Paulus oppfordrer oss også til å bestrebe oss oppriktig på å «bevare åndens enhet i fredens forenende bånd». (Les Efeserne 4:1–3.) For å følge denne veiledningen må vi blant annet la oss lede av Guds ånd og la den frambringe åndens frukt i oss. Denne frukten hjelper oss til å løse konflikter vi måtte ha med andre. Den har en forenende virkning, mens kjødets gjerninger alltid har en splittende virkning.

9. Hvordan kan vi finne ut om vi «oppriktig bestreber [oss] på å bevare åndens enhet»?

⁹ Hver og én av oss må derfor spørre seg selv: «Hvor hardt går jeg inn for å ’bevare åndens enhet i fredens forenende bånd’? Hvordan reagerer jeg når det oppstår en konflikt mellom meg og en annen? Lufter jeg min misnøye for mange andre, i håp om å få støtte av dem? Forventer jeg at de eldste skal ordne opp i problemet for meg, slik at jeg selv slipper å anstrenge meg for å få et fredelig forhold til den personen igjen? Hvis jeg vet at en annen har noe imot meg, holder jeg meg da på avstand, slik at jeg ikke minner ham eller henne på problemet?» Ville vi ved å gjøre slike ting handle i harmoni med Jehovas hensikt når det gjelder det å samle alt sammen igjen i Kristus?

10, 11. (a) Hvor viktig er det at vi har fred med våre brødre? (b) Hva kan vi gjøre for å bidra til fred og åndelig velstand?

¹⁰ Jesus sa: «Hvis du da bringer din gave til alteret og du der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la din gave ligge der foran alteret og gå bort; slutt først fred med din bror, og så, når du har kommet tilbake, kan du frambære din gave. Vær rede til hurtig å forlike deg.» (Matt 5:23–25) Jakob skrev at «rettferdighets frukt får sin sæd sådd under fredelige forhold for dem som stifter fred». (Jak 3:17, 18) Vi kan derfor ikke fortsette å gjøre det som er rett og rettferdig, hvis vi ikke har fred med andre.

¹¹ Vi kan illustrere det: Det er blitt anslått at man i noen krigsherjede land hadde kunnet dyrke 35 prosent mer jord hvis innbyggerne ikke hadde trengt å bekymre seg for landminer. Når en mine eksploderer, forlater bøndene åkrene, landsbyer mister levebrødet sitt, og byer får ikke nok mat. På lignende måte blir vår åndelige vekst hindret hvis vi har personlighetstrekk som kan ødelegge freden mellom oss og våre brødre. Men når vi er raske til å tilgi og går inn for at andre skal ha det bra, skaper vi forhold som fører til virkelig åndelig velstand.