Forvandlet i sinnet og opplyst i hjertet
«Derfor, jeg sier dette og vitner om det i Herren: at dere ikke lenger skal fortsette å vandre slik som også nasjonene vandrer.» — EFESERNE 4: 17.
1. Hva gjør sinnet og hjertet for oss?
SINNET og hjertet er to av de mest fantastiske gaver menneskene har fått. De tar seg av utallige funksjoner, men er likevel unike for hvert enkelt menneske. Vår personlighet, tale og oppførsel og våre følelser og verdier er sterkt berørt av hvordan sinnet og hjertet virker.
2, 3. a) Hvordan bruker Bibelen ordene «hjerte» og «sinn»? b) Hvorfor må vi vokte både sinnet og hjertet?
2 I Bibelen sikter «hjerte» vanligvis til en persons motivasjon, følelser og innerste tanker, og «sinn» sikter gjerne til intellektet og tenkeevnen. Det ene utelukker likevel ikke det andre. Moses sa for eksempel til Israel: «Så skal du nå vite og legge deg på sinne [ta deg det til hjerte, EN] at [Jehova] er Gud.» (5. Mosebok 4: 39) Jesus sa til de skriftlærde som la onde planer mot ham: «Hvorfor tenker dere ondt i deres hjerter?» — Matteus 9: 4; Markus 2: 6, 7.
3 Dette viser at sinnet og hjertet er nær knyttet til hverandre. De påvirker hverandre, og noen ganger forsterker de hverandre ved å samarbeide i forening, men ofte fører de krig mot hverandre i kamp om herredømmet. (Matteus 22: 37; jevnfør Romerne 7: 23.) For å oppnå Jehovas gunst må vi derfor ikke bare forvisse oss om hvilken tilstand vårt sinn og vårt hjerte er i, men vi må også øve sinnet og hjertet opp til å samarbeide harmonisk, til å trekke i samme retning. Vi må være forvandlet i sinnet og opplyst i hjertet. — Salme 119: 34; Ordspråkene 3: 1.
’Slik som nasjonene vandrer’
4. Hvordan har Satan påvirket folks sinn og hjerte, og hva har det ført til?
4 Satan er en mester til å bedra og manipulere. Han vet at han må angripe folks sinn og hjerte hvis han skal få kontroll over dem. Helt fra begynnelsen av menneskenes historie har han brukt forskjellig slags list for å nå sitt mål. Resultatet er at «hele verden ligger i den ondes makt». (1. Johannes 5: 19) Satan har faktisk lykkes så godt i å påvirke verdslige menneskers hjerte og sinn at Bibelen omtaler dem som «en uredelig og vrang generasjon». (Filipperne 2: 15) Apostelen Paulus beskriver på en levende måte hjerte- og sinnstilstanden hos denne uredelige og vrange generasjon, og ordene hans tjener som en advarsel for alle oss som lever i dag. Les for eksempel Efeserne 4: 17—19, og jevnfør det med Paulus’ ord i Romerne 1: 21—24.
5. Hvorfor gav Paulus efeserne streng veiledning?
5 Vi kan forstå hvorfor Paulus brukte så sterke ord da han skrev til de kristne i Efesos, når vi tenker på at byen var beryktet for sitt moralske forfall og for hedensk avgudsdyrkelse. Selv om grekerne hadde sine berømte tenkere og filosofer, ser det ut til at grekernes opplæring gjorde mange av dem spesielt mottagelige for det som var ondt, og at deres kultur bare gjorde dem mer utspekulert i sin umoral. Paulus var dypt bekymret for sine medkristne som levde i dette miljøet. Han visste at mange av dem tidligere hadde tilhørt nasjonene og hadde «vandret . . . i samsvar med tingenes ordning i denne verden». Men nå hadde de tatt imot sannheten. Deres sinn var blitt forvandlet, og deres hjerte var blitt opplyst. Paulus ønsket framfor alt at de skulle «vandre verdig det kall som [de] ble kalt med». — Efeserne 2: 2; 4: 1.
6. Hvorfor bør vi være interessert i Paulus’ ord?
6 Det er på lignende måte i dag. Vi lever også i en verden med forvrengte normer, fordervet moral og falske religiøse skikker. Mange av oss levde en gang i samsvar med tingenes ordning i denne verden, og mange av oss må omgås verdslige mennesker dag ut og dag inn. Noen lever i hjem hvor verdens ånd er framherskende. Det er derfor svært viktig at vi forstår meningen med Paulus’ ord og drar nytte av den veiledning han gav.
Fruktesløse og formørkede sinn
7. Hva mente Paulus med uttrykket «[deres] sinns fruktesløshet»?
7 For å begrunne formaningen om at de kristne «ikke lenger skal fortsette å vandre slik som også nasjonene vandrer», nevnte Paulus først «[deres] sinns fruktesløshet». (Efeserne 4: 17) Hva vil det si? Det ordet som er oversatt med «fruktesløshet», betyr ifølge Studiebibelen «tomhet, dårskap, tøv, forfengelighet» og betegner også noe som er ’innholdsløst, unyttig, gagnløst og fåfengt’. Paulus pekte altså på at den greske og den romerske verdens ære og berømmelse kanskje kunne virke imponerende, men å jage etter dette var egentlig tomt, dåraktig og gagnløst. De som strebet etter ære og berømmelse, ville til slutt bare bli frustrert og skuffet. Det samme prinsippet gjelder i verden i dag.
8. På hvilke måter er verdens veier fruktesløse?
8 Verden har sine intellektuelle og sin åndselite som folk ser hen til for å få svar på dype spørsmål, for eksempel om livets opprinnelse, om meningen med livet og om menneskehetens skjebne. Men hva slags innsikt og veiledning kan disse gi? De forfekter ateisme, agnostisisme, evolusjonisme og en vrimmel av andre forvirrende og motstridende forestillinger og teorier som ikke er mer opplysende for folk enn det fortidens ritualer og overtro var. Mye av det som verdslige mennesker jager etter, ser ut til å bringe et visst mål av lykke og tilfredshet. Folk snakker om suksess og resultater innen vitenskap, kunst, musikk, idrett, politikk og så videre. De fryder seg over å oppnå et øyeblikks ære. Dagens historiebøker og rekordbøker er ikke desto mindre fulle av glemte helter. Alt dette er ikke annet enn tomhet, dårskap, tøv, forfengelighet og gagnløshet.
9. Hvilket fruktesløst jag vender mange seg til?
9 Mange som erkjenner at slike bestrebelser er fruktesløse, vender seg til materialisme — de skaffer seg penger og ting som kan kjøpes for penger — og gjør dette til sitt mål i livet. De er overbevist om at lykke er knyttet til rikdom, eiendeler og det å søke fornøyelser. Og de leker ikke bare med tanken på dette, men er villig til å ofre alt — helsen, familien og til og med samvittigheten. Hva blir resultatet? Istedenfor å oppnå tilfredshet har de «gjennomboret seg selv overalt med mange smerter». (1. Timoteus 6: 10) Det er ikke rart at Paulus formante sine medkristne til å slutte å vandre slik som nasjonene, som har en så fruktesløs tankegang.
10. På hvilken måte er mennesker i verden «i mørke mentalt sett»?
10 For å vise at verden ikke har noe som er verdt å misunne eller etterligne, sa Paulus videre at «de er i mørke mentalt sett». (Efeserne 4: 18) Verden har naturligvis intelligente og kunnskapsrike personer på nesten ethvert arbeidsområde. Likevel sa Paulus at de er i mørke mentalt sett. Hvorfor? Han snakket ikke om deres åndsevner. Ordet «sinn» kan også betegne sentret for menneskenes sanseoppfatning, setet for forstanden, det indre menneske. De er i mørke fordi de ikke har noe lys som leder dem i deres bestrebelser. Det kommer til uttrykk i deres uklare oppfatning av hva som er rett, og hva som er galt. Mange mener kanskje at dagens liberale oppfatning som går ut på at alt er tillatt, vitner om opplysning, men ifølge Paulus er dette egentlig en formørket tankegang. Åndelig sett famler de omkring i et totalt mørke. — Job 12: 25; 17: 12; Jesaja 5: 20; 59: 6—10; 60: 2; jevnfør Efeserne 1: 17, 18.
11. Hva er årsaken til det mentale mørke i verden?
11 Hvordan kan det ha seg at folk som er intelligente og til og med helt suverene på enkelte områder, likevel kan være i åndelig mørke? Paulus gir oss svaret i 2. Korinter 4: 4: «Denne tingenes ordnings gud har blindet de ikke-troendes sinn, for at lyset fra det herlige gode budskap om Kristus, som er Guds bilde, ikke skal skinne igjennom.» For en stor velsignelse det er at de som tar imot det herlige gode budskap, blir forvandlet i sinnet og opplyst i hjertet!
Et formørket sinn og et ufølsomt hjerte
12. På hvilken måte er verden «fremmedgjort for det liv som hører Gud til»?
12 For å hjelpe oss til enda bedre å se hvorfor vi må være forvandlet i sinnet og opplyst i hjertet, henleder Paulus vår oppmerksomhet på det faktum at verdens veier er «fremmedgjort for det liv som hører Gud til». (Efeserne 4: 18) Det er ikke det at folk ikke lenger tror på Gud, eller at de er blitt fullstendig ugudelige. En spaltist sa det på denne måten: «Istedenfor ugudelig kan vi bruke uttrykket litt gudelig. Litt gudelige mennesker ønsker å få ros og anerkjennelse for at de tror på Gud, samtidig som de gjemmer ham i et skrin og bare slipper ham ut søndag formiddag. De lar ham aldri påvirke deres politiske syn eller deres liv mellom hver søndag. [De] tror mer eller mindre på Gud, men de tror ikke at han har noe særlig å si i dagens samfunn.» Paulus sa det på følgende måte i brevet til romerne: «Enda de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, og de takket ham heller ikke.» (Romerne 1: 21) Hver dag ser vi mennesker som går gjennom livet uten overhodet å tenke på Gud. De ærer ham ikke og takker ham ikke.
13. Hva er «det liv som hører Gud til»?
13 Det er verdt å merke seg ordene «det liv som hører Gud til». De viser også hvordan et mentalt og åndelig mørke ødelegger folks sans for verdier. Det greske ordet som her er oversatt med «liv», er ikke biʹos (som slike ord som «biologi» og «biografi» kommer fra). Biʹos har betydningen livsførsel, eller levemåte. Derimot er det ordet zo·eʹ (som ordet «zoologi» er avledet av). Ifølge en bibelordbok betyr zo·eʹ «liv som prinsipp, liv i absolutt forstand, liv slik som Gud har det. . . . Dette liv er menneskene blitt fremmedgjort for på grunn av syndefallet». (Vine’s Expository Dictionary of Old and New Testament Words) Paulus sa altså at det mentale og åndelige mørke ikke bare har ledet menneskene i verden ut i kjødelig forderv, men at det også har skilt dem fra håpet om evig liv som Gud holder fram. (Galaterne 6: 8) Hvorfor? Paulus oppgav flere grunner.
14. Hva er én av grunnene til at verden er fremmedgjort for det liv som hører Gud til?
14 For det første sa han at det er slik «på grunn av den uvitenhet som er i dem». (Efeserne 4: 18) Uttrykket «som er i dem» understreker at folks uvitenhet ikke skyldes at de har manglet muligheter, men at de med vilje har avvist kunnskapen om Gud. Andre oversettelser gjengir denne delen av verset med: «deres iboende motvilje mot å kjenne Gud» (The Anchor Bible); «den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter» (Norsk Bibel). Fordi de avviser og bevisst kaster vrak på den nøyaktige kunnskapen om Gud, har de ingen forutsetning for å få det liv som Jehova holder fram for dem som viser tro på hans Sønn, som sa: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» — Johannes 17: 3; 1. Timoteus 6: 19.
15. Hva bidrar til denne verdens fremmedgjøring for det liv som hører Gud til?
15 En annen grunn til at nasjonene i sin alminnelighet er fremmedgjort for det liv som hører Gud til, er ifølge Paulus «deres hjerters ufølsomhet». (Efeserne 4: 18) «Ufølsomhet» betyr her egentlig en forherdelse, som om hjertet hadde hard hud, eller træler. Vi vet alle hvordan træler dannes. Huden er kanskje myk og følsom til å begynne med, men hvis den utsettes for en bestemt type belastning eller friksjon over tid, blir den hardere og tykkere. Den føler ikke irritasjonen lenger. På samme måte er menneskene ikke født med et hardhudet eller forherdet hjerte som automatisk gjør dem ufølsomme overfor Gud. Men fordi vi lever i verden og blir utsatt for verdens ånd, varer det ikke lenge før hjertet blir hardhudet og forherdet, hvis vi ikke beskytter det. Derfor advarte Paulus: «Vokt dere . . . for at ikke noen av dere skal bli forherdet ved syndens bedragerske makt.» (Hebreerne 3: 7—13; Salme 95: 8—10) Det er følgelig absolutt nødvendig at vi fortsetter å være forvandlet i sinnet og opplyst i hjertet.
«De har mistet all moralsk sans»
16. Hva er resultatet av verdens mentale mørke og dens fremmedgjøring for det liv som hører Gud til?
16 Paulus pekte på resultatet av dette mørket og denne fremmedgjøringen ved det han videre sa: «Ettersom de har mistet all moralsk sans, har de gitt seg over til løsaktig oppførsel, så de med griskhet gjør seg skyldig i all slags urenhet.» (Efeserne 4: 19) Uttrykket «har mistet all moralsk sans» betyr bokstavelig «har sluttet å føle smerte», moralsk smerte. Det er slik mennesker med et hardhudet, forherdet hjerte blir. Når de først slutter å føle samvittighetsnag og å ha ansvarsfølelse overfor Gud, er det ikke lenger noe som holder dem tilbake. Paulus sa derfor at de har «gitt seg over» til løsaktig oppførsel og urenhet. Det er et bevisst, overlagt skritt. I Bibelen betegner «løsaktig oppførsel» en frekk, skamløs holdning; forakt for lov og myndighet. Og «all slags urenhet» omfatter ikke bare perverse seksuelle handlinger, men også alt det forderv som blir praktisert i religionens navn, for eksempel fruktbarhetsritene som ble utført ved Artemis-templet i Efesos. Dette var noe de kristne i byen kjente godt til. — Apostlenes gjerninger 19: 27, 35.
17. Hvorfor sa Paulus at mennesker som har mistet all moralsk sans, synder «med griskhet»?
17 Som om det ikke var ille nok å gi seg hemningsløst over til løsaktig oppførsel og all slags urenhet, sier Paulus også at slike mennesker handler «med griskhet». Når mennesker som fremdeles har et visst mål av moralsk sans, begår en synd, vil de kanskje i det minste angre og anstrenge seg for ikke å gjenta handlingen. Men de som «har mistet all moralsk sans», synder «med griskhet» («uten noen gang å kunne få nok», Erik Gunnes’ oversettelse). De kaster seg inn i noe som blir en ond sirkel, og synker etter hvert helt til bunns i moralsk forderv — og tror det skal være slik. Paulus gir virkelig en god beskrivelse av «nasjonenes vilje»! — 1. Peter 4: 3, 4.
18. Hva slags bilde tegner Paulus av verdens mentale og åndelige tilstand, slik vi nå har sett?
18 Paulus avslører altså verdens sanne moralske og åndelige tilstand i de tre versene i Efeserne 4: 17—19. Han påpeker at de forestillinger og teorier som blir fremmet av verdens tenkere, er fullstendig fruktesløse, og at den hensynsløse jakten på rikdom og nytelser bare er tomhet. Han slår fast at verden på grunn av sitt mentale og åndelige mørke er i en moralsk hengemyr, og at den stadig synker dypere. Og fordi verden har valgt å leve i uvitenhet og ufølsomhet, er den blitt håpløst fremmedgjort for det liv som hører Gud til. Vi har virkelig gode grunner til ikke å fortsette å vandre slik som også nasjonene vandrer!
19. Hvilke livsviktige spørsmål gjenstår nå å drøfte?
19 Ettersom nasjonene blir fremmedgjort for Jehova Gud på grunn av sitt formørkede sinn og hjerte, hvordan kan da vi fjerne alt mørke fra vårt sinn og vårt hjerte? Ja, hva må vi gjøre for å kunne fortsette å vandre som lysets barn og beholde Guds gunst? Det skal vi drøfte i den neste artikkelen.
Kan du forklare dette?
◻ Hva var bakgrunnen for Paulus’ strenge veiledning i Efeserne 4: 17—19?
◻ Hvorfor er verdens veier fruktesløse og i mørke?
◻ Hva betyr uttrykket «fremmedgjort for det liv som hører Gud til»?
◻ Hvilke resultater bringer et formørket sinn og et ufølsomt hjerte?
[Bilder på side 9]
Efesos var beryktet for sitt moralske forfall og for avgudsdyrkelse
1. Romersk gladiator i Efesos
2. Ruiner av Artemis-templet
3. Teater i Efesos
4. Efesernes Artemis, en fruktbarhetsgudinne
[Bilde på side 10]
Hva slags innsikt kan de intellektuelle i verden tilby?
Nero
[Rettigheter]
Musei Capitolini, Roma