«Ransak dere selv om dere er i troen!»
Viktige punkter fra 2. Korinter
APOSTELEN Paulus var interessert i de kristne i Korint. Hvordan ville de se på den veiledningen han gav i sitt første brev til dem? Han befant seg i Makedonia da Titus kom dit med den positive melding at brevet hadde gjort dem bedrøvet og fått dem til å angre og omvende seg. Det var til stor glede for Paulus. — 2. Korinter 7: 8—13.
Paulus skrev det andre brevet til korinterne fra Makedonia, sannsynligvis etter første halvdel av år 55 e.Kr. I dette brevet drøftet han de tiltak som ble gjort for å holde menigheten ren. Han bygde også opp et ønske hos mottagerne om å gi bidrag til nødstilte trosfeller i Judea, og han forsvarte sin stilling som apostel. Mye av det Paulus skrev, kan hjelpe oss til å ’ransake oss selv om vi er i troen’. (13: 5) Hva kan vi så lære av dette brevet?
En tjener for den Gud som gir trøst
Apostelen pekte på at liksom Gud trøster oss i all vår nød, bør også vi trøste andre og be for dem. (1: 1 til 2: 11) Paulus og hans medarbeidere hadde vært i stor fare, men Gud hadde reddet dem. Korinterne kunne også være til hjelp for dem ved å be for dem, liksom vi bør be for andre som tar imot den sanne tro. Hvordan gikk det med den umoralske mannen som ble omtalt i 1. Korinter, kapittel 5? Han var tydeligvis blitt utstøtt, men hadde angret. Det må ha vært til stor trøst for ham da korinterne lot ham få tilgivelse og kjærlig gjenopptok ham i fellesskapet.
Paulus’ ord kan øke vår verdsettelse av den kristne tjeneste og styrke vår standhaftighet i den sanne tro. (2: 12 til 6: 10) Tjenere for den nye pakt har det privilegium å være med i et «seierstog» som blir ledet av Gud. Paulus og hans medarbeidere kunne delta i denne verdifulle tjenesten på grunn av den nåde som ble vist dem. I likhet med dem deltar også de salvede i vår tid i en forsoningens tjeneste. Og alle Jehovas vitner gjør andre rike ved sin tjeneste.
Fullfør helliggjørelsen og vær gavmild
Paulus opplyser oss om at kristne Ordets tjenere må fullføre sin helliggjørelse i frykt for Jehova. (6: 11 til 7: 16) Hvis vi skal kunne stå fast i troen, må vi unngå å trekke i ulikt spann sammen med vantro, og vi må bli renset fra kjødelig og åndelig urenhet. Korinterne foretok en renselse ved å utstøte den umoralske overtrederen, og Paulus gledet seg over at hans første brev hadde gjort dem bedrøvet og fått dem til å angre og omvende seg, så de kunne bli frelst.
Vi får også vite at gudfryktige Ordets tjenere blir lønnet for sin gavmildhet. (8: 1 til 9: 15) Med hensyn til det å gi bidrag til nødstilte «hellige» henviser Paulus til makedoniernes fine eksempel. De hadde gitt over evne, og han håpet at korinterne ville være like gavmilde. De burde følge sitt hjerte når de gav — og det bør vi også gjøre — for «Gud elsker en glad giver» og lønner sitt folk for all slags gavmildhet.
Paulus — en omsorgsfull apostel
Når vi utretter noe i Jehovas tjeneste, bør vi rose oss i ham og ikke skryte av oss selv. (10: 1 til 12: 13) Det er jo bare ved hjelp av åndelige våpen som «har sin kraft fra Gud», at vi kan rive ned falske tankebygninger. De skrytende «overapostlene» blant korinterne kunne ikke måle seg med Paulus når det gjaldt å vise utholdenhet som en Kristi tjener. Men for at han ikke skulle bli hovmodig, unnlot Gud å fjerne hans «torn i legemet» — som muligens kan ha vært svaksynthet eller nettopp disse falske apostlene. Paulus ville heller rose seg av sin svakhet, slik at «Kristi kraft» kunne være over ham som et telt (NW). Som et menneske som var standhaftig i troen, hadde han vist at han ikke stod tilbake for «overapostlene». Korinterne hadde vært vitne til at Paulus hadde gjort en apostels tegn blant dem «med stor tålmodighet: tegn, under og mektige gjerninger».
Som en Ordets tjener og som apostel var Paulus opptatt av sine medtroendes åndelige interesser, og det bør vi også være. (12: 14 til 13: 13) Han ville «gjerne bruke alt, ja, selv bli brukt opp for deres skyld». Men Paulus var redd for at han når han kom til Korint, ville finne noen som ikke hadde angret sin umoral. Han rådet derfor alle til stadig å ransake seg selv for å se om de var i troen, og han bad om at de ikke måtte «gjøre noe ondt». Til slutt oppfordret han dem til å glede seg, til å sørge for at alt kom i rett stand, til å vise enighet og holde fred. Dette er gode råd til oss også!
En stadig selvransakelse
Paulus’ andre brev til de kristne i Korint viser altså hvordan vi på forskjellige måter kan ransake oss selv til enhver tid for å se om vi er i troen. Hans ord bør få oss til å trøste andre, liksom Gud trøster oss i all vår nød. Det apostelen sa om den kristne tjeneste, bør gjøre oss motivert til å utføre vår tjeneste trofast og fullføre vår helliggjørelse i frykt for Jehova.
Når vi følger Paulus’ veiledning, vil det kanskje gjøre oss mer gavmilde og hjelpsomme. Men hans ord bør få oss til å rose oss i Jehova og ikke skryte av oss selv. De bør føre til at vår kjærlige omtanke for våre medtroende blir enda større. Disse og andre punkter i 2. Korinter kan virkelig hjelpe oss til å ’ransake oss selv om vi er i troen’.
[Ramme/bilde på side 26]
REFLEKTER JEHOVAS HERLIGHET: Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med lovtavlene, strålte det av ansiktet hans fordi Gud hadde talt med ham. (2. Mosebok 34: 29, 30) Paulus nevnte dette og sa: «Vi blir alle, mens vi med utilslørte ansikter lik speil reflekterer Jehovas herlighet, forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet, nøyaktig som det blir gjort av Jehova, Ånden.» (2. Korinter 3: 7—18, vers 18 fra NW) Håndspeil ble før i tiden laget av metall, for eksempel bronse eller kobber. Overflaten ble blankpolert, så den skulle reflektere godt. De salvede reflekterer liksom speil Guds herlighet, som skinner på dem fra Jesus Kristus. Derved blir de gradvis ’forvandlet til det bilde’ som blir formidlet av Jehovas Sønn, som gjenspeiler Guds herlighet. (2. Korinter 4: 6; Efeserne 5: 1) Ved hjelp av den hellige ånd og Bibelens ord skaper Gud i dem et ’nytt menneske’ eller en ’ny personlighet’ (NW), som gjenspeiler hans egne egenskaper. (Efeserne 4: 24; Kolosserne 3: 10) Enten vi har et himmelsk eller et jordisk håp, bør vi legge en slik personlighet for dagen og glede oss over det privilegium å gjenspeile Guds herlighet i vår tjeneste.
[Ramme/bilde på side 27]
«RETTFERDS VÅPEN»: Paulus og hans medarbeidere viste seg som Guds tjenere blant annet «ved rettferds våpen på høyre og venstre side». (2. Korinter 6: 3—7, EN) Høyre hånd ble brukt til å svinge sverdet og venstre til å holde skjoldet. Paulus og hans medarbeidere kunne bli angrepet fra alle kanter, men de var rustet til åndelig krigføring. De førte åndelig krig mot falske lærere og ’overapostler’ for at menigheten i Korint ikke skulle bli forledet til å oppgi sin hengivenhet for Kristus. Paulus tydde ikke til slike våpen som syndige mennesker gjerne benytter seg av — sluhet, bedrag og list. (2. Korinter 10: 8—10; 11: 3, 12—14; 12: 11, 16) Nei, han brukte «våpen» som var rettferdige eller redelige midler til bruk i arbeidet for den sanne tilbedelses sak, uansett hvilke angrep han ble utsatt for. Jehovas vitner bruker nå slike «rettferds våpen» i samme hensikt.