«Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep.» — EFESERNE 6: 11.

7. Hvorfor kan Satan konsentrere seg om Jehovas folk?

⁷ Den store motstander er ikke uvirksom. (1. Peter 5: 8) Det er kanskje derfor det finnes et engelsk ordtak som går ut på at Djevelen finner beskjeftigelse for uvirksomme hender. Han er oppsatt på å forderve alle sanne kristne. (2. Timoteus 3: 12) Og han kan konsentrere seg om Jehovas folk av den enkle grunn at han allerede har resten av verden i sin makt. (1. Johannes 5: 19, LB) Våre dagers verden er Satans verden. Han er dens fyrste og gud enten folk er klar over det eller ikke. (Johannes 12: 31; 2. Korinter 4: 4) Han vil derfor benytte seg av enhver listig og lumsk handling eller påvirkning i den hensikt å forderve Jehovas tjenere enkeltvis eller kollektivt. La oss se nærmere på noen av hans fremgangsmåter. — Markus 4: 14, 15; Lukas 8: 12.

Satans listige og lumske handlinger

8. Hvilke fordeler har Satan i sine angrep mot oss?

⁸ Satan har hatt god tid på seg til å studere den menneskelige psykologi og analysere menneskenaturen med alle dens medfødte og ervervede skavanker. Han vet hvordan han skal spille på våre svakheter og vår forfengelighet. Hvordan ligger det an hvis din fiende kjenner dine svakheter, mens du selv ikke er klar over dem? I så fall står du dårlig rustet til å forsvare deg, for din åndelige rustning vil da ha brister som du ikke kjenner til. (1. Korinter 10: 12; Hebreerne 12: 12, 13) En skotsk dikter sier ganske treffende: ’Tenk om det var en makt som kunne gi oss evnen til å se oss selv som andre ser oss! Da kunne vi bli spart for mange dumheter.’

9. Hvilke sørgelige følger kan det få hvis vi unnlater å granske oss selv og forandre oss?

⁹ Er vi villig til å se oss selv som andre ser oss — og spesielt slik som Gud eller Satan ser oss? Da må vi være villig til å vurdere og analysere oss selv ærlig og oppriktig, og vi må være villig til å forandre oss. Det er så lett å bedra seg selv. (Jakob 1: 23, 24) Vi kan ha en tendens til å rettferdiggjøre vår egen handlemåte. (Jevnfør 1. Samuelsbok 15: 13—15, 20, 21, 24.) Det er så lett å si: «Det er jo ingen som er fullkommen!» Det er nettopp det Satan vet, og han benytter seg av vår ufullkommenhet. (2. Samuelsbok 11: 2—27) Det må være trist for en som har levd noen år og er blitt middelaldrende, å oppdage at han er blitt venneløs på grunn av sin despotiske, kalde eller uvennlige holdning overfor andre gjennom mange år, eller å måtte erkjenne at han har gjort lite eller ingenting for å gjøre andre mennesker lykkelige. Satan har kanskje på sin listige måte klart å lede oss gjennom livet ved å benytte seg av vår medfødte selviskhet til å forblinde oss. Vi har i så fall ikke oppfattet hva et sant kristent sinnelag egentlig går ut på — kjærlighet, medfølelse og godhet. — 1. Johannes 4: 8, 11, 20.

10. Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv, og hvorfor?

¹⁰ Hvis vi skal holde stand mot Satan, må vi derfor granske oss selv. Har du en svakhet som Satan kan benytte seg av, eller som han allerede benytter seg av? Har du et ego som utgjør et problem? Må du alltid være nummer én? Er stolthet ditt hemmelige motiv? Forkvakles din personlighet av sjalusi, misunnelse eller pengekjærhet? Er du bråsint? Er du kald og kynisk? Eller er du overfølsom når noen kommer med forslag eller kritikk? Stiller du deg motvillig eller kanskje helt avvisende til veiledning? Hvis vi kjenner oss selv, kan vi rette på slike svakheter, forutsatt at vi er ydmyke. Ellers stiller vi oss åpne for Satans angrep. — 1. Timoteus 3: 6, 7; Hebreerne 12: 7, 11; 1. Peter 5: 6—8.

11. Hvilke lumske metoder kan Satan benytte seg av for å forsøke å undergrave vår åndelighet?

¹¹ Satan kan også undergrave vår åndelighet på en lumsk og snikende måte. Kanskje vi misliker en fremgangsmåte som blir fulgt i menigheten eller i organisasjonen. Ofte kjenner vi ikke de faktiske forhold og trekker forhastede slutninger. Hvis vårt forhold til Jehova er svakt, skal det ikke mye til før vi får negative tanker og begynner å tvile på sannheten. Noen leter da etter unnskyldninger for å unndra seg de forpliktelsene sannheten pålegger dem. Satan fyller deretter deres hjerte med illojalitet og forræderi. Det fører snart til frafall, og Satan fryder seg. — Lukas 22: 3—6; Johannes 13: 2, 27; 2. Johannes 9—11.

12. a) Hva har noen latt seg påvirke til av Satan? b) Hvordan forleder Satan mange til å bli umoralske?

¹² Noen lar seg påvirke så sterkt av Satan at de først begår grove synder som kvalifiserer til utstøtelse, og dernest tyr til løgn og bedrag for å føre menighetens eldste bak lyset. I likhet med Ananias og Saffira innbiller de seg at de kan bedra englene og Guds hellige ånd. (Apostlenes gjerninger 5: 1—10) I de senere år er det mange tusen som er blitt fanget i den umoralens snare som Satan har satt opp. Djevelen vet at menneskenes seksuelle drifter er sterke, og gjennom sin verdensordning fremhever, forkvakler og forderver han seksualitetens rolle. (4. Mosebok 25: 1—3) Ugifte kristne kan bli fristet til å begå forskjellige former for utukt. (Ordspråkene 7: 6—23) Hvis gifte kristne ikke passer på sitt hjerte og sinn, kan de lett komme til å oppføre seg svikefullt og bedra sin ektefelle, som de høytidelig har lovt å være tro mot. — 1. Korinter 6: 18; 7: 1—5; Hebreerne 13: 4.

13. a) Hvordan kan fjernsynet forme våre tanker? b) Hvordan kan vi motstå denne påvirkningen?

¹³ Vi lever i en verden som er preget av løgn, bedrag og vold. Satan benytter seg fullt ut av mediene til å besmitte andre med denne fordervede mentaliteten. Fjernsynsserier eller såpeoperaer handler ofte om folk med et tiltrekkende utseende som lever et liv i gjensidig bedrag. Hvis vi lar oss påvirke av slike menneskers tenkemåte, kan vi snart komme ut på skråplanet ved at vi først tillater oss å begå «mindre» synder og deretter «større». Satans lumske impulser kan lett snike seg inn i vår tankegang. Hvordan kan vi motstå slike impulser? Paulus sa: «La ikke djevelen slippe til.» Det betyr også at du må passe på hvem du slipper inn i hjemmet ditt gjennom fjernsynet. Burde vi ikke avsky tanken på å la voldsforbrytere og umoralske mennesker med et skittent språk få trenge seg inn hos oss — og forurense atmosfæren i stuene våre? — Efeserne 4: 23—32.

Hvordan kan vi holde stand mot Satan og være trofaste mot Gud?

14. Hvilke to betingelser må vi oppfylle for å kunne holde stand mot Satan, og hva innebærer dette?

¹⁴ Hvordan kan vi ufullkomne skapninger bevare vår ulastelighet når vi har en slik mektig, overmenneskelig fiende imot oss? Løsningen ligger i Jakobs ord: «Bøy dere da for Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere.» (Jakob 4: 7) Legg merke til at Jakobs veiledning har to sider. Samtidig med at vi står Djevelen og hans vilje imot, må vi bøye oss inn under Guds vilje. Det innebærer at vi må elske Guds vilje og hate Satans vilje. (Romerne 12: 9) Jakob sier videre: «Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, rens hjertene, dere som har et delt sinn!» (Jakob 4: 8) Ja, hvis vi skal kunne holde stand mot Satan, kan vi ikke være halvhjertete og ubesluttsomme. Vi kan ikke sette vår ulastelighet på spill ved å se hvor nær vi kan komme grensen av det tillatte. Vi må ’hate det onde’ fullt ut. — Salme 97: 10.

15. Hvorfor er det viktig å ha «Guds fulle rustning» på seg? Belys dette med et eksempel.

¹⁵ Efeserne, kapittel 6, gir oss spesiell veiledning i hvordan vi kan holde stand mot Satan. Hvordan kan vi etter det Paulus her sier, holde stand mot Satans «kunstgrep» (GN), «listige angrep» (EN) eller «lumske angrep»? (Efeserne 6: 11) Slik lyder hans veiledning: «Ta på Guds fulle rustning.» Når det er tale om en ’full rustning’, innebærer det at vi ikke kan ha en slapp holdning til kristendommen, liksom en romersk soldat ikke kunne være skjødesløs når han forberedte seg til kamp. Hvordan ville det gå med soldaten hvis han iførte seg hele rustningen unntatt skjoldet og hjelmen? Han kunne ha tenkt som så: ’Skjoldet er jo temmelig stort, og hjelmen er tung. Disse tingene veier så mye, og egentlig trenger jeg dem ikke.’ Prøv å forestille deg en romersk soldat som har rustet seg til kamp, men som mangler sine viktigste forsvarsmidler. — Efeserne 6: 16, 17.

16. a) Hvordan må vi følge Jesu eksempel når vi bruker vårt «sverd»? b) Hvordan kan vi verge oss mot Satans «brennende piler», og hva vil det føre til?

¹⁶ Du kan jo også prøve å forestille deg en soldat som mangler sverd. «Åndens sverd» egner seg godt til forsvar, for det kan brukes til å feie vekk de våpnene som Satan bruker mot de kristne. Vårt «sverd» bør alltid være for hånden. Det vil det være hvis vi ikke forsømmer vårt personlige studium og familiestudiet. Men dette «sverd, som er Guds ord», er først og fremst vårt angrepsvåpen. Jesus brukte det på begge måter. (Matteus 4: 6, 7, 10; 22: 41—46) Det samme må vi gjøre. Vi må stadig skjerpe vår forståelse av sannheten. Vi kan ikke bevare vår åndelighet bare ved hjelp av det vi lærte i løpet av de første månedene eller årene vi var i sannheten. Hvis vi ikke stadig opprettholder den åndelige virksomheten i vårt sinn, vil vårt åndelige syn etter hvert bli uklart, og vår nidkjærhet for Jehovas sanne tilbedelse vil avta. Da vil vi også bli svake åndelig sett. Det vil igjen føre til at vi mister evnen til å slå tilbake angrep fra slektninger, venner, bekjente og frafalne som kanskje spotter vår tro. Men Gud vil frelse oss fra Djevelen og hans «brennende piler» hvis vi stadig sørger for å være iført «Guds fulle rustning». — Jesaja 35: 3, 4.

17, 18. Hvem har vi kamp mot, og hvordan kan vi vinne?

¹⁷ Paulus viste tydelig hvor farefull den kristne kamp er. Han skrev: «For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» (Efeserne 6: 12) Hvordan kan vi små mennesker gjøre motstand og gå seirende ut av en kamp mot en slik overmakt? Paulus gjentar det han ønsker å fremheve: «Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt [etter at dere har gjort alt grundig, NW].» (Efeserne 6: 13) Vi bør spesielt merke oss ordene «etter at dere har gjort alt grundig». Det kan altså ikke være tale om en halvhjertet eller redusert kristendom. — 1. Johannes 2: 15—17.

¹⁸ La oss derfor holde fast på sannheten, elske Jehovas rettferdighet, forkynne fredens evangelium og bevare en sterk tro på den frelse Jehova gir gjennom Kristus Jesus, mens vi stoler på Guds Ord og støtter oss til det. (Efeserne 6: 14—17) Husk at Gud har omsorg for oss og vil hjelpe oss til å komme seirende ut av de prøvelser og bekymringer vi vil møte i Satans tingenes ordning. Måtte vi alle gi akt på advarselen: «Vær nøkterne og våk! Deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.» Ja, «stå ham imot, faste i troen!» — 1. Peter 5: 6—9.