«Fortsett å vandre som lysets barn»
«Ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet.» — EFESERNE 4: 24.
1. Hva er tilbedere av Jehova velsignet med, og hvorfor?
JEHOVA GUD er «himmellysenes Far», og «det er slett ikke noe mørke i forening med ham». (Jakob 1: 17; 1. Johannes 1: 5) Hans Sønn, Jesus Kristus, sa om seg selv: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal slett ikke vandre i mørket, men skal eie livets lys.» (Johannes 8: 12) Sanne tilbedere av Jehova, hans Sønns etterfølgere, er derfor velsignet med opplysning — mental, moralsk og åndelig opplysning — og de ’skinner som lysspredere i verden’. — Filipperne 2: 15.
2. Hvilken kontrast mellom Guds folk og verden er blitt forutsagt?
2 For lang tid siden forutsa profeten Jesaja under inspirasjon følgende kontrast: «Se, mørke dekker jorden, det er stummende mørkt over folkene. Men over deg stråler [Jehova] fram, hans herlighet åpenbares over deg.» Det sies faktisk at alle mennesker som er fremmedgjort for Gud, er underlagt «verdensherskerne i dette mørke», deres makt og innflytelse. — Jesaja 60: 2; Efeserne 6: 12.
3. Hvorfor er vi svært interessert i den aktuelle veiledningen Paulus gav?
3 Apostelen Paulus var svært opptatt av at hans medkristne måtte fortsette å sky dette mørket. Han formante dem til ’ikke lenger å fortsette å vandre slik som også nasjonene vandrer’, men til å fortsette «å vandre som lysets barn». (Efeserne 4: 17; 5: 8) Han forklarte også hvordan de kunne lykkes i dette. Det mørke som dekker nasjonene, er blitt enda tykkere i vår tid. Verden har sunket dypere ned i en sump av moralsk og åndelig forderv. Jehovas tilbedere må kjempe en stadig hardere kamp. Vi er derfor svært interessert i hva Paulus hadde å si.
Vi må lære om Kristus
4. Hva hadde Paulus i tankene da han sa: «Dere har ikke lært at Kristus er slik»?
4 Etter at apostelen Paulus hadde beskrevet verdens fruktesløse jag og urenhet, vendte han igjen oppmerksomheten mot sine medkristne i Efesos. (Les Efeserne 4: 20, 21.) Paulus hadde forkynt og undervist i cirka tre år i denne byen, så han må ha kjent mange i menigheten personlig. (Apostlenes gjerninger 20: 31—35) Han kunne derfor si: «Dere har ikke lært at Kristus er slik.» Det var et uttrykk for at han selv visste at de kristne i Efesos ikke hadde lært en ettergivende, utvannet versjon av sannheten som tolererte de former for grove overtredelser han hadde omtalt i versene 17 til 19. Han visste at de hadde fått god og nøyaktig opplæring i den sanne kristne levemåte, i samsvar med Jesu Kristi eksempel. Derfor vandret de ikke lenger i mørke, slik nasjonene gjorde, men var lysets barn.
5. Hva er forskjellen mellom bare å «være i sannheten» og å ha sannheten i oss?
5 Hvor viktig er det ikke da å lære Kristus å kjenne på rette måte! Kan vi lære Kristus å kjenne på en gal måte? Ja, i høy grad. Tidligere, i Efeserne 4: 14, hadde Paulus advart brødrene: «Vi [skal ikke lenger] være spedbarn, kastet omkring som av bølger og ført hit og dit av enhver lærdoms vind ved menneskers knep, ved list når det gjelder å uttenke villfarelse.» Det var tydeligvis noen som hadde lært om Kristus, men som fremdeles vandret på verdens veier og til og med prøvde å overtale andre til å gjøre det samme. Hjelper dette oss til å se faren ved bare å «være i sannheten», som noen uttrykker det, i motsetning til å ha sannheten i oss? På Paulus’ tid var det noen som bare hadde en overfladisk forståelse, og de ble lett og raskt påvirket av andre. Det samme er tilfellet i dag. For å hindre dette i å skje sa Paulus videre at efeserne måtte ’høre Kristus og bli undervist ved ham’. — Efeserne 4: 21.
6. Hvordan kan vi ’høre Kristus og bli undervist ved ham’ i dag?
6 De uttrykkene Paulus brukte, å lære, å høre og å bli undervist, forteller om en lære- og undervisningsprosess, som på en skole. Vi kan naturligvis ikke høre Jesus og lære av eller bli undervist direkte av ham selv i dag. Men han leder en verdensomfattende bibelsk undervisningskampanje ved hjelp av sin «tro og kloke slave». (Matteus 24: 45—47; 28: 19, 20) Vi kan lære Kristus å kjenne på en ordentlig og nøyaktig måte hvis vi regelmessig tar til oss den åndelige føde som slave-klassen skaffer til veie i rette tid, studerer den grundig, både personlig og i menigheten, mediterer over den og praktiserer det vi lærer. La oss forvisse oss om at vi drar full nytte av alt dette, så vi med rette kan si at vi «har hørt ham og er blitt undervist ved ham».
7. Hva kan det bety at Paulus sier at «sannhet er i Jesus»?
7 Det er interessant å merke seg at Paulus etter at han har framhevet denne læreprosessen, i Efeserne 4: 21 tilføyer: «Slik som sannhet er i Jesus.» Noen bibelkommentatorer gjør oppmerksom på det faktum at Paulus sjelden brukte navnet Jesus alene i brevene sine. Ja, dette er faktisk den eneste gangen han bruker det på denne måten i brevet til efeserne. Har det noen spesiell betydning? Kanskje Paulus ville henlede oppmerksomheten på det eksempel Jesus var som menneske. Husk at Jesus en gang sa om seg selv: «Jeg er veien og sannheten og livet.» (Johannes 14: 6; Kolosserne 2: 3) Jesus sa: «Jeg er . . . sannheten» — ikke bare fordi han snakket om sannheten og underviste i den, men fordi han levde i samsvar med den og personifiserte den. Ja, sann kristendom er ikke bare et begrep, men en levemåte. Å lære Kristus å kjenne innebærer å lære å etterligne ham når det gjelder å leve i samsvar med sannheten. Innretter du livet ditt i samsvar med Jesu eksempel? Følger du hver dag nøye i hans fotspor? Bare hvis vi gjør det, kan vi fortsette å vandre som lysets barn.
’Legg av den gamle personlighet’
8. Hvilken illustrasjon brukte Paulus i Efeserne 4: 22, 24, og hvorfor passer den godt?
8 I Efeserne 4: 22—24 sier så Paulus at det er tre forskjellige skritt vi må ta for å kunne lære Kristus å kjenne og vandre som lysets barn. For det første sier han: «Dere skal legge av den gamle personlighet, som svarer til deres tidligere livsførsel, og som blir fordervet i samsvar med sine bedragerske begjær.» (Efeserne 4: 22) Uttrykkene «legge av» («ta av», Kingdom Interlinear) og «ta på» (vers 24) får oss til å tenke på det å ta av og på et klesplagg. Dette er et bilde Paulus brukte ganske ofte, og det er virkningsfullt. (Romerne 13: 12, 14; Efeserne 6: 11—17; Kolosserne 3: 8—12; 1. Tessaloniker 5: 8) Når klærne våre blir skitne eller får flekker, for eksempel under et måltid, skifter vi ved første anledning. Bør vi ikke være like opptatt av eventuelle flekker når det gjelder vår åndelige tilstand?
9. På hvilken måte legger man av den gamle personlighet?
9 Hvordan kan vi så legge av den gamle personlighet? På originalspråket står verbet «legge av» i en tid som kalles aorist. Den betegner en handling som bare blir gjort én gang eller én gang for alle. Det viser at «den gamle personlighet» («det gamle menneske», Kingdom Interlinear, NO) og vår «tidligere livsførsel» må legges av med en bestemt og besluttsom handling, gjennomført og fullstendig. Det er ikke noe vi kan somle eller nøle med hvis det skal gå oss godt. Hvorfor ikke?
10. Hvorfor må man handle bestemt og besluttsomt når det gjelder å legge av den gamle personlighet?
10 Ordene «som blir fordervet» viser at «det gamle menneske» gjennomgår en vedvarende og fremadskridende moralsk forringelse; det går fra vondt til verre. I virkeligheten er hele menneskeheten inne i en ond sirkel fordi den forkaster åndelig opplysning. Ifølge Paulus er dette et resultat av «bedragerske begjær». Kjødelige begjær er bedragerske fordi de kan virke uskyldige, mens de til sjuende og sist er ødeleggende. (Hebreerne 3: 13) Hvis vi ikke holder dem under kontroll, vil vi bringe besmittelse og død over oss selv. (Romerne 6: 21; 8: 13) Derfor må vi legge av den gamle personlighet. Vi må besluttsomt kle den helt av, på samme måte som vi tar av et gammelt, skittent klesplagg.
Vi må fornye vårt «sinns ånd»
11. Hvor må den åndelige fornyelsen begynne?
11 En som kommer seg opp av et gjørmehull, må ikke bare ta av de skitne klærne; han må også vaske seg grundig før han tar på noe nytt og rent. Det er nettopp det Paulus trakk fram som det andre skrittet vi må ta for å få åndelig opplysning: «Dere skal bli gjort nye i deres sinns drivkraft.» (Efeserne 4: 23) Tidligere, i versene 17 og 18, pekte han på at «nasjonene vandrer i sitt sinns fruktesløshet» og er «i mørke mentalt sett». Det er derfor logisk at en fornyelse må begynne i sinnet, sentret for sanseoppfatningen og forstanden. Hvordan kan vi så fornye sinnet? Paulus forklarte at det gjør vi ved å fornye vårt sinns drivkraft. Hva er denne kraften?
12. Hva er sinnets drivkraft?
12 Er ’vårt sinns drivkraft’ den hellige ånd? Nei. Uttrykket «deres sinns drivkraft» betyr bokstavelig «deres sinns ånd». Bibelen sier ikke noe sted om Guds hellige ånd at den tilhører et menneske eller en del av et menneske. Ordet «ånd» betyr egentlig «pust», men brukes også i Bibelen «for å betegne den kraft som får en person til å legge for dagen en bestemt holdning, tilbøyelighet eller følelse eller til å foreta en bestemt handling eller følge en bestemt kurs». (Insight on the Scriptures, bind 2, side 1026) Vårt «sinns ånd» er altså den kraft som aktiverer eller driver vårt sinn, vår egen mentale tilbøyelighet.
13. Hvorfor må vår mentale tilbøyelighet fornyes?
13 Vårt ufullkomne sinn er av naturen tilbøyelig til å være rettet mot fysiske, kjødelige og materialistiske interesser. (Forkynneren 7: 20; 1. Korinter 2: 14; Kolosserne 1: 21; 2: 18) Hvis noen legger av den gamle personlighet med dens dårlige vaner, men ikke forandrer sin syndige mentale tilbøyelighet, vil den før eller senere tvinge ham til å vende tilbake til det han forlot. Er det ikke det mange har erfart når de for eksempel har prøvd å slutte å røyke eller misbruke alkohol eller har forsøkt å legge av andre dårlige vaner? Hvis de ikke har anstrengt seg for å bli gjort nye i sitt sinns drivkraft, har de nesten ikke kunnet unngå å få tilbakefall. En virkelig forvandling må omfatte en fullstendig fornyelse av sinnet. — Romerne 12: 2.
14. Hvordan kan vårt sinns drivkraft bli gjort ny?
14 Hvordan kan vi så ’gjøre ny’ denne kraften, slik at den styrer sinnet vårt i riktig retning? I den greske teksten står verbet «bli gjort nye» i presens og uttrykker vedvarende handling. Vårt sinns drivkraft kan derfor gjøres ny ved at vi fortsetter å studere Guds sannhetsord og mediterer over hva det betyr. Vitenskapsmenn har funnet ut at i hjernen går informasjon i form av kodede elektriske eller kjemiske impulser fra nevron til nevron. De overføres gjennom forbindelser som kalles synapser. En bok om hjernen sier at «det dannes et slags minne ved synapsen når den kodede impulsen passerer, slik at den legger igjen sitt spesielle avtrykk». (The Brain) Neste gang den samme impulsen passerer, kjenner nervecellene den igjen og reagerer raskere. Etter hvert skaper dette en ny tankebane hos personen. Når vi fortsetter å tilegne oss sunn, åndelig informasjon, bygges det opp et nytt tankemønster hos oss, og vårt sinns drivkraft blir gjort ny. — Filipperne 4: 8.
«Ta på den nye personlighet»
15. I hvilken forstand er den nye personlighet ny?
15 Til slutt sier Paulus: «Ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet.» (Efeserne 4: 24) Ja, de kristne tar på en ny personlighet. Ordet ’ny’ sikter ikke her til ny i tid, men til ny i kvalitet. Det vil si at den ikke er ny i den forstand at den er «siste nytt». Det er en fullstendig ny, frisk personlighet som blir «skapt i samsvar med Guds vilje». I Kolosserne 3: 10 brukte Paulus et lignende språk og sa at den «blir fornyet i samsvar med bildet av Ham som skapte den». Hvordan foregår denne fornyelsen?
16. Hvorfor kan det sies at den nye personlighet blir «skapt i samsvar med Guds vilje»?
16 Jehova Gud skapte det første menneskepar, Adam og Eva, i sitt bilde. De ble utstyrt med moralske og åndelige egenskaper som skilte dem fra dyreverdenen og satte dem langt over den. (1. Mosebok 1: 26, 27) Selv om opprøret deres styrtet hele menneskeheten ut i synd og ufullkommenhet, har vi som Adams etterkommere fremdeles evnen til å legge moralske og åndelige egenskaper for dagen. Guds vilje er at de som viser tro på gjenløsningsofferet, skal kvitte seg med den gamle personlighet og få «Guds barns herlige frihet». — Romerne 6: 6; 8: 19—21; Galaterne 5: 1, 24.
17. Hvorfor er rettferdighet og lojalitet fremtredende trekk ved den nye personlighet?
17 Paulus framhever to egenskaper som kjennetegner den nye personlighet: sann rettferdighet og lojalitet. Dette understreker også at den nye personlighet blir fornyet i samsvar med bildet av Ham som skapte den. I Salme 145: 17 sies det: «Rettferdig er [Jehova] i all sin ferd og trofast [lojal, NW] i alt han gjør.» Og Åpenbaringen 16: 5 sier om Jehova: «Rettferdig er du, Den som er og som var, Den lojale.» Ja, rettferdighet og lojalitet er helt nødvendige egenskaper hvis vi skal kunne leve opp til det faktum at vi er skapt i Guds bilde og skal reflektere hans herlighet. Måtte vi være lik Sakarja, døperen Johannes’ far, som ble drevet av den hellige ånd til å prise Gud for at han har gitt sitt folk «det privilegium fryktløst å yte ham hellig tjeneste med lojalitet og rettferdighet». — Lukas 1: 74, 75.
«Fortsett å vandre som lysets barn»
18. Hvordan har Paulus hjulpet oss til å se verdens veier slik de virkelig er?
18 Etter at vi nå har drøftet Paulus’ ord i Efeserne 4: 17 til 24 i detalj, har vi mye å tenke over. I versene 17 til 19 hjelper Paulus oss til å se verdens veier slik de virkelig er. De som fremdeles er i verden, har forkastet kunnskapen om Gud og har forherdet sitt hjerte overfor ham. Dermed har de avskåret seg selv fra livets sanne kilde. Fordi de da ikke har noe sant mål i livet, er deres bestrebelser egentlig bare dårskap og tomhet. De synker stadig dypere ned i et moralsk og åndelig forderv. For en ynkelig situasjon de er i! Og for en vektig grunn dette gir oss til å være fast besluttet på å fortsette å vandre som lysets barn!
19. Hvilken oppfordring får vi til slutt av Paulus til å fortsette å vandre som lysets barn?
19 Så, i versene 20 og 21, understreker Paulus hvor viktig det er at vi tar sannheten alvorlig, slik at den ikke bare er noe vi har sluttet oss til, men at vi lever i samsvar med den, slik Jesus gjorde. Til slutt, i versene 22 til 24, formaner Paulus oss til å legge av den gamle personlighet og ta på den nye — besluttsomt, uten å nøle. Samtidig må vi fortsette å styre våre mentale tilbøyeligheter i en gagnlig, åndelig retning. Framfor alt må vi se hen til Jehova for å få hjelp til å fortsette å vandre som lysets barn. «For det er Gud som har sagt: ’La lyset skinne fram av mørket’, og han har skint på våre hjerter for å opplyse dem med den herlige kunnskap om Gud ved Kristi ansikt.» — 2. Korinter 4: 6.
Husker du?
◻ Hvordan kan vi lære Kristus å kjenne i dag?
◻ Hvorfor må den gamle personlighet besluttsomt legges av?
◻ Hva er sinnets drivkraft, og hvordan blir den gjort ny?
◻ Hvilke egenskaper kjennetegner den nye personlighet?
[Bilde på side 15]
Jesus sa: «Jeg er veien og sannheten og livet»
[Bilde på side 16]
«Legg av den gamle personlighet med dens gjerninger» — vrede, harme, ondskap, spottende tale, usømmelig snakk og løgn. — Kolosserne 3: 8, 9
[Bilde på side 17]
’Ta på den nye personlighet, som er skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet.’ — Efeserne 4: 24