Paulus’ trengsler i Asia

13, 14. a) Hvordan beskrev Paulus den alvorlige trengselen han ble utsatt for i Asia? b) Hvilken hendelse kan Paulus ha hatt i tankene?

¹³ De former for lidelser som menigheten i Korint hadde erfart fram til dette tidspunktet, kunne ikke sammenlignes med de mange trengslene som Paulus måtte utholde. Derfor kunne han gi dem denne påminnelsen: «Vi ønsker ikke at dere skal være uvitende, brødre, om den trengsel som vi ble utsatt for i distriktet Asia, at vi var under et press som langt overgikk våre krefter, så vi var meget usikre endog med hensyn til vårt liv. Ja, vi følte på oss at vi hadde fått dødsdommen. Dette var for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på den Gud som oppreiser de døde. Fra noe så stort som døden reddet han oss og vil han redde oss; og vårt håp står til ham, at han også fortsatt vil redde oss.» — 2. Korinter 1: 8—10.

¹⁴ Enkelte bibelkommentatorer mener at Paulus siktet til opptøyene i Efesos, som ikke bare kunne ha kostet Paulus livet, men som også innebar livsfare for de to makedoniske reisefellene hans, Gaius og Aristarkus. Disse to kristne mennene ble med makt ført inn i et teater som var fullpakket av en pøbelaktig forsamling som «skrek i omkring to timer: ’Stor er efesernes [gudinne] Artemis!’» Til slutt klarte byskriveren å roe folkemengden. Det at Gaius og Aristarkus kom opp i denne livsfarlige situasjonen, må ha gjort Paulus svært bekymret. Ja, han ville gå inn i teatret og resonnere med den fanatiske forsamlingen. Men andre hindret ham i å risikere livet på denne måten. — Apostlenes gjerninger 19: 26—41.

15. Hvilken ytterst kritisk situasjon kan det være at Paulus beskrev i 1. Korinter 15: 32?

¹⁵ På den annen side kan det være at Paulus beskrev en situasjon som var langt mer kritisk enn den ovennevnte hendelsen. I sitt første brev til korinterne stilte han spørsmålet: «Hvis jeg på menneskers vis har kjempet med villdyr i Efesos, hvilket gagn har jeg da av det?» (1. Korinter 15: 32) Dette utsagnet kan bety at Paulus’ liv ikke bare ble truet av dyrlignende mennesker, men også av bokstavelige villdyr på stadionet i Efesos. Forbrytere ble noen ganger straffet ved at de ble tvunget til å kjempe mot villdyr foran øynene på blodtørstige tilskuere. Hvis Paulus’ ord betyr at han hadde stått overfor bokstavelige villdyr, må han i siste øyeblikk ha blitt mirakuløst reddet fra en grusom død, akkurat som Daniel ble reddet fra gapet på bokstavelige løver. — Daniel 6: 22.

16. a) Hvorfor kan mange Jehovas vitner sette seg i Paulus’ sted når han forteller om de trengslene han ble utsatt for? b) Hva kan vi være sikker på når det gjelder dem som har mistet livet for sin tros skyld? c) Hvilken god virkning har det hatt at kristne med nød og neppe har unnsluppet døden?

¹⁶ Mange kristne i vår tid kan sette seg i Paulus’ sted når han forteller om de trengslene han ble utsatt for. (2. Korinter 11: 23—27) Også i dag har kristne vært ’under et press som langt har overgått deres krefter’, og mange har kommet opp i situasjoner der de ’har vært meget usikre med hensyn til sitt liv’. (2. Korinter 1: 8) Noen er blitt drept av massemordere og grusomme forfølgere. Vi kan være sikker på at Guds trøstende kraft satte dem i stand til å holde ut, og at de døde med sitt hjerte og sinn vendt mot oppfyllelsen av det håp de hadde, enten det dreide seg om et himmelsk eller et jordisk håp. (1. Korinter 10: 13; Filipperne 4: 13; Åpenbaringen 2: 10) I andre tilfeller har Jehova grepet inn og reddet våre brødre fra døden. De som har opplevd en slik utfrielse, har utvilsomt fått økt tillit til «den Gud som oppreiser de døde». (2. Korinter 1: 9) Etterpå har de vært i stand til å tale med enda større overbevisning når de har gjort andre kjent med Guds trøsterike budskap. — Matteus 24: 14.