergang.»

9. Hvilket spørsmål stiller så Paulus, hvordan vil du besvare det, og hvorfor?

⁹ «Og hvem er tilstrekkelig kvalifisert til dette?» spør apostelen videre. (2. Korinter 2: 16, NW) Med andre ord: «Og hvem kan være kvalifisert til den slags arbeid?» (The Jerusalem Bible) Eller: «Og hvem er kompetent til en slik tjeneste?» (Weymouths oversettelse) Det bibelske svaret er: Jehovas vitner! Hvorfor? Jo, for bare innviede personer som er ærlige og oppriktige, som ikke er ute etter egen vinning, og som taler den rene og skjære sannhet uten å inngå kompromiss med falsk religion, er kvalifisert til dette arbeidet som består i å spre duften av kunnskapen om Gud. — Kolosserne 1: 3—6, 13; 2. Timoteus 2: 15.

10. Hvorfor er ikke presteskapet kvalifisert til det arbeidet som består i å spre duften av kunnskapen om Gud?

¹⁰ Kristenhetens presteskap, som er interessert i å stå i et godt forhold til denne verden, er ikke kvalifisert og kompetent til denne uselviske tjenesten. Hvorfor ikke? Nei, for det oppfyller ikke det kravet som fremgår av Paulus’ uttalelse: «Vi er . . . ikke lik mange andre, som forfusker og driver handel med Guds ord, men med et oppriktig sinn, ja, sendt av Gud og for Guds ansikt taler vi i Kristus.» (2. Korinter 2: 17) Eller som Norsk Bibel, 1988, gjengir det: «Vi er ikke, som mange andre, slike som forfalsker Guds ord for å tjene på det. Men i renhet, ja, som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.»

11, 12. a) Hvorfor driver ikke Jehovas vitner «handel med Guds ord» når de tar imot bidrag? b) Hva framholder Jehovas vitner, i kontrast til den forfuskede versjon av kristendommen mange har ervervet seg?

¹¹ Jehovas vitner er sendt av Gud, og de utfører sitt vitnearbeid «for Guds ansikt», under Guds øyne. Det at de skaffer interesserte personer bøker og andre publikasjoner som forklarer Guds Ord, og tar imot frivillige bidrag til det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet, betyr ikke at de driver handel med Guds Ord og forfusker eller forfalsker det. Slike bidrag hjelper dem simpelthen til å spre kunnskapen om Gud til enda flere.

¹² Svært mange i vår tid har bevisst eller ubevisst ervervet seg en forfusket versjon av kristendommen, for den passer deres selviske ønsker og hemmer ikke deres livsstil. De tror at Gud godtar dem fordi de hevder at de elsker ham i sitt hjerte. Men når noen viser dem at deres trosoppfatninger og oppførsel er i strid med Guds Ord, fordreier de Bibelen for å heve sine personlige meninger over den rette bibelske forståelse. (Matteus 15: 8, 9; 2. Peter 3: 16) Men Jehovas vitner framholder den rene, uforfalskede sannhet fra Bibelen. De frembringer dermed en vellukt som er antagelig for Gud og for hans sanne tilbedere. På den måten driver de bort alle de religiøse tradisjoner og andre ting som hindrer folk i å få den sanne kunnskap om Gud.

13. Hvem foruten de salvede kristne går i Guds triumftog, og hva gjør de overalt hvor de går?

¹³ Det er ikke bare de salvede kristne, men også den ’store skare’ av «andre sauer» som allerede nå har det enestående privilegium å være med i Guds triumftog i samfunn med Kristus, for Rikets seier er nær. (Åpenbaringen 7: 4, 9; Johannes 10: 16) I forventning om ytterligere seirer som vår seierrike konge vil vinne, sprer vi overalt hvor vi går, den livgivende kunnskap om Gud som en vellukt eller dyrebar røkelse for dem som har et hjerte som lengter etter sannhet og rettferdighet. For et privilegium for dem som er kvalifisert til dette bemerkelsesverdige arbeidet! — Johannes 17: 3; Kolosserne 3: 16, 17.

Bemyndiget til å spre vellukt

14. Hvorfor trenger ikke de som sprer duften av kunnskapen om Gud, noen bemyndigelse fra mennesker?

¹⁴ Trenger de som sprer duften av kunnskapen om Gud og hans rike, noe eksamensbevis eller noen attest fra mennesker om at de er bemyndiget? Nei! Vi er allerede bemyndiget, utnevnt, som vitner for universets Overherre. Vi trenger derfor ikke å nøle med å gå ut og spre duften av det gode budskap om Guds rike. Husk at Jehova leder oss. Jesus utførte sin tjeneste under «motstand fra syndere». (Hebreerne 12: 3) Men som Bibelen forteller, utførte han et stort forkynnelsesarbeid, og det anbefaler ham og er et tegn på at han var en sann tjener for Jehova Gud.

15. Hvordan viste apostelen Paulus at de sanne kristne ikke trenger «anbefalingsbrev»?

¹⁵ Apostelen Paulus imøtegikk en lignende innvending på sin tid med dette argumentet: «Begynner vi nå igjen å anbefale oss selv? Eller trenger kanskje vi anbefalingsbrev fra dere eller til dere, slik som visse andre? Nei, dere er selv vårt anbefalingsbrev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker. For dere fremtrer som et Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på tavler av stein, men i menneskers hjerter.» — 2. Korinter 3: 1—3.

16. Hva slags brev viser Jehovas vitner til som vitnesbyrd om at deres tjeneste er fra Gud?

¹⁶ Verdslige myndigheter anerkjenner ikke vårt oppdrag som Jehovas vitner. Men la vårt arbeid, som består i å spre duften av kunnskapen om Jehova, tale for seg selv! Dette arbeidet kan ikke utraderes, selv om enkelte nekter å lese dette vitnesbyrdet om vår tjeneste. Prester viser til sine utnevnelsesdokumenter fra kirkelige organer. Men det er bare papir, menneskers ord. Jehovas vitner derimot viser til Guds Ord og er selv levende vitnesbyrd. Den store skare av «andre sauer» som er blitt nådd med det gode budskap om Guds rike, er også blitt samlet sammen på Jehovas konges høyre side. (Matteus 25: 33, 34) Alle disse er vårt anbefalingsbrev, et brev som vi som Jehovas vitner bærer overalt i vårt hjerte og sinn, og som vi tillitsfullt kan vise fram. De som tar standpunkt for Guds universelle overherredømme og tjener Gud i samfunn med Jehovas vitner, er selv et anbefalingsbrev som ikke kan unngå å bli lest og kjent av alle mennesker.

17. Hvordan er vårt «Kristi brev» skrevet, og hvorfor sier Paulus at det er skrevet i menneskers hjerter?

¹⁷ De som utøver falsk religion, blir sinte og misunnelige når de leser dette. Men den voksende store skare av «andre sauer» er et anbefalingsbrev fra Jesus Kristus, den gode hyrde, som bruker alle Jehovas vitner i sitt hyrdearbeid. Vi er den penn, det menneskelige redskap, som han bruker for å skrive dette brevet. Det er ikke skrevet med blekk som kan viskes ut, men med Guds ånd, hans virksomme kraft, som virker i oss. Det er ikke som i tilfellet med Moses, da De ti bud ble skrevet med Guds finger på to steintavler. Vårt brev er skrevet på kjøttavler, i menneskers hjerter, ettersom vår åndelige tjeneste fører til en forandring i sinn og hjerte hos dem som tar imot det velluktende gode budskap.

18. Hvilket resultat gjør at de som tar imot det gode budskap, blir et anbefalingsbrev?

¹⁸ Vårt arbeid med Guds Ord har satt sitt preg på dem som i takknemlighet har tatt imot det gode budskap, og har medført bemerkelsesverdige forandringer. Deres avgjørelse om å tjene Gud har ikke vært et plutselig innfall som følge av at en predikant som har appellert til følelsene, har vakt en glød hos dem. Nei, den er et resultat av en varig forvandling av deres liv basert på Bibelens krystallklare sannheter. Kjærlighet til den sanne Gud, Jehova, motiverer dem til å ’legge vekk den gamle personlighet med dens bedragerske ønsker og ta på den nye personlighet’, som innebærer at de legger «Åndens frukt» for dagen. (Efeserne 4: 20—24, NW; Galaterne 5: 22, 23) Resultatet gjør dem derfor til et anbefalingsbrev. Det taler et mye tydeligere språk enn om vi hadde et bokstavelig brev som var skrevet av oss eller av en synlig organisasjon som sendte oss.

19. Hvordan beskriver Paulus kvalifikasjonene til dem som er «tjenere for en ny pakt», og hvilken virkning har deres arbeid hatt på den store skare?

¹⁹ I 2. Korinter 3: 4—6 (NW) sier Paulus videre: «Nå har vi ved Kristus denne slags tillit til Gud. Ikke slik å forstå at vi av oss selv er tilstrekkelig kvalifisert så vi kan regne noe for å komme fra oss selv, men det at vi er tilstrekkelig kvalifisert, kommer fra Gud, som i sannhet har gjort oss tilstrekkelig kvalifisert til å være tjenere for en ny pakt.» Selv om det bare er de som tilhører den salvede rest, som er «tjenere for en ny pakt», har deres arbeid hatt virkning på den store skare av «andre sauer», og det vil ennå berøre utallige slike «andre sauer» som fortsatt skal samles inn. Dette er den tillit som alle Jehovas vitner har til Jehova Gud ved Kristus Jesus. Den salvede rest oppmuntrer i takknemlighet den store skare av «andre sauer» til å delta helhjertet i «brevskrivningen», den tjenesten Jesus Kristus forutsa i Matteus 24: 14 og Matteus 28: 19, 20.

20. a) Hva viser rapporten i årboken med hensyn til dem som sprer duften av kunnskapen om Gud? b) Hva kan vi alle si om våre kvalifikasjoner i forbindelse med «brevskrivningen»?

²⁰ Det er dette de har gjort, slik det tydelig fremgår av rapporten i Jehovas vitners årbok for 1990, hvor det vises at Jehovas vitner sprer duften av kunnskapen om Gud i 212 land. De utgjør over 3 787 000 aktive forkynnere, og bare i fjor brukte de omkring 835 millioner timer i forkynnelsen av dette gode budskap om Riket. Ved Herrens aftensmåltid i fjor var det 9 479 064 til stede. Både den salvede rest og de som tilhører den store skare av «andre sauer», kan si: «Det at vi er tilstrekkelig kvalifisert, kommer fra Gud.» Eller som The Jerusalem Bible uttrykker det: «Alle våre kvalifikasjoner kommer fra Gud.»

21. Hva bør vi alle gjøre, og hvorfor?

²¹ Spre derfor den livgivende duft av Guds kunnskap på hvert et sted! La luften i det distrikt din menighet er tildelt, fylles med duften av kunnskapen om Jehova. Som en seirende, teokratisk Hærfører vil han føre deg i sitt seierstog etter hvert som alle hans vitner går framover i denne herlige tjeneste i vår tid.

[Fotnote]

Hva svarer du?

◻ Hvilken illustrasjon bruker Paulus i 2. Korinter 2: 14—16?

◻ Hvilken virkning har det på andre at duften av kunnskapen om Gud blir spredt?

◻ Bare hvem er kvalifisert til dette arbeidet, og hvorfor?

◻ Hvorfor trenger ikke de som sprer vellukten, bokstavelige anbefalingsbrev for å utføre sitt arbeid?